LOVENDE MEN DYR: Steinar Aamdal (til høyre), skal lede de nye norske studiene av Ipilimumab. Hans avdeling for klinisk kreftforskning på Radiumhospitalet har forsket på en rekke utprøvende kreftbehandlinger. FOTO: Krister Sørbø

Ny studie: Kreftmedisin kan forlenge livet med ti år

Regjeringen ga 110 millioner til norsk studie av omstridt kreftmedisin tidligere i år. Nå viser en omfattende internasjonal studie at en av fem fortsatt levde etter syv år på medisinen.

ARTIKKELEN ER OVER SEKS ÅR GAMMEL

Medisinen, som stimulerer immunforsvaret til å angripe
kreftceller hos føflekkreft-pasienter, har vært gjenstand for debatt i Norge, på grunn av prisen:

Den koster 700.000 per behandling og forlenget levetid har vært ansett å være forholdsvis lav.

Nå viser den lengste og største oppfølgingsstudien av virkestoffet Ipilimumab, at enkelte pasienter har overlevd i opptil ti år. Studien ble lagt frem på Europeisk kreftkongress i Amsterdam 28. september.

- Det er en studie som bekrefter det vi har håpet på. Studien er en av flere som bekrefter at det var en riktig avgjørelse å gi norske pasienter tilgang til ipilimumab, sier Oddbjørn Straume, overlege ved kreftavdelingen på Haukeland Universitetssykehus.

Norge på topp i dødelighet

Norge ligger på topp på europeisk statistikk over dødelighet som følge av føflekkreft. Norske menn rammes spesielt hardt.

Ved utgangen av 2011 var det 19.309 nordmenn som hadde eller har hatt føflekkreft. 854 menn og 864 kvinner fikk diagnosen samme året, i følge Kreftregisteret.

De nye tallene viser en total median overlevelse på 9,5 måneder, og at 21 prosent fortsatt levde etter tre år. Hele 17 prosent levde etter syv år.

- Det viktig å huske at de fleste faller fra, men noen er heldige, og for disse er medisinen kjempeviktig, sier Straume.

Studien var blant annet en analyse av 12 tidligere studier. Totalt ble det analysert data fra nærmere 5000 pasienter.

Studien er ikke sponset av noen kommersielle aktører, men noen av de opprinnelige studiene er finansiert av produsentene.

Helsedirektoratet har i flere runder nektet å innlemme medisinen i nasjonale retningslinjer for behandling av føflekkreft.

- ESMO er en seriøs organisasjon, men det er ingen automatikk i at deres anbefalinger blir våre. Ny forskning er interessant, men vi utarbeider våre egne retningslinjer, sier Cecilie Daae, divisjonsdirektør for spesialisthelsetjenester ved Helsedirektoratet.

Paradigme-skifte

Professor Steinar Aamdal var til stede under den europeiske kreftkongressen og kaller behandlingen for et paradigme-skifte.

- I 35 år har vi kun hatt cellegift mot fremskreden føflekkreft, og den hadde effekt hos fem til ti prosent av pasientene med noe skrumping av svulsten, men den forlenget ikke levetiden. Den nye medisinen, som er en form for immunterapi, har snudd opp ned på behandlingen, sier Aamdal, professor og leder ved seksjon for klinisk kreftforskning ved Radiumhospitalet.

Legemiddelet gis til pasienter som har uhelbredelig føflekkreft med spredning.

Forskere kritisk til norsk studie

12. mars i år gikk helseminister Jonas Gahr Støre mot Helsedirektoratets anbefaling og gjorde medikamentet tilgjengelig for pasienter, men kun i en såkalt «fase fire»- studie.

Det ble bevilget 110 millioner til studier og behandling.

Deler av forskermiljøet har vært kritisk til at det brukes titalls millioner på studier som flere forskere mener er lite hensiktsmessig, ifølge Dagens Medisin. De mener antallet pasienter i en slik studie i Norge blir for lavt og at vi heller burde deltatt i den store europeiske studien som allerede er i gang.

- Vi ville heller brukt våre ressurser på å prøve ut helt nye behandlinger, som kanskje er enda bedre fremfor å bruke tid og krefter på et medikament som allerede er grundig testet, sier Aamdal, som skal lede helsemyndighetenes ipilimumab-studie.

- Helsedirektoratet er kjent med kritikken fra deler av fagmiljøet. Forskningsprosjektet som nå er planlagt tar sikte på å få klarhet i om det er mulig å identifisere hvem som kan ha nytte av denne behandlingen eller ikke. Vi må avvente resultatene før vi kan konkludere, sier Daae.

Håp

Resultater som ble fremlagt i Nederland viste også at en kombinasjon av ulik typer immunterapi virker enda bedre.

- Det kan revolusjonere kreftbehandlingen. Ingen forskere kunne for noen år siden ta ordet «helbredelse» i sin munn, men resultater fra langtidsoppfølgingen viser at det nå er et håp, avslutter Aamdal.

FAKTA OM STRIDEN:

* Helsedirektoratet gjorde en vurdering av Ipilimumab i begynnelsen av 2012, og anbefalte å ikke ta inn medisinen i nasjonalt handlingsprogram.

* For ett år siden konkluderte analysene til Statens legemiddelverk at medisinen ikke var kostnadseffektiv.

* I januar i år anbefalte en ekspertgruppe Helsedirektoratet å ta inn Ipilimumab og en rekke andre kostbare medisiner. Nye studier viste god effekt.

*I mars kom det endelige avslaget fra Helsedirektoratet.

* Kreftforeningen mente det var provoserende, og var helt uenig i avgjørelsen.

*Bare seks prosent av alt vi bruker på legemidler i Norge går til kreft, mens kreft står for 16 prosent av sykdomsbyrden og det er én av fire som dør, var Kreftforeningens innvending.

* Bare noen dager etter gikk helseminister mot anbefalingene fra Helsedirektoratet og Statens legemiddelverk, og uttalte at de som trenger skal få medisin nå.

* I mai i år offentliggjorde han at han bevilger 110 millioner til forskningsprosjektet.

Kilde: Helsedirektoratet, Helsedepartementet, VG

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder