DRAPSDØMT: Viggo Kristiansen mener han er uskyldig dømt. Han har hele tiden nektet enhver befatning med saken. Foto: Nygaard, Fridtjof

Viggo Kristiansens siste store sjanse

Her er punktene forsvarerne nå mener bidrar til rimelig tvil og frifinnelse.

KRISTIANSAND (VG NETT) Vinner Baneheia-dømte Viggo Kristiansen i Høyesterett blir det splitter ny bevisførsel i rettsapparatet i den tolv år gamle draps- og voldtektssaken.

  • Fridtjof Nygaard
ARTIKKELEN ER OVER ÅTTE ÅR GAMMEL

Høyesterett skal avgjøre om domstolene kan overprøve at Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker tre ganger har nektet Baneheia-dømte Viggo Kristiansen muligheten for ny rettssak.

Oslo tingrett sa også nei i september i fjor.

Høyesterett behandler anken kommende tirsdag og onsdag.

Vinner Kristiansen frem, åpner det for en ny runde i Baneheia-saken i domstolene.

- Nå vil både de prinsipielle sidene samt de nye bevisene bli lagt frem for Høyesterett. Kristiansen vil bli frikjent hvis han får sjansen til å legge fram saken i sin helhet for en domstol nå. Han vil aldri bli dømt på de bevisene som domstolene dømte ham etter for ti år siden. Det er norgeshistoriens verste justismord, sier forsvarerne Arvid Sjødin og Sigurd J. Klomsæt.

Dømt til 21 års forvaring

Viggo Kristiansen ble dømt til 21 års forvaring i Agder lagmannsrett i 2002 for voldtekt og drap på Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) i Baneheia 19. mai 2000.

Kristiansen mener han er uskyldig dømt. Han har hele tiden nektet enhver befatning med saken.

Kameraten Jan Helge Andersen ble dømt til 19 års fengsel for voldtekter og ett drap. Andersen tilsto i avhør da DNA-bevis knyttet ham til åstedet.

Her er punktene forsvarerne nå mener bidrar til rimelig tvil og frifinnelse.

** Tvil

Etter dommen i Agder lagmannsrett har ett av jurymedlemmene uttrykt tvil med hensyn til bevisvurderingen. Meddømte Andersens forklaring var hovedbeviset mot Kristiansen og forsvarerne mener domstolen blindt stolte på at alt han sa var korrekt selv om juryen kan ha vært i tvil.

- Andersen er lokket til å tilstå i en uakseptabel avhørssituasjon. Den daværende kameraten er utpekt som hovedmann, noe som ikke kan bevises at Kristiansen er, sier advokatene.

** DNA-bevisene

DNA knytter kun med hundre prosent sikkerhet Jan Helge Andersen til forbrytelsene. Det ble aldri funnet Kristiansens DNA, men en enkelt DNA komponent ble påvist, som er så generell at Kristiansen sammen med 54 prosent av Norges mannlige befolkning er av denne typen. To uavhengige laboratorier mener at beviset mot Kristiansen i 2000 ikke er holdbart og at DNA-materialet kan være forurenset. Nye analyser i 2011 påviste Jan Helge Andersens DNA-profil i materiale som ikke tidligere hadde gitt resultater. Heller ikke ved de nye analysene, denne gangen i Sverige, ble Kristiansens DNA-profil påvist.

Oslo tingrett mente i september at kommisjonen hadde foretatt riktige vurderinger og at bevisbildet ikke var endret til fordel for Kristiansen.

- Både kommisjonen og retten nekter å ta hensyn til at Englands fremste DNA-ekspertise, Forensic Science Service, og det norske laboratoriet Gena i Stavanger, sier at DNA-beviset mot Viggo er uholdbart. Konklusjonen fra det spansk laboratoriet som gjorde analysene i 2000 om at «Det var mulig» at DNA tilhørte Viggo ble presentert av Rettsmedisinsk institutt som at "det er sikkert", sier advokatene.

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker har avist at Den rettsmedisinske kommisjon trenger en ny vurdering av DNA-bevisene.

Advokatene har også krevd ofrenes klær utlevert for å undersøke dem for nye DNA-bevis elleve år etter. Kommisjonen mener det må sannsynliggjøres at de kan finne bevis for en slik vurdering blir tatt.

- De krever bevisene fremlagt før de vil gi oss verktøyet til å finne bevisene. Dagens teknologi kan fremskaffe ny bevis på gamle klær. Finner vi nytt DNA eller annet biologisk materiale fra en annen gjerningsperson er justismordet avdekket, sier advokatene.

** Gjerningsmannsprofil

Advokatene mener at en gjerningsmannsprofil fra Kripos som konkluderte med en gjerningsmann, ble bevisst holdt tilbake.

Oslo tingrett mente i september at gjerningsmannsprofilen ikke straffbart ble unndratt, siden den etter rettens mening ikke hadde noen bevismessig verdi.

- Det er et klart bevis at politiet holdt skjult at de mente drapene var begått av en person. Dette er bekreftet av våre vitner i retten, sier forsvarerne.

** Avhørene av Jan Helge Andersen

Advokatene mener at saken ikke er utredet godt nok ved på nytt å avhøre de to dømte. Retten mente kommisjonen ikke hadde begått saksbehandlingsfeil fordi nye avhør fra begge to neppe ville tilført noe som helst nytt.

- Andersen ble lokket til å tilstå, og tilsto først sine egne forbrytelser etter konfrontasjon med ugjendrivelige bevis på drap og voldtekt. Dette svekker hans troverdighet. Avhørsmetodene som ble brukt både var og er i strid med norsk lov, sier de.

** Bevisdestruksjon og dokumentunndragelse.

Advokatene mener politiet destruerte tekniske bevis som dermed ikke er mulig å etterprøve. Retten mente at destruerte bevis ikke er nye bevis som kan føre til gjenopptagelse.

- Domstolens konklusjon neglisjerer en åpenbar og kritikkverdig svikt hos politiet, sier forsvarerne.

Kristiansens forsvarere mener også politiet har holdt tilbake dokumenter som kunne gitt et annet bevisbilde enn den redigerte versjonen som ble lagt fram for forsvarerne den gang og i domstolene.

** Mobiltelefonbeviset.

Kristiansen mottok før, under og etter forbrytelsene tekstmeldinger til sin mobiltelefon som ekspertene i retten var i strid om. Striden sto om åstedet hadde dekning på basestasjonen EgA som Kristiansen fikk meldingene inn over.

** Kun en drapsmann

Klomsæt og Sjødin mener i anken at tingretten begikk saksbehandlingsfeil og heller ikke vurderte angivelige bevis for at Kristiansen er uskyldig.

Advokatene mener at det bare var Jan Helge Andersen som gjennomførte drapene og at han snakket Kristiansen inn i saken for å fjerne skyld fram ham selv.

- Kommisjonen og tingretten har neglisjert dokumentasjon fra sakkyndige som viser at det er begått faglige feil.

Prinspiell juss

Regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs skal prosedere saken for Staten i Høyesterett.

- Det er ren prinsipiell juss for å avgjøre om og hvordan domstolene kan overprøve et vedtak gjort av Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker. Høyesterett skal også avgjøre om det er mulighet for full bevisførsel. Vinner Viggo Kristiansen frem betyr det full ny runde med bevisførsel i Baneheia-saken i tingretten. Vinner staten går saken tilbake til lagmannsretten for overprøvelse av tingrettens dom, sier Fagernæs.

I Oslo tingrett i september mente Regjeringsadvokaten at det vil rokke ved selve grunnlaget for opprettelsen av Gjenopptakelseskommisjonen i 2004 dersom det ordinære domstolssystemet skal kunne overprøve kommisjonens avgjørelser. Hensikten med kommisjonen var å unngå at domstolene som hadde dømt en person, skulle behandle et spørsmål om gjenopptakelse.

Rettssaken er den første i sitt slag. Det er første gang noen har gått til sak for å forsøke å overprøve om det var uriktig å nekte gjenåpning.

LES OGSÅ: Påstår DNA-bevis utelukker Viggo Kristiansen som Baneheia-drapsmann

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder