MELDING: Justisminister Grete Faremo og statsminister Jens Stoltenberg presenterte onsdag regjeringens plan for å styrke terrorberedskapen. Foto: Scanpix

Slik vil regjeringen styrke terrorberedskapen

Faremo: Vi svarer på alle anbefalingene fra kommisjonen

Regjeringen øker bevilgningene til nye beredskapstiltak med 109 millioner kroner.

ARTIKKELEN ER OVER SEKS ÅR GAMMEL

Statsminister Jens Stoltenberg og justisminister Grete Faremo presenterte onsdag en melding om terrorberedskapen i Norge. Meldingen kommer i kjølvannet av den knusende rapporten fra Gjørv-kommisjonen etter terrorangrepet 22. juli 2011.

BAKGRUNN: Knusende dom over beredskapen

Kommisjonen konkluderte med at angrepet på regjeringskvartalet kunne vært forhindret, og at myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. En raskere politiaksjon var reelt mulig, fastslo kommisjonen.

I rapporten kom kommisjonen med 31 konkrete anbefalinger for å møte svakhetene som ble avdekket under 22-juli-angrepene. Justisministeren mener meldingen svarer på alle anbefalingene fra kommisjonen.

- Dette er en heltheltlig plan, kombinert med en rekke konkrete tiltak, sier Faremo.

MELDINGEN: Her er hele meldingen fra regjeringen

Ti konkrete tiltak

I meldingen legger regjeringen frem ti konkrete forslag til å styrke beredskapen.

* Etablere en nasjonal politioperativ sentral for å styrke politiets evne til å koordinere responsen ved kriser og større hendelser.

* Styrke og oppbemanne politiets utrykningsenheter i distriktene.

* Øke trening for politiet øremerket til å håndtere «skyting pågår»-situasjoner.

* Etablere minimumsbemanning for alle politiets operasjonssentraler og kreve spesialutdanning for alle som jobber på sentralene.

* Skaffe nye nettbrett til politiets patruljebiler med direkte tilgang til politiets IT-systemer. Flere oppdrag kan dermed løses direkte fra patruljebilene.

* Sørge for at frivillige får utstyr og tilgang til Nødnett og kan kommunisere med nødetatene ved redningsaksjoner.

* Styrke PSTs arbeid ved å etablere kontraterrorsenter, foreslå tilgang til forvaltningsregistre og legge bedre til rette for å utveksle informasjon med andre offentlige etater.

* Innføre gradert samband for krisekommunikasjon i departementene.

* Etablere helikopterberedskap i Nord-Norge slik at politiets styrker kan fraktes med Forsvarets helikoptre i krisesituasjoner.

* Innføre strengere regulering av og kontroll med bombekjemikalier, og forby privatpersoner tilgang til en rekke slike stoffer.

- Norge er et trygt land. Det er denne tryggheten terroren angriper. Vi vil ikke finne oss i det. Derfor vil vi gjøre det vi kan for å beholde Norge som et trygt land, sier statsminister Jens Stoltenberg.

Han understreker at økt beredskap ikke skal gå på bekostning av de verdiene vi har lært å sette pris på.

Mer penger

I tillegg til de overordnede tiltakene varsler regjeringen en økning i bevilgningene til nye beredskapstiltak med 109 millioner kroner.

- Regjeringen er opptatt av at man ikke må vente på at forslagene som nå blir fremmet, blir gjennomført i senere budsjetter. Derfor kommer regjeringen med økte bevilgninger for inneværende år. Derfor legger regjeringen mer penger på bordet allerede nå, sier Stoltenberg.

Her er moen av bevilgningene:

* Politiets sikkerhetstjeneste styrker med 11,5 millioner kroner.

* Det bevilges 12 millioner kroner til gradert kommunikasjonsnett i departementene.

* Det bevilges ti millioner til nettbrett i politibilene.

* Nødnett til frivillige organisasjoner - 5,2 millioner kroner.

* Treningstid for innsatspersonell økes fra 40 til 48 timer.

* Antall innsatspersonell økes med 400 - til 1200.

- Regjeringens strategi bygger på ideen om et godt fungerende samvirke: Vi skal ha mest mulig ut av samfunnets samlede beredskapsressurser, slik at helheten blir større enn summen av delene. Likevel er det umulig å forberede seg så godt at vi unngår enhver krise. Total trygghet er verken mulig eller ønskelig, sier Faremo.

Flere tiltak

Én av anbefalingene fra kommisjonen var at det må innføres gradert samband og rutiner for rask informasjonsflyt til, fra og mellom departementene og deres underliggende organer, også under kriser.

- Dette er en helt konkret anbefaling som er en av mange vi nå svarer på. Jeg er svært opptatt av hvordan vi håndterer vår lederrolle ved sivile kriser. Muligheten til å kommunisere viktig gradert informasjon er helt nødvendig. Da må vi ha nye løsninger for dette, sier Faremo.

BAKGRUNN: Slik skal politiet bli bedre

Justisministeren sier at regjeringen allerede har satt i verk flere tiltak. Blant annet er det opprettet et døgnbemannet, sivilt situasjonssenter i Justis- og beredskapsdepartementet.

- Vi har også etablert en fastere struktur, helt fra regjeringens sikkerhetsutvalg, kriseutvalget og til departementene, sier Faremo.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder