Produsenter farger laksen rød

Her er fargeviften til produsentene

Oppdrettslaks er blass i fargen, men produsentene tilsetter stoffer som gjør den rød og attraktiv for deg som kunde.

For å bestemme fargen på oppdrettslaksen bruker oppdrettsnæringen en såkalt SalmoFan - ikke ulik det tradisjonelle fargekartet som brukes til å bestemme malingsfargen på hus og hytter.

Med fargeviften kan oppdretterne selv finne ut hvilken farge laksen skal ha før den slaktes og legges ut for salg til norske- og utenlandske forbrukere.

- Man kan styre fargen med SalmoFan. Fargestoffet som tilsettes fôret til oppdrettslaksen er det samme som villaksen får i seg. Forskjellen er at fargen i oppdrettslaksen er fremstilt industrielt, sier kommunikasjonsdirektør Are Kvistad i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL).

VG har den siste uken satt fokus på den stadig større oppdrettsindustrien i Norge. Her til lands startet lakseoppdretten på 70-tallet, og siden 1998 har Norge alene tredoblet produksjonen fra 362.000 tonn til 1.183.000 tonn i 2012.

Bakgrunnen for fargingen, er at all laks opprinnelig er hvit og grå i kjøttet.

Syntetisk reke

Villaksen får rødfargen gjennom reker og andre krepsdyr i havet, mens oppdrettslaksen er nødt til å få denne fargetilsettingen kunstig, gjennom fargestoffet astaxanthin. Det tilsettes fôret oppdrettslaksen får.

I løpet av relativt kort tid går oppdrettslaksen fra å være grå til rosa/rød. Hvor rød avhenger av hvor mye astaxanthin som tilsettes i fôret.

Direktør for helse og kvalitet i FHL, Henrik Stenwig, sier astaxanthin er industrielt fremstilt, med samme kjemiske form som naturlig astaxanthin i krepsdyr.

Stenwig forteller at det er forbrukerens forventninger til laksens naturlige farge som er hovedgrunnen til at oppdrettslaksen mates med fargestoffer.

- Folk foretrekker en rød laksefisk fremfor en gråere. Fargen kommer fra en antioksidant som har en viktig funksjon for laksen og som dekker laksens behov for vitamin A, sier han.

Forskningsdirektør for fiskeernæring på Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Bente Torstensen, sier at oppdrettsnæringen prøvde å bruke reker som astaxanthinkilde i fôret til laksen i begynnelsen, men at dette ikke viste seg å være effektivt nok.

Innenfor regelverk

- For å passe på at laksen hadde den naturlige fargen, så ble derfor astaxanthin syntetisk fremstilt, sier Torstensen.

- Så fisken blir rødere, desto mer astaxanthin oppdretterne har i fôret?

- Ja, det stemmer. Har du lite astaxanthin, så får du en lysere farge. Men det er ikke lov å tilsette mer enn 80 mg per kilo fôr, sier forskningsdirektøren.

Analyser foretatt av NIFES viser en variasjon mellom 50 og 72 mg astaxanthin per kg fôr i norske oppdrettsanlegg.

Torstensen forteller at grenseverdien for bruk av stoffet er strengt regulert etter EUs regelverk, som også Norge følger.

- Dette for å sikre at det er trygt for folk som spiser fisken, fisken selv, oppdretterne som fôrer fisken og for miljøet, sier Torstensen.

Smaker likt

- Har stoffet noe å si for smaken på oppdrettslaksen?

- Nei, det er kun fargen som reguleres - ikke smaken. Kundene forventer at laks og ørret skal ha sine naturlige farger.

På oppdrettsnæringens mye brukte SalmoFan ligger fargeverdiene fra lysrosa på nivå 20 til mer mørkerødt på 34.

Torstensen forklarer at fargenivåene er laget for å treffe ulike kundegrupper.

- Det er kundepreferanser. Noen vil ha mer rød fisk enn andre igjen, sier hun.

DSM er et globalt forskningsselskap innenfor blant annet helse og ernæring. Selskapet lager stoffet astaxanthin og oppdrettsbransjens fargevifte, SalmoFan.

Firmaets globale talsperson, Alex Filz, sier til VG at fargen ikke er hovedårsaken til at selskapet produserer fargestoff til oppdrettslaks.

- Fargen er viktig for kunden. Men for oss er det sekundært. For oss er fiskens helseaspekt og dens tilgang til antioksidant viktigere, sier han.

Ulik kultur

- Er det sånn at forskjellige land vil ha forskjellige farger på laksen?

- Ja, det stemmer. I nordligere deler av verden, så vil de ha en mørkere farge enn i for eksempel Japan. Det er nok kulturbetinget. Jeg har ikke noe fasitsvar. Men forskjellige kulturer har forskjellige meninger om hvordan mat skal se ut, sier Filz.