PST: Antall fremmedkrigere er høyere enn kjent

Mener Norge må være forberedt på et terrorangrep

Frykter også spionasje fra Russland

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vet om drøyt 70 personer som har reist fra Norge til Syria og Irak for å kjempe. Men mørketallene antas å være betydelige.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

– Vi antar at det reelle tallet er vesentlig høyere, og tallet fortsetter å stige, sa PST-sjef Benedicte Bjørnland da hun holdt tale i Oslo Militære Samfund mandag.

Tallet på drepte og returnerte stiger også, men saktere, tilføyde hun.

- Vi må være forbredt på terrorforsøk

Om lag 15 personer er drept i kampene, mens om lag 25 så langt har returnert til Norge.

– Igjen er det rimelig å anta at her er det mørketall som skjuler det reelle tallet, sa Bjørnland.

Ifølge PST-sjefen reiser også etnisk norske konvertitter i økende grad til Syria og Irak for å kjempe for Den islamske staten (IS), selv om overvekten er personer med annen etnisk bakgrunn enn norsk.

Erfaringene fremmedkrigerne har med seg fra krigen senker terskelen for voldsbruk når de kommer hjem, påpeker Bjørnland, som understreker at likesinnede som ikke reiser, også kan utgjøre en trussel.

Videre var hun klar på at PST fremdeles anser ekstrem islamisme som den største trusselen mot Norge. Hun viste blant annet til at ekstreme islamister står bak en rekke terrorangrep mot andre land det siste året, deriblant i Frankrike.
– Økningen er påtagende og bekymringsfull. Vi må være forberedt på at nye terrorangrep blir forsøkt gjennomført, også i Norge, sa Bjørnland.

Frykter spionasje fra Russland

Når det gjelder etterretning fra andre stater viser PST-sjefen til at Kina og Russland er de to statene som Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med.

Samtidig er det de som har desidert størst kapasitet når det gjelder spionasje, noe også E-tjenesten var klare på da de i februar la frem sin ugraderte rapport.

PST mener Russland har det største skadepotensialet når det gjelder norske interesser.

– Vi registrerer at russisk etterretningstjenester søker informasjon om norsk forsvar, sikkerhet og beredskap. De søker også informasjon om Norges og NATOs militære kapasiteter, planer og strategier. En slik innsikt kan styrke Russland både militært og politisk, sier Bjørnland.

Hun gjentok også advarselen om at det norske samfunnet og næringslivet er utsatt for spionasje.

– Russisk etterretning gjør seg særlig gjeldende. Vi har sett at den har endret noe fokus knyttet særlig til olje- og gassmarkedet, norske energileveranser, etter krisen i Ukraina.

Kilde: VG/NTB

Se hele foredraget her:

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder