Tørken i Sør-Norge får alvorlige konsekvenser for bøndene. Bonde Lars Halvor Stokstad på Kløfta driver med korn, melk og kjøtt. Kornavlingen er kjørt, og han vil få under det halve av normal avling i år.
Tørken i Sør-Norge får alvorlige konsekvenser for bøndene. Bonde Lars Halvor Stokstad på Kløfta driver med korn, melk og kjøtt. Kornavlingen er kjørt, og han vil få under det halve av normal avling i år. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Forsker: Ekstremtørken vil komme igjen – og oftere

INNENRIKS

Den verste tørkesommeren siden 1947 har rammet bønder over hele Sør-Norge. – Dette vil skje igjen, og det vil skje oftere, sier landbruksforsker.

  • NTB
Publisert: Oppdatert: 17.07.18 16:08

– Vi vil se mer avlingsskader, men av varierende grunner, sier Reidar Almås, seniorforsker og doktor philos ved det nasjonale forskningssenteret Ruralis.

Klimaendringer og global oppvarming gjør at været i årene som kommer, blir mer skiftende. I år opplever bøndene tørke, mens det i fjor var styrtregn og flom som ødela avlinger. Slik vil det fortsette i årene som kommer, ifølge Almås.

Dale besøker bønder

Landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) understreker at det ikke er fare for matvaresikkerheten i Norge, men sier tørken er alvorlig for bøndene som er rammet.

Torsdag skal han besøke tørkerammede bønder i Vestfold, og han har kontakt med Bondelaget nesten daglig om situasjonen.

Dale er tydelig på at det må gjøres mer for å sørge for at norsk landbruk bedre kan håndtere situasjoner som oppstår som følge av ekstremvær.

Forsker Almås mener det er viktig å begrense klimautslipp, men at regjeringen også må ta kortsiktige grep.

– Bønder med avlingssvikt kan ende med konkurs. Det gjør at dagens erstatningsordning er for svak. Det vil bli behov for tilleggsbevilgninger, sier han.

Reservelagrene tomme

Landbruksministeren vil ikke kommentere enkeltordninger, men sier jordbruksavtalen tar høyde for at bøndene kan få hjelp til å få i gang produksjonen igjen etter situasjoner som tørken.

Han erkjenner imidlertid at Norge overfor en spesiell situasjon i år.

Til enhver tid er det et reservelager av såkorn i Norge, som kan brukes for å få opp produksjonen etter situasjoner som tørke, flom og lignende. Nå er kornlagrene imidlertid brukt opp etter flommene som herjet på Vestlandet i 2017.

Dale mener likevel det ikke er grunn til bekymring.

– Dette er et ekstremår vi ikke har sett maken til siden 1947. Normalt sett er det mulig å samle opp såkornet vi trenger i beredskap i løpet av ett år. Spørsmålet er om vi skal ha et større beredskapslager, og det er en diskusjon vi må ta, sier Dale.

Vurderingen skal tas i samråd med de andre nordiske landene.

Naivt av rike nordmenn

Landbruksministeren sier handelsavtaler med andre land er en av de viktigste beredskapsfunksjonene for Norge og gjør at vi ikke kommer til å ha for lite mat.

Ola Hedstein, administrerende direktør i interesseorganisasjonen Norsk landbrukssamvirke, setter spørsmålstegn ved om det er forsvarlig å være så avhengig av andre land.

– Jeg tror det er naivt å ta for gitt at rike nordmenn alltid får kjøpt det vi trenger av andre, sier han.

I Norge er om lag 60 prosent av maten vi spiser, importert, sier Hedstein, som mener dette gjør det norske samfunnet mer sårbart.

– Matvaresikkerheten er ikke umiddelbart truet, men situasjonen er en voksende trussel som har blitt så reell at den må tas på alvor, sier Hedstein.

Landbruksminister Jon Georg Dale sier høyest mulig matproduksjon i Norge er regjeringens mål, men at det ikke er realistisk at Norge skal være selvforsynte med mat.

– Vi har ikke arealer nok til det. Man kan si kan at det er naivt, men det åpne handelsmarkedet er den viktigste måten vi kan sørge for forsyningssikkerhet på, sier Dale.

Her kan du lese mer om