Forsker om høyreekstrem terror: – Er som å finne en nål i en høystakk

Mens det høyreekstreme miljøet i Norge er lite, er det høyreradikale miljøet stort. Det er få som vil ty til vold, men disse er vanskelige å skille ut på forhånd, mener ekstremismeforsker.

Ingen av de pågrepne etter terrorangrepet mot to moskeer i Christchurch, New Zealand, fredag, der 49 mennesker er bekreftet døde, skal ha vært registrert av etterretningstjenesten i forkant av angrepet.

At høyreekstreme er vanskelige å identifisere før de tyr til voldshandlinger, er noe som går igjen over landegrensene, ifølge Lars Erik Berntzen, postdoktor ved C-REX Senter for ekstremismeforskning på Universitetet i Oslo.

– Det som gjør høyreekstrem terror så vanskelig å kunne forutse, er at det er såpass få som bikker over og tyr til vold. I Norge er det høyreekstreme miljøet er lite. Samtidig et er mange som kommer på nettet og skriver saker som kan gjøre at de havner i politiet eller etterretningstjenestens søkelys, men det er som å finne en nål i en høystakk, sier han.

– Det er ikke gitt at en person forfekter voldelige ideer og tanker før de begår en handling.

Blander ideologier

Én australsk høyreekstrem mann er pågrepet og siktet for drap etter terroren i New Zealand. Politiet undersøker om to andre pågrepne har tilknytning til saken. I det som skal være et manifest delt på nett, skriver den siktede mannen at han har planlagt angrepet i to år, og er inspirert av Anders Behring Breivik.

PST hadde heller ingen indikasjoner på at Breivik ville begå terror før han ble pågrepet på Utøya i 2011.

– Det er få høyreekstreme som forfekter vold i Norge. Man har en militant gruppering av nynazister. Men denne australske mannen, Breivik og andre, er mer hybride: De plukker opp deler av ideene i det bredere antiislamske aktivist-miljøet. Og saker fra andre, mer klassisk høyreekstreme miljøer, sier Berntzen.

Han påpeker at det finnes et stort høyreradikalt miljø som ikke forfekter vold. Men de som har begått terror, henter inspirasjon fra flere steder.

– Det er egentlig det som er nøkkelen her: Det høyreekstreme miljøet er transnasjonalt. Mange av aktørene som begår vold har svak eller ingen sosial tilknytning til større grupper, og henter inspirasjon ulike personer over landegrensene.

Journalist og forfatter Øyvind Strømmen, som har kartlagt kontrajihadistiske og høyreekstreme miljøer på nett, er inne på noe av det samme:

– Manifestet til den antatte gjerningsmannen i New Zealand, bærer preg av ulike høyreekstreme ideologier. Han har helt konkret referert til Breivik, og refererer også til den britiske fascistlederen Oswald Mosley. Det ser også ut til å være inspirasjon fra den identitære bevegelsen som mener det foregår en stor folkeutskiftning. Så det er flere ting som blir vevd i hop.

– Ubehagelig gjenkjennelig i Norge

Strømmen sier terrorangrepet nok en gang viser at det finnes et voldspotensial i høyreekstrem ideologi.

– Vi ser et høyreekstremt terrorangrep, og det han forfekter i det såkalte manifestet er referanser til ting som i Norge er ubehagelig gjenkjennelig, sier han.

– Det er ikke vanntette skott idémessig mellom det høyreekstreme og høyreradikale miljøet.

Han viser til at det har vært vekst i nynazistmiljøet i Norge, og samtidig finnes identitære og antimuslimske miljøer som ikke er ekstreme i den forstand at man forsvarer voldsbruk.

– I det høyreradikale miljøet i Norge finnes det folk som snakker i store bokstaver om borgerkrig, landssvikere og at man må brenne ned moskeene. Det er jo det denne mannen har tatt på alvor.

Viser det seg at det er flere gjerningspersoner i New Zealand, vil angrepet være mer unikt og reise nye spørsmål, påpeker Strømmen.

Han mener PST gjør klokt i å ha uttrykt en viss bekymring for det høyreekstreme miljøet i Norge, selv om potensialet for voldsbruk kan være av en annen karakter enn terrorangrepet i New Zealand.

PST undersøkte 109 høyreekstreme

PST har kartlagt et utvalg av 109 personer de bekymrer seg for om aksepterer eller er villige til å begå vold i Norge. Dette er deres viktigste funn:

• Det er et voldspotensial i de høyreekstreme miljøene i Norge
  
• 83 prosent av dem som er undersøkt, har begått kriminalitet. Mange har begått voldsrelaterte lovbrudd, inkludert vold som er politisk/rasistisk motivert.
  
• Over halvparten står utenfor arbeidslivet. Mange har problemer knyttet til rus og tilpasningsproblemer, psykiske lidelser og utviklingsproblemer. Slike sårbarheter går også igjen blant personer i islamistiske miljøer.
  
• Eldre personer radikaliseres i større grad enn tidligere, særlig til den innvandrings- og islamfiendtlige høyreekstremismen.
  
• Majoriteten er bosatt på Østlandet, men kun et mindretall i Oslo.
  
• Fysisk aktivisme og aktivisme på nettet er viktige arenaer for høyreekstrem virksomhet. Det kan på den ene siden bidra både til å få ut frustrasjon uten voldsbruk, men på den andre siden ha en inspirerende effekt.
  
• 37 prosent karakteriseres som radikalisatorer, som radikaliserer andre. De er noe mer ressurssterke og mindre sårbare enn de som blir radikalisert.

Flere radikale enn ekstreme

Historieprofessor Øystein Sørensen påpeker at PST forholder seg til en definisjon på ekstremisme der de ser på personer som virker villige til å begå vold – og at det er det de må gjøre når de skal jobbe for å forhindre dette.

Men han mener ekstreme ideer er mer utbredt i Norge.

– Den klassiske voldelige høyreekstremismen i Norge er nynazismen. Den finnes fortsatt, særlig rundt Den nordiske motstandsbevegelsen som har tilknytning til Sverige, der nynazismen er større og sterkere, sier han.

Samtidig ser han at det finnes flere høyreradikale i som sverger til ekstreme konspirasjonsteorier.

– Det at man er imot masseinnvandring av muslimer i Europa betyr ikke at man vil være voldelig. Men det er en konspirasjonsteori om at en politiske elite som tillater innvandring ikke bare er naive, men onde og bevisst undergraver og ødelegger samfunnet vårt. Det er selvfølgelig en mer tilspisset og radikal posisjon.

– Noen av disse kan gå et skritt videre og bli revolusjonære og mene at hele det politiske systemet er sykt og må avskaffes i en revolusjon og erstattes av noe helt annet. Og noen få av dem, kan mene at voldsbruk og terror er måten å gjøre det på. De som PST er opptatte av er de som er voldsberedte. Og det er nok personer både med nynazistiske holdninger, og noen med disse meningene.

Sørensen viser til at Breiviks tro på slike konspirasjonsteorier, da han begikk terror på norsk jord. Men etter å ha blitt avvist av mange som sympatiserte med lignende ideer, har endret sitt tankegodt mot mer klassisk nynazisme i fengselet, påpeker han.