KOORDINERT: Flere tjenester måtte samkjøre krefter for å få bukt med skogbrannene under tørkesommeren 2018. Dette bildet er fra Lommedalen i mai. Foto: Trond Solberg, VG

Hovedredningssentralen vil ikke ha ansvar for skogbrannhelikopter

Skogbrannhåndtering i fjor sommer tok så mye ressurser fra søk- og redningstjenesten at Hovedredningssentralen nå ber om en ny løsning.

– Sesongen 2018 hadde mye skogbrann, og vi ser ikke bort ifra at det kan bli slik i 2019 også, at det kan gjenta seg, sier fungerende avdelingsdirektør Ståle Jamtli i Hovedredningssentralen (HRS) Sør-Norge til VG.

Primæroppgaven til HRS er å drive søk og redning, men når brannvesenet vurderer at det trengs helikopter i skogbrannslokking, skal det koordineres gjennom HRS Sør-Norge.

– HRS ønsker ikke at skogbrann skal ta fokus bort fra SAR-hendelser (søk- og redningshendelser, journ.anm.), men både antall oppdrag og telefonsamtaler i 2018 kom opp på et nivå der det ble rapportert å kunne medføre uønskede situasjoner, skriver HRS-leder i Sør-Norge, Hans Vik, i et brev til DSB.

OVERSIKT: I operasjonsrommet til Hovedredningssentralen Sør-Norge holder de oversikt over pågående hendelser. I juli 2018 var det registrert flere enn 1000 redningshendelser, det blir over 30 hendelser per døgn. Foto: Hovedredningssentralen Sør-Norge

I brevet ønsker HRS Sør-Norge følgende tre punkter avklart:

  • Med dagens bemanning er det ikke nok ressurser til å håndtere både søk og redning og skogbrann. Derfor vil de ha avklart hvorvidt HRS Sør-Norge bør få flere midler slik at de kan drifte skogbrannordningen eller om oppgaven skal overføres til en annen døgnbemannet tjeneste.
  • I fjor sommer bisto HRS Sør-Norge sjelden med operativ støtte, men logget og tok imot dokumentasjon. Derfor ønsker de avklaring på hvorvidt de fortsatt skal ha en operativ oppgave for utførelsen av slukking med skogbrannhelikopter.
  • HRS har ikke brannfaglig kompetanse som gjør at de er i stand å prioritere dersom det er flere skogbranner som trenger helikopterressurser samtidig. De mener derfor at rollen som koordinator ikke bør ligge hos vaktpersonellet deres.

De foreslår at DSB, Brannvesenet og helikopterselskapet skal håndtere koordineringen.

– Basert på at vi ikke kan påregne at bemanningen ved HRS øker i løpet av inneværende år, ønsker HRS at vår rolle i helikopterbistand til skogbrann bør overføres annen aktør før sommeren 2019, avsluttes brevet med.

ØNSKER LØSNING: Fungerende avdelingsdirektør Ståle Jamtli i Hovedredningssentralen. Foto: Privat

– For få til å sikre håndtering

Fungerende avdelingsdirektør Jamtli i HRS sier at de har vært i dialog med DSB om dette siden i fjor sommer. Brevet VG har fått innsyn i svarer på DSBs forespørsel om oversikt over situasjonen og forslag til løsning.

– Vi ønsker en løsning for å lette situasjonen, sier Jamtli til VG.

Avdelingsdirektøren forklarer at de har en minimumsbemanning på to personer på vakt til enhver tid. De siste årene har de sett en stor økning i redningshendelser, spesielt på sommeren, og har økt bemanningen til tre personer på dag og kveld.

– Det er minimum bemanning for å ta unna redningshendelsene. Når du får en skogbrannsommer i tillegg, og må ta den oppgaven, er vi rett og slett for få til å sikre at vi kan håndtere alle hendelsene på en god måte.

Jamtli sier at de ikke ser bort ifra at det kan komme en ny tørke- og skogbrannsesong slik den i 2018.

– For å være litt i forkant ønsker vi en avklaring på hvordan dette skal håndteres. Hvis det blir like mye som i fjor, ser vi at vi ikke har ressurser til å håndtere det på en god måte.

Vil se på løsninger

I en e-post til VG skriver Cecilie Daae, direktør i Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap at de har mottatt brevet fra HRS.

– Vi skal gjøre vårt for at Norge har en god skogbrannberedskap, inkludert døgnbemannet koordinering av skogbrannhelikoptrene, også i fremtiden. Vi vil nå se på løsninger som vi må få komme tilbake til.

De legger til at sommeren 2018 hadde rekordmange skogbranner.

– Takket være god koordinering og innsats fra en rekke aktører – inkludert Hovedredningssentralen i Sør-Norge – ble samtlige slukket på en god og effektiv måte. Det var en tøff periode for alle involverte, og ressursene ble strukket langt, skriver Daae.

VENTER MER EKSTREMT VÆR: Klimaforsker Knut G. Alfsen ved CICERO sier at sannsynligheten for tørkesomre øker med økende global oppvarming. Foto: Tore Kristiansen, VG

Økende sannsynlighet for tørkesomre

Klimaforsker Knut H. Alfsen ved CICERO sier at det er trolig at man oftere vil se tørkesomre slik man hadde i 2018.

– Som alltid er det jo naturlige variasjoner. Man får ikke en tørkesommer som i fjor hvert år, men sannsynligheten for det øker med økende global oppvarming.

Han viser til at det er en utvikling man har sett globalt, og peker på både vestkysten av Nord-Amerika og Australia ble hardt rammet av skogbranner i 2018.

– Er vi nødt til å omorganisere beredskapen i Norge for å møte klimaendringene?

– Ja, styrkeberedskapen må endres. Det er en del av de tilpasningstiltak vi må gjennomføre, særlig med tanke på skogbranner og flom.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder