Livet etter Orderud-dommen: Dette gjør de i dag

To ønsker å leve en anonym tilværelse, mens de to andre kjemper for å få gjenopptatt dommen for medvirkning til trippeldrap. Hvordan går man videre med en så alvorlig domfellelse bak seg?

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

– Jeg har ikke hatt noen negative opplevelser. Føler bare jeg har blitt tatt godt imot, egentlig. Ingen sier noe. Det er ingen steder jeg ikke føler jeg kan bevege meg.

Slik beskriver Per Orderud hvordan livet etter å ha blitt løslatt fra soning har vært. I et lengre intervju med VG har han fortalt at han opplever at hverdagen er «nesten som før», og at det har gått overraskende bra å vende tilbake til gården.

ALT OM TRIPPELDRAPET: Sporene, aktørene og åstedet

les også

Veronica Orderud om den avslørende dagboken: – Ble satt i fryktelig dårlig lys

Også hans fraskilte kone, Veronica Orderud, forteller at hun opplever få negative tilbakemeldinger fra samfunnet rundt seg etter at hun ble løslatt i 2015, selv om hun mener at trippeldrapsdommen gir dem et stigma.

De to ble sammen med Kristin Kirkemo og Lars Grønnerød i 2002 dømt til fengselsstraffer på mellom 16 og 21 år for medvirkning til trippeldrap.

DREPT: Marie og Kristian Orderud ble sammen med deres datter Anne Orderud Paust funnet drept på Orderud gård våren 1999. Foto: Privat

I dag har de fire sonet ferdig de lange fengselsstraffene de ble idømt den gang. Men blir man noen gang helt fri? Hvordan går man videre med en så alvorlig dom bak seg?

– Vanskelig å tilgi

les også

Dette møtte politiet i kårboligen

Kriminologiprofessor Thomas Ugelvik ved Universitetet i Oslo mener at det man er dømt for ofte vil ha betydning for hvordan man blir mottatt i samfunnet etter endt soning.

– Jeg tror det finnes en kapasitet for å tilgi hos det norske folk. Men det er noen former for kriminalitet som er vanskeligere å tilgi enn andre, for eksempel overgrep mot barn, som mange vil tenke er utilgivelig, sier han.

KAN TILGIS: Professor Thomas Ugelvik mener kriminelle handlinger kan tilgis, men påpeker at noen former for kriminalitet er vanskeligere å forsones med enn andre. Foto: Pressefoto

– Drap er også fryktelig alvorlig kriminalitet, men den medieskapte drapsmannen gir et bilde av en farlig person som man er redd for. Der passer ikke helt aktørene i Orderud-saken inn. De er nok ikke de drapsdømte som skaper frykt i gaten, legger han til.

Les også: Dette er de involverte i Orderud-saken

Livet man levde før en straff er også av stor betydning for hvordan livet vil bli etter endt soning, mener Ugelvik.

– Det er stor forskjell på å løslates om du før soning var ung, uten jobb og med for eksempel et rusproblem. Da må du først få kontroll på rusmisbruket ditt og du må finne en indre motivasjon og et ønske om å leve på en helt annen måte. Om du har levd et normalt liv før er dette annerledes, sier han.

Selv om folkesjelen kan gi et inntrykk av en viss kapasitet til å legge alvorlige kriminelle handlinger bak seg, mener Ugelvik at det ikke nødvendigvis er slik i praksis.

– Vi prater og baksnakker selv om det utad kan se annerledes ut. Det vil nok også gjelde om de involverte i denne saken, sier han.

Les også: Per og Veronica om hva som skjedde i juleselskapet (VG+)

– Det kan være stor forskjell på å komme tilbake til en stor by og et lite sted. Det kan gå begge veier. Små steder kan også sette strek, og det kan være en voldsom ressurs.

– Klart seg desidert best

Kristin Kirkemo ble dømt til 16 års fengsel for sin rolle i trippeldrapet på Orderud gård. Hun var den første av de fire dømte som ble løslatt, tidlig høst 2011. Hun hadde da sonet to tredjedeler av straffen sin på Bredtveit fengsel.

les også

Per Orderud: Derfor vil jeg bo på Orderud gård

Hennes advokat Tor Kjærvik mener Kristin Kirkemo er den av hans klienter som har klart seg desidert best. Han mener dette skyldes at hun klarte å avfinne seg med dommen den gang og siden har gjort det beste ut av situasjonen sin. Det har vært avgjørende, mener han.

ØNSKER STILLHET: Kristin Kirkemo ønsker ikke oppmerksomhet rundt seg selv eller rundt Orderud-saken i dag. Her er hun sammen med sine forsvarere Johnny Veum (t.v.) og Tor Kjærvik under ankebehandlingen av trippeldrapssaken. Foto: Jan Johannessen/VG

– Hun har jobbet hardt for å komme videre i livet. Det har aldri vært noe interesse for Kristin å forsøke å få gjenopptatt saken i det hele tatt.

I fengselet utdannet hun seg til verktøymaker. Hun hadde fast jobb som ventet på henne da hun slapp ut og hun jobber fortsatt i denne bedriften på Østlandet.

les også

Trippeldrapet på Orderud gård: De ubesvarte spørsmålene

les også

Per Orderud: – Ingen trodde på det jeg sa. Det var en håpløs situasjon

Nettopp dette trekker Ugelvik frem som sentralt for å få et godt liv etter endt soning.

– Dem som har jobb ved løslatelse har en bedre sjanse til å klare seg. Jobb er viktig, både fordi man tjener penger, men også fordi det er viktig å oppleve at noen stoler på deg og er villige til å ta en sjanse for deg.

Les også: Hva må til for å gjenåpne en sak?

Kirkemo har etter løslatelsen forsøkt å leve en så anonym tilværelse som mulig, og ønsker ikke å bidra i saker som omhandler Orderud-saken.

– Vi begynner helt ærlig å bli ganske lei av oppmerksomheten rundt saken. Kristin hadde håpet å få fred fra dette. Hun er i god jobb og ønsker å leve et stille og rolig familieliv, sier forsvarer Kjærvik.

Fikk avslag på gjenopptakelse

I april 2013 var også Lars Grønnerød en fri mann, etter å ha sonet ferdig straffen på 18 års fengsel.

I likhet med Orderud-paret, begjærte han også straffesaken gjenåpnet i 2006. Han fikk avslag fire år senere, fordi Gjenopptakelseskommisjonen mente det ikke fremkom nye eller avgjørende bevis som ville ha endret utfallet i en ny straffesak.

TILBAKETRUKKET: Lars Grønnerød begjærte i 2006 saken sin gjenopptatt, men fikk avslag. Foto: Thomas Bjørnflaten/VG

Kommisjonen hadde da blant annet foretatt en ny samlet analyse av beviskjeden som førte til den fellende dommen mot Grønnerød. Nye vitneavhør ble også tatt.

– Det er heller ikke kommet fram momenter som kan gi grunnlag for en vesentlig mildere straff, stod det i avslaget fra kommisjonen.

Les også: Dette felte de fire dømte

Grønnerød har levd en tilbaketrukket tilværelse etter at han kom ut fra fengselet. Hans forsvarer under trippeldrapssaken, Steinar Wiik Sørvik, forteller at Grønnerød i dag ikke ønsker oppmerksomhet.

– Kan ikke forventes å angre

Professor Ugelvik mener at det å erkjenne årsaken til at man havnet i fengsel anses som et godt tegn, men understreker at dette gjelder kriminalomsorgens hovedgruppe og såkalte gjengangere.

– Om man begynner å omtale det tidligere livet i fortid, både i språk og tanke, ved at man forholder seg til at det er et «før» og et «nå», kan være bra.

KJEMPER: Per og Veronica Orderud har hele tiden hevdet at de er uskyldige. De jobber nå for å få saken sin gjenopptatt. Foto: Helge Mikalsen/VG

Ingen av de fire dømte i Orderud-saken har derimot noen gang erkjent straffskyld for det de er dømt for. Veronica og Per Orderud hevder fremdeles de er uskyldig dømt, og kjemper for å få saken gjenopptatt.

– Det blir annerledes om man ikke er gjenganger eller har levd en kriminell livsstil. Det blir også annerledes om man mener man er uskyldig dømt. Generelt kan man vel ikke forventes å angre om man mener man er utsatt for et justismord.

– Dere har, i motsetning til Kristin Kirkemo og Lars Grønnerød, valgt to ulike måter å gripe an situasjonen etter soning. Hvorfor tror dere det er slik?

– Det må du nesten spørre dem om. Dette er galt, og vi vil ikke godta dommen, sier Per Orderud.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder