STØRES AP: Ap-leder Jonas Gahr Støre sier «det er bra at ikke alle i Arbeiderpartiet er som meg».
STØRES AP: Ap-leder Jonas Gahr Støre sier «det er bra at ikke alle i Arbeiderpartiet er som meg». Foto: Frode Hansen

Støre: Slik skal velgerne vinnes tilbake

Publisert: Oppdatert: 01.05.18 12:19
INNENRIKS

Ap kjemper på meningsmålingene og medieoppslagene handler mer om varslingssaker enn om politikk. Ap-leder Jonas Gahr Støre vil ikke være noe festpoliti for Trond Giske, og avviser at det pågår en maktkamp i partiet.

– Se her! 1.-maitalen er allerede ferdig, smiler Ap-leder Jonas Gahr Støre og vifter med en bunke papirer.

VG møter ham på kontoret hans på Stortinget 25. april. Han leder et parti som forsøker å riste av seg en tilstand av krise og sjokk – etter valgfiaskoen, metoo, maktkamp og ikke minst Giske-saken.

Partiet skraper fortsatt under 25 prosent på meningsmålinger, men ordet krise vil han ikke ta i sin munn.

– Nei, sosialdemokratiet er ikke i krise i landet vårt. Jeg vil si tvert imot. Sosialdemokratiet har løsninger som gir rettferdig fordeling, rettigheter til kunnskap, og velferd til alle, som vår tid trenger mer enn noen gang. Men flere sosialdemokratiske partier er i krise i Europa. Vår oppgave er å vise at Arbeiderpartiet ikke blir blant dem. Vi skal gjenvinne tillit hos dem som har satt seg på gjerdet og få tillit fra velgere som ikke har stemt på oss.

– Hva skal du gjøre for å få tilbake velgerne?

– Vi skal fremme en tydelig politikk som svarer på utfordringer folk har i sin hverdag, i nærmiljøet og på jobb. Ap er partiet for folk på jobb. Arbeidslivet er i stor endring. Mulighetene i livene våre virkeliggjør vi i stor grad på jobb og det løftet vi trenger for kompetanse og kunnskap, som regjeringen snakker om men ikke leverer på, skal vi jobbe med.

– Det dreier seg om konkrete negative utslag som folk ulike steder i landet nå opplever, som nedleggelse av avansert rehabilitering i Egersund, det nye sykehuset på Kalnes i Østfold har allerede stappfullt med korridorpasienter; Privatiseringsreformen til regjeringen tapper sykehusene for penger, personell og gir dårligere oppfølging av pasienter, som vi ser blant annet i Telemark, hvor det kommer store krav om kutt i det offentlige tilbudet mens penger går til private klinikker.

Les Erna Solbergs svar på kritikken nederst i saken.

Har tror på neste valg

– Hvis dere får et valgresultat på rundt 25 prosent i kommunevalget neste år, går du av?

– Arbeiderpartiet vet at de har en partileder som står på, hver dag, hver uke, for å vinne valg som lag. Fordi vi nærmer oss kommunevalg, så bruker vi mye tid ute og jeg har tro på at vi skal gjøre et valg vi er godt fornøyd med. Og så er det Aps landsmøte som tar stilling til hvem som har ledende verv.

– Din bakgrunn, rikdom og millioner på bok trekkes frem som en av årsakene til det svake valgresultatet: Står du i veien for partiet ditt?

– Ingen kommer unna sin bakgrunn og jeg står opp for min – og Aps landsmøte har tre ganger valgt meg som leder. Jeg opplever stor tillit til å gjennomføre den politikken vi vedtar på landsmøtene. Så pleier jeg å si at det er bra at ikke alle i Arbeiderpartiet er som meg, eller som noen enkelt annen, men at vi er et bredt folkeparti. Det er et stort mangfold i partiet vårt.

Han erkjenner at Trond Giskes avgang og tidvis raske retur skaper utfordringer, men har sier han tror det vil gå seg til.

– Partiet vedtok sine reaksjoner overfor ham etter varslersakene i januar, samtidig sa vi at vi ønsket ham tilbake som valgt stortingsrepresentant. Så er det slik at man må forvente klokskap fra både ham og andre i partiet om at det må gå noe tid før ting normaliseres. Men det skal vi klare.

– Du har gitt signal om at han ikke skal lede reformutvalget i Trøndelag?

– Det jeg har sagt er at det bør gå noe tid etter en slik reaksjon til at noen velges til ledende tillitsverv. Trøndelag Ap får gjøre sine valg om hvordan de vil bruke sine tillitsvalgte og at Tronds erfaring blir trukket på i den sammenheng, synes jeg er helt greit.

– Men ikke som leder?

– De har ennå ikke valgt hvem som skal lede det arbeidet. Det jeg har sagt er at det går noe tid før han går inn i valgte tillitsverv.

Giske stilte opp i Debatten på NRK og fikk kritikk for at det var for tidlig at han skal få delta i slike profilerte nasjonale debatter.

Vil ikke være festpoliti

– Det pleier å være avklart sentralt i partiet hvem som stiller i slike debatter: Han skal ikke ha spurt – burde han ha gjort det?

– Alle bør klarere slike henvendelser i store saker og nasjonale debatter.

Han sier sosiale relasjoner ikke har vært en del av Aps reaksjoner mot Giske.

– Partiets formelle reaksjoner er truffet og de er kjent; han har trukket seg som nestleder og finanspolitisk talsperson og møter ikke i sentralstyret. Så må Trond ta ansvar for å vise klokskap og forståelse for at dette har vært vanskelig for flere. Jeg har ikke tenkt å være en partileder som skal bestemme hva folk gjør og ikke gjør utenfor jobben, så lenge de holder seg innenfor reglene.

– Du skal ikke være noe festpoliti?

– Nei, jeg har ikke tenkt å stå i døren på utesteder for å se hvem som går inn og hvem som går ut, men jeg vil si som partikollega og partileder at – etter det vi har vært igjennom – så påligger det et særlig ansvar å vise klokskap i slike sammenhenger.

Et omstridt løfte var at Ap gikk til valg på å øke skattene.

– Skal skattene i Norge opp?

– Vi har gått til valg på en moderat økning i skatteinntektene hvor de med mest kan bidra noe mer. Vi hadde et skatteopplegg for 2018 som ikke har tatt ut hele det potensialet, så får vi vurdere 2019 ut ifra den økonomiske situasjonen.

– Betyr det at folk med middels og lav inntekt ikke trenger å frykte at de skal få skatteøkninger av Ap?

– Det er riktig.

– Det blir tolket som om dere ved å satse så mye på å hente velgere tilbake fra grasrota i fagbevegelsen, fjerner dere fra KrF og håpet en del i Ap har om å få med dem i en fremtidig regjeringsplattform?

– Ap er et parti på venstresiden. Det er klart at vi har velgere der som har satt seg på gjerdet. Vi trenger en innsats for å gjenvinne deres tillit. Det tar jeg på alvor, men jeg er uenig i at det fjerner oss fra andre grupper. Jeg konstaterer at gjennomslag for vår politikk på Stortinget her og nå, handler om at vi også finner løsninger med KrF. Og det gjør vi, senest med innstramminger om innleie, strengere spillpolitikk og saken om endringene av inflasjonsmålet.

Avviser maktkamp

– Det blir fremstilt som det er en maktkamp i Ap-ledelsen: Du står alene, Hadia Tajik seiler opp, men har ikke bred støtte. Venstresidens mann, Trond Giske er ute, men er politisk nær partisekretær Kjersti Stenseng?

– Jeg er ikke enig i at det foregår noen maktkamp i ledelsen i partiet vårt. Politikk er alltid en innsats for innflytelse og posisjon. Slik har hele Aps historie vært og det gjelder også andre partier. Men maktkamp, slik vi har sett tidligere i Aps nyere historie: Striden mellom Jagland/Stoltenberg og Gro Harlem Brundtland/Reiulf Steen, som det har vært skrevet bindsterke verk om, det kjenner jeg ikke igjen.

I det store bildet er det mange som mener det ikke er så store forskjeller mellom Ap og Høyre.

Mimir Kristjánsson, som nylig lanserte boken «Hva ville Gerhardsen gjort?» viser at 83,7 prosent av Aps stortingsgruppe har akademisk utdannelse. Tallet for befolkningen er 32.9 prosent.

– Viser ikke det at dagens Ap-politikere har fjernet seg fra grunnplanet?

– Det er en oppgave å sikre at lister ved valg gjenspeiler folk og velgere. Det er et resultat av lokale prosesser, og jeg vil ikke trekke i tvil engasjementet og kvalifikasjonene til de som påtar seg det viktige og krevende arbeidet det er å være folkevalgt. Og det at folk med utdanning sitter i sentrale posisjoner, er et uttrykk for at Aps utdanningsreformer gjennom tidene har gitt mulighet for vanlige folk å ta utdanning.

– Dere risikerer å bli et broilerparti hvor det i stor grad er slik at folk kommer fra akademisk utdannelse og inn i partiet, uten å ha hatt skitt under neglene?

– Det er ikke dekkende, mener jeg. Vi har et ønske om at flere kommer inn i politikk i voksen alder etter erfaring fra alle deler av arbeidslivet og det må vi jobbe med i vår rekruttering lokalt og sentralt. Men jeg opplever at vi i vår stortingsgruppe har talspersoner for brede lag av det norske folk og at fagbevegelsens representanter er taleføre på vegne av det brede arbeidsliv.

– Når dere endelig skulle ut og overbevise fagbevegelsen om at dere er rette parti, så får dere Acer-saken midt i fleisen, hvor dere går mot LO, over 100 av dere egne ordførere og et opprørt grunnplan?

– Den prosessen skulle vi gjerne sett bedre. Vi skulle gjerne sett at saken kom tidligere og ble forankret bedre. Men jeg mener veldig sterkt at det vi stemte for ikke er imot interessene til hverken ordførere eller fagbevegelse. De sa veldig tydelig hva de var imot og det vi har stemt for er i tråd med det. Vi har ikke avgitt suverenitet over kraftressursene, vi har ikke overlatt styring av norske kabler til andre. Og i tillegg har vi oppnådd et historisk gjennomslag for sosialdemokratisk politikk; nemlig at fellesskapet eier utenlandskablene.

– Jeg har lagt vekt på å reise til de stedene hvor det har vært størst motstand, som Sunndal, Mo i Rana, Årdal og møte med tillitsvalgte på Aker-konferansen. Jeg har snakket med ordførerne. Jeg registrerer at ordførerne som sto bak oppropet, erkjenner at vi har fått til viktige ting i tråd med det som er Aps politikk. Så er det selvfølgelig ikke en god situasjon for en Ap-leder at vi har vedtak mot fra sentrale LO-forbund, men stortingsgruppen måtte ta ansvar. Vi hadde syv møter om denne saken og vi var trygge for at saken hadde et innhold som vi kunne stå for. At saken hadde blitt drivende, hadde vært negativt for industrien, negativt for EØS-avtalen og dårlig for Norge.

Sterk fagbevegelse

I Støres 1.-maitale er det tre sentrale temaer.

1. Ap skal være partiet for arbeid og for en sterk fagbevegelse.

2. Obligatorisk tjenestepensjon. – Vi jobber for å skaffe obligatorisk tjenestepensjon for store grupper som jobber i utsatte yrker, unge, kvinner; de som ikke har heltidsjobber, sier han.

3. Kamp mot innleie: – Vi kjemper for å begrense innleie og ser ut til å vinne frem på Stortinget. Regjeringen som før sommeren snakket om slavelignende tilstander i norsk arbeidsliv, leverer puslete svar. Til slutt ble de pålagt av flertallet på Stortinget å ta grep.

– Vi skal også kjempe for like rettigheter på jobb, færre på deltid, mindre midlertidighet og ikke minst rettighet til rettferdig pensjon og tiltak som virker mot uanstendighet i arbeidslivet, sier han.

– Vi foreslår en reform hvor en lærer skal få tid og tillit til å være lærer, hvor de skal få slippe unødig rapportering og slippe et testregime som tar fokus bort fra tid med elevene. Vi skal ha velferd for folk og ikke for folk som skal ha profitt: Vi skal ha barnevern uten kommersielle aktører.

– Men private skal få drive barnehage?

– Ja, men ikke i barnevernet.

Han sier de skal synliggjøre at det de mener er regjeringens trange sykehusøkonomi, handler om mer enn tall og budsjetter.

– Høyre legger seg så nær de kan dere i arbeidslivspolitikken, dere gjør det i innvandringspolitikken, det skiller ikke så mye i skattepolitikken og dere hegner begge om velferdsstaten og trepartssamarbeidet?

– Jeg er ikke enig i at det er små forskjeller mellom Høyre og Ap. Det er riktig i et europeisk perspektiv, at spenningene mellom partier er mindre i Norge enn i mange andre land – som for eksempel Storbritannia, Frankrike og Tyskland – men jeg ser ikke at det er noe mål å komme dit:

– Det er klare forskjeller i Norge og det er vår oppgave å tydeliggjøre. Det at de legger seg opp til oss i språk når det gjelder arbeidslivspolitikken, betyr ikke at de leverer vår politikk på det feltet. Det at de sier de hegner om velferdsstaten betyr ikke at de leverer midler og løsninger som sikrer rettferdig tilgang til tjenester med kvalitet.

– Og du skal huske å flagge 1. mai?

– Nei, kona har sagt at hun tar den jobben i år. Jeg må overnatte på Elverum natt til første mai, fordi jeg skal holde tale på Tørberget. Så skal jeg nedover til Elverum, Hamar, Tangen og Sagene kirke.

Solberg: Den vanlige kritikken fra Støre

– Dette er den vanlige kritikken fra Støre på 1. mai. Vi andre får glede oss over at ledighetstallene går ned og at flere kommer i jobb, skriver statsminister Erna Solberg (H) i en e-post til VG som svar på Støres kritikk av at regjeringen ikke leverer på kompetanse- og kunnskapsløft i arbeidslivet.

– Vi har nå invitert partiene i arbeidslivet til en inkluderingsdugnad slik at vi får de som står utenfor arbeidslivet tilbake i jobb. Det er viktig for å skape et bærekraftig velferdssamfunn.

Hun er heller ikke enig i at Regjeringen tapper offentlige sykehus for penger og personell, og gir dårligere oppfølging av pasienter.

– Det Støre kaller «privatiseringsreformen» kaller vi fritt behandlingsvalg. Den sikrer at pasienter, uavhengig av størrelsen på lommeboken, kan velge behandlingssted selv og få helsehjelp raskere. Med oss i regjering er den gjennomsnittlige ventetiden gått ned med 17 dager, og det står 65 000 færre i helsekø. På våre fem statsbudsjetter har vi lagt til rette for mer pasientbehandling og en aktivitetsvekst som er større enn den rødgrønne regjeringen klarte på åtte år.