Studie: Elever av lavt utdannende foreldre gjør det dårligere på ungdomsskolen

Elever som har foreldre med lav utdanning, ligger tre år bak elever med foreldre som har høy utdanning ved utgangen av grunnskolen, ifølge en ny studie.

Den norske skolen har lenge hatt som mål å bygge ned ulikhet.

Men slik er det ikke i praksis, mener professor Thomas Nordahl.

Han står bak den ferske studien «Sosial ulikhet i skolen», som onsdag ble publisert i tidsskriftet Paideia.

Ved utgangen av ungdomsskolen ligger elever med foreldre med det laveste utdanningsnivået, tre år bak elever med foreldre som har mer enn tre års høyere utdanning, viser Nordahls studie.

Han er overrasket over at forskjellene øker jo eldre elevene blir.

– Vi ser ut til å ha en grunnskole der det er en klar fordel å ha de rette foreldrene, sier Nordahl, som er professor og leder for Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Innlandet.

I studien har Nordahl sammenlignet tre ulike datasett hentet inn gjennom et forsknings- og utviklingsprosjekt som ble gjennomført i henholdsvis 2016, 2018 og 2020.

Prosjektet omfattet alle elever og lærere i 110 grunnskoler i gamle Hedmark fylke.

– Grunnskolen favoriserer noen elever

Resultatene er slående, mener professoren. Blant de yngste elevene er forskjellene minst. Men når elevene når ungdomsskolealder, øker forskjellene betraktelig, særlig mellom 8. klasse og 10. klasse.

Samtidig er problemstillingen kjent.

Ifølge SSB fikk elever som har foreldre med lav eller ingen utdanning, dårligere standpunktkarakter enn elever som har foreldre med høy utdanning, i samtlige fag i 2022.

Nordahl tror det er flere grunner til at forskjellene øker. På ungdomsskolen innføres karakterer, og det legges et sterkere press på teoretisk kunnskap.

Det får store konsekvenser for elevenes muligheter i det videre utdanningsløpet, mener han.

– Grunnskolen favoriserer noen elever litt på bekostning av andre. Norsk ungdomsskole er i langt større grad en forberedelse til studiespesialisering, enn en forberedelse til yrkesfag, mener Nordahl.

Gode evner og god innsats

Nordahl håper studien kan bidra til å endre det han ser på som usunne holdninger i samfunnet.

– Vi betrakter det å lykkes i skolen som et resultat av gode evner og god innsats. De som ikke lykkes har nesten seg selv å takke. Men denne oppfatningen stemmer ikke. Noen har mye dårligere forutsetninger for å lykkes i skolen, sett i sammenheng med hvordan skolen drives:

– Da mener jeg det er legitimt å stille spørsmålet: Er måten vi driver skolen på egentlig rettferdig? sier Nordahl.

Lærere gruer seg til å møte foreldre

Marius Chramer, utvalgsleder i Foreldreutvalget for grunnskoleopplæring (FUG), er ikke overrasket over funnene i studien. Den illustrerer en kompleks problemstilling, påpeker han.

– Vi kan ikke være bekjent av å ha en skole og et samfunn som har denne typen forskjeller, sier Chramer til VG.

Han mener skolen må sikre undervisningsmetoder som favner hele mangfoldet i elevgruppen, blant annet ved å tilrettelegge for mer variert undervisning. Foreldre kan også være en viktig ressurs for å utjevne forskjellene, påpeker Chramer.

– Vi jobber for å styrke skole-hjem-samarbeidet. Blant annet ved å holde kurs for lærer- og pedagogstudenter. Noe av det nyutdannede lærere gruer seg mest til, er å møte elevenes foreldre. Så vi jobber med å ufarliggjøre dette samarbeidet, og få lærere til å se på foreldre som en ressurs, sier han.

I januar nedsatte Støre-regjeringen en ekspertgruppe som skal se på hvordan barnehager og skoler kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) uttalte da at utviklingen går i feil retning.

– Ulikhetene øker, og foreldrenes bakgrunn har altfor ofte for mye å si for hvordan det går med barna, sa Brenna.