Sykehusutvalget vil ha nye vurderinger om planlagte sykehus

Utvalget frykter nye sykehus ikke blir dimensjonert etter langsiktige behov. De foreslår å endre måten sykehusprosjekt finansieres.

Sykehusutvalget leverer mandag sin utredning av hvordan sykehusene i landet styres. I tillegg har de kommet med rekke forslag til forbedringer.

Her er noen eksempler fra utredningen:

• Kvaliteten på samhandlingen mellom nivåene i helse- og omsorgstjenesten varierer, og er flere tilfeller for dårlig.
• Risiko for at nye sykehusbygg ikke blir dimensjonert etter langsiktige behov. Utvalget vil at finansieringen av sykehusbygg endres.
• Gå bort fra innsatsstyrt finansiering (ISF) til rammefinansiering som hovedmodell, men likevel kunne ha mulighet for ISF. Det gjør at sykehusene får finansiering basert på befolkningen, og utvalget tror det kan bli mindre fokus på hvilke behandlinger som er mest lønnsomme.

– Vi har nå fått en grundig og god utredning fra Sykehusutvalget. Jeg er glad for at utvalget er samstemte om en rekke forslag som kan bidra til å styrke vår felles helsetjenestene ved å gjøre styringen i helseforetaksmodellen bedre, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i en pressemelding.

Vil se på sykehusbygg på nytt

Utvalget mener det kan være grunn til å gjøre nye vurderinger av planlagte prosjekter for nye sykehus.

Utvalget foreslår blant annet å se på dimensjoneringen på nytt.

«Det er risiko for at nye sykehusbygg blir planlagt og dimensjonert ut fra hva man på kort sikt tror lar seg realisere innenfor eksisterende økonomiske rammer og planforutsetninger. Dette kan føre til at nye bygg ikke blir dimensjonert ut fra hva som reelt sett er behovet eller ønskelig i et langsiktig perspektiv», skriver utvalget.

– Vi ser to hovedutforinger: For det første har helseforetak for dårlig tilgang på penger å bygge for. For det andre det krevde for sykehusene å bære kostandene, sier utvalgsleder Jon Magnussen.

Magnussen sier dagens finansiering kan føre til at bygging av nye sykehus settes i gang for seint, at sykehusene blir for små og bidrar til for høyt økonomifokus.

– Vi foreslår endring modellen for finansiering, sier han.

Endringene innbærer lavere krav til egenkapital, lavere rente og bedre dekning av kapitalkostnader. Utvalget foreslår også at planleggingen forbedres.

Mer enn 20 sykehusplaner

Utvalgsmedlem Ståle Clementsen, som leder Overlegeforeningen, mener det vil være klokt å stoppe opp og se på de byggene som er.

Det er planer for mer enn 20 sykehusbygg i de helseregionene, ifølge Clementsen.

De nye sykehusbyggene i Drammen og Stavanger er kommet langt. Andre planlegges, blant dem gigantprosjektet Nye Oslo universitetssykehus som er kostnadsberegnet til 50 milliarder kroner.

– I denne sammenhengen vil det bli en knapphet på helsepersonell, det er der flaskehalsen vil være. Vi må bygge sykehusbygg som er tilrettelagt for at vi kan benytte de begrensede ressursene vi har på best mulig måte, sier utvalgsmedlem Ståle Clementsen, som leder Overlegeforeningen.

President i Legeforeningen, Anne Karin Rime, er enig:

– Det vi har sett så langt i 2023, bekrefter det Legeforeningen har ment i lang tid. Sykehusene er underfinansiert og har ikke økonomisk handlingsrom. Dette går utover pasienter, ansatte og tilliten til den offentlige helsetjenesten. Denne skjevheten må rettes opp. Det er stadig vekk dramatiske kutt i helsepersonell, senger, avdelinger og tjenestetilbud. Vi står igjen med sykehus med et voldsomt arbeidspress og som sliter med rekrutteringen, sier Rime.

Se video – slik blir det nye gigantsykehuset i Oslo:

Finansiering basert på befolkning

En del av finansieringen av norske sykehus i dag er innsatsstyrt (ISF). Det betyr at de får mer penger når de behandler flere.

Denne ordningen har fått mye kritikk, ved at noen behandlinger gir bedre betalt enn andre.

Utvalget foreslår at en del av dagens ordning erstattes med rammefinansiering som hovedmodell. Men hvis det blir behov for å øke kapasitet, slår innsatssyrt finansiering inn.

Dette vil i praksis innebære at de regionale helseforetakene får en årlig ramme basert på størrelsen på befolkningen.

«Med rammefinansiering som hovedmodell, vil det etter utvalgets mening, bli mindre oppmerksomhet i sektoren om hvilke typer aktiviteter
som særlig gir inntekter», skriver utvalget.

– Vi vet at ISF stimulerer til aktivitet, men vi er usikre på om den stimulerer til den aktiviteten vi ønsker. Vi har lite kunnskap om ISF har positiv eller negativ effekt på kvalitet, men vi vet at det er stor skepsis til ordningen, sier utvalgsleder Magnussen.

Samarbeider for dårlig

Sykehusutvalget skriver i utredningen at flere pasienter som skrives ut av sykehus har mer komplekse tilstander enn før.

Dette øker kravene til helse- og omsorgstjenestene i kommunene, fordi det er de som får ansvar for å følge opp pasientene etter behandling på sykehus.

«Kvaliteten på samhandlingen mellom nivåene i helse- og omsorgstjenesten varierer, og at den i flere tilfeller er for dårlig», står det i rapporten.

Utvalget mener det er betydelig potensial for å forbedre samarbeidet mellom sykehus og kommune.

VG har tidligere skrevet om tilfeller der dette samarbeidet ikke fungerer som det skal:

81 år gamle Andor Klaussen var inn og ut av sykehus og helsehus, fordi han ble skrevet ut av sykehus og slet med å få hjelp i kommunen.

I Trøndelag har tillitsvalgt på St. Olavs slått alarm fordi eldre fyller opp akuttmottaket.

Sykehusutvalget foreslår at det settes av en til to milliarder kroner til et samhandlingsbudsjett.

Dette skal blant annet sørge for bedre og mer helhetlige pasientforløp, i skjæringen mellom spesialisthelsetjensten og kommunehelsetjenesten.

– Her er det opp til det enkelte lokale helseforetaket hvordan pengene skal brukes, sier utvalgsleder Jon Magnussen.