Isbjørn på jakt etter hestekrefter

Da Jon-Kristian Bø og kameraten kom tilbake fra fjelltur på Svalbard, oppdaget de at en nysgjerrig isbjørn hadde tatt over styringen av Bøs båt.

– Det gikk et par sekunder før jeg skjønte hva jeg så, sier Bø (54) om opplevelsen.

Han og kameraten Dag Nilsen (63) hadde tatt båtturen fra Longyearbyen for å gå på fjellet Fjordnibba. Da de kom tilbake fra en flere timer lang tur, så de at gummibåten de hadde tatt seg inn til land med var tom for luft.

– Da skjønte jeg at det var bjørn i nærheten. Og da vi kom nærmere, så jeg at gummibåten var revet i stykker, sier Bø, som hadde riflen på ryggen.

Det var Svalbardposten som først skrev om den eventyrlystne isbjørnen.

«Isbjørnen er om bord!»

Han ga beskjed til kameraten om at de måtte være på vakt, og de to begynte å se seg rundt – på land.

– Så var det akkurat som om jeg fikk en følelse ... Jeg snudde meg, kikket ut på sjøen – og så isbjørnen stå i båten min. Jeg måtte flire litt da jeg sa «isbjørnen er om bord!» til Dag, sier Bø – og flirer godt.

– Tror du den så dere før dere så den?

– Helt opplagt! Den sto oppreist og så på oss, med kroppen litt foroverlent. Jeg fikk følelsen av at den skulle bykse. Det gikk litt kaldt nedover ryggen min.

Kom ruslende mot dem

– Det var vakkert å se isbjørnen, det er den som hører til her, sier Bø.

– Men når den er såpass nær, blir det skremmende. Pulsen går ekstra høyt.

Han anslår at de var 30 meter unna isbjørnen. Så, etter at Bø hadde knipset noen bilder, bevegde de seg forsiktig vekk fra vannkanten og opp mot en gammel fangststasjon 200 meter unna.

– Den var vel om bord i et kvarters tid, romsterte frem og tilbake. Så jumpet den ut i vannet og svømte mot gummibåten, krafset enda litt mer på den og begynte å rusle mot oss. Da skjøt jeg et varselsskudd med signalpistol, men det brydde den seg ikke om, den skvatt ikke engang! Den la seg bare ned og rullet seg i jorden og holdt på.

Raserte inventaret

Så skrådde isbjørnen, som Bø anslår var rundt tre-fire år gammel, oppover og forsvant. Nilsen klatret opp på hyttetaket for å holde utkikk, mens Bø kontaktet både sysselmannen og kona på satellittelefon. Deretter ble de to hentet av noen venner med båt.

– Vi måtte bli slept tilbake, for isbjørnen hadde ødelagt styringen. Den hadde rasert inventaret og flerret opp kalesjen. Stoler var bitt i stykker, og til og med mobiltelefonen min hadde den hatt i kjeften!