I KRISE: Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre ser utover Oslo en lørdagskveld i mars. Over 50.000 nordmenn har blitt permittert, blant annet på Oslo Plaza, der lys i vinduer former et hjerte. Foto: Krister Sørbø

Støre om gjenoppbygging etter coronakrisen: – Vår generasjons store oppgave

Gjenoppbyggingen etter coronakrisen blir den mest omfattende i etterkrigsgenerasjonens levetid, mener Arbeiderparti-lederen.

  • Runa Fjellanger
  • Krister Sørbø (foto)

Artikkelen er over 58 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

På slutten av 1910-tallet rammer historiens verste influensaepidemi verden. Spanskesyken tar livet av 15.000 nordmenn, og 5000 ekteskap blir oppløst ved død.

Et av dem er grunnen til at Ap-leder Jonas Gahr Støre blir født.

– Farfar giftet seg og fikk en sønn i 1915. Kona hans var gravid og skulle ha barn nummer to, men ble smittet av spanskesyken og døde gravid, sier Støre til VG.

Farfaren giftet seg på nytt på 1920-tallet, og Støres far ble født i 1925 – ti år etter storebroren.

– Jeg har alltid gått og tenkt på at min fetter, som er som en bror for meg, han og jeg har ulik farmor. Hans farmor døde i 1918, og min ble en farmor som jeg kjente i oppveksten. Så den epidemihistorien sitter i meg, sier Støre.

VIL GI REGJERINGEN RO: – Arbeiderpartiet har sittet i slike situasjoner før. Vi hadde finanskrisen og 22. juli, vi har en historie hvor vi har håndtert kriser, og vi skal respektere rollen den utøvende makt har, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til VG. Foto: Krister Sørbø

Varsler historisk gjenoppbygging

Fra 1998 til 2000 var han stabssjef for Gro Harlem Brundtland i Verdens helseorganisasjon (WHO). I løpet av de første tyve årene i det nye århundret har flere epidemier rammet verden: SARS, munn- og klovsyken, svineinfluensaen og nå coronaviruset.

– Hva står vi foran nå?

– Det vet vi ikke ennå, men vi vet nok til å vite at det blir vår generasjons store oppgave. Erna Solberg sa at dette er de sterkeste, mest inngripende tiltakene i fredstid og for vår generasjon. På samme måte blir arbeidet etterpå noe vi ikke har vært innom i vår generasjon, sier Støre.

Både han og statsministeren tilhører etterkrigsgenerasjonen, de som ble født mellom 1946 og 1964 – og som ikke husker den store gjenoppbyggingen etter 2. verdenskrig.

les også

Solberg om da corona-krisen traff: – Vi trodde vi hadde mye mer tid enn vi fikk

– Det kan selvfølgelig ikke sammenlignes med en krig og de materielle ødeleggelsene, men vi vil ha store utfordringer med å få hjulene i gang. Sårbare mennesker vil ha blitt enda mer sårbare, allerede nå ser vi at mange av dem som faller ut av arbeidslivet, de som blir permitterte eller mister jobben først, er de som sitter vanskeligst i det fra før, sier Støre og fortsetter:

– Vi kommer til å ha mange barn som har levd gjennom krevende uker med stengte skoler, i hjem som ikke gir dem den tryggheten og omsorgen de trenger. Vi kommer til å ha lokalsamfunn som er preget av at hjørnesteinsbedriften ikke er der lenger.

Kjente igjen SARS-mønster

– Når skjønte du hvor alvorlig dette er?

– Jeg var uroet da de første nyhetene kom fra Kina, for jeg kjente igjen mønsteret fra SARS. Da var det Hongkong, nå var det Wuhan, som er et stort møtekryss i Kina, sier Støre.

– Men derfra til å se hvor fort det kunne komme og bli et smitteutbrudd i Norge, ble alle overrasket over.

26. februar sendte Støre et skriftlig spørsmål til Erna Solberg.

– Jeg ville vite om regjeringen hadde fullmakter, planer og økonomi til å håndtere dette utbruddet. Om de ikke hadde det, ville Stortinget bidra. Erna Solberg ga et klart svar om at regjeringen hadde det den trengte.

Uroen vokste frem mot 12. mars, da regjeringen innførte de mest inngripende tiltakene Norge har sett i fredstid.

les også

Bjørn Guldvog (61): – Jeg kjente at hjertet sank

Pluss content

– I uken før 12. mars var vi veldig opptatt av at dette var alvorlig. Vi opplevde at kommunene, som hadde fått fullmakt allerede i januar og februar, var urolige og begynte med lokale tiltak, som var med på å utløse den nasjonale handlingen.

Vil bruke oljefondet

De siste ukene har det vært harde forhandlinger mellom regjeringspartiene og opposisjonspartiene på Stortinget. Krisepakkene har gjennomgått omfattende endringer og coronakriseloven endte med å vare i én måned – til tross for at regjeringens første forslag var at loven skulle vare ut 2021.

– Realiteten er at det er mindretallsregjering. Jeg mener det er mange fordeler med flertallsregjering, men akkurat nå er det opposisjonens rolle å tenke to ting, sier Støre.

VALGKAMP: – Jeg tenker at det er en evighet til neste valg når vi står midt oppe i dette. Men det er når det skorter, at du ser hvilke kvaliteter du må lene deg på, sier Jonas Gahr Støre til VG. Foto: Krister Sørbø

– Det ene er at vi ikke skal opptre slik at vi gjør det vanskeligere å være i regjering. Regjeringen har en rolle som utøvende makt som er utsatt og krevende. Den andre rollen er å kontrollere regjeringen og si nei når det er nødvendig.

Støre argumenterer nå for å bruke oljepenger til å betale for krisepakker som vil koste hundrevis av milliarder.

– Vi skal ha nøysomheten i ryggmargen, dette er fellesskapets penger, og vi må være grundige på at ikke én krone brukes lettvint. Når det er sagt, er verdigrunnlaget til pensjonsfondet å sikre verdier til barn og barnebarn, sier han.

les også

«På denne avdelingen er det forventet at noen dør»

Pluss content

– Jeg er helt sikker på at for å sikre barn og barnebarns pensjoner og et land det er trygt å bo i, så gjør vi klokt i å bruke av det fondet for å ta Norge gjennom krisen. Hvis vi ikke gjør det, kommer vi til å ha et samfunn med så store sår og med så stort etterskudd i vår skapende evne.

Nå er over 10 prosent arbeidsledige i Norge.

– Og så må vi huske: Det er ikke fondet som er det viktige hos oss, det er arbeidet, over 90 prosent av norske verdier er folks arbeid. Hvis vi sparer på fondet og rammer arbeidet, så kommer vi dårlig ut begge steder.

les også

Corona-baren

Snakker med statsministeren

Støre legger ikke skjul på at han har vært misfornøyd med regjeringens forslag til krisepakker, og varsler at Ap kommer til å fortsette å ta kampen når nye tiltak skal vedtas. Likevel vil han ikke ta diskusjonen om beredskapen var god nok ennå.

– Det kommer en tid for å gjennomgå hvordan vi var forberedt. Det er ikke nå. Men vi må leve med dette dilemmaet som går til kjernen av det å være menneske, som er at vi kan gjøre mye for å gjøre oss tryggere, men helt trygge kan vi aldri bli, sier Støre og legger til:

– Selv om smitten treffer alle, så er det et kjent historisk tegn at de som har lite og er sosialt og økonomisk utsatt, de rammes hardere. Som av fattigdom og som av krig. Du kan smittes i de rikeste lag, men de som har mye, kan beskytte seg mer.

Foto: Krister Sørbø

– Har du noen råd til Erna Solberg nå?

– Jeg har respekt for det ansvaret Erna Solberg har nå. Hun vet at min dør er åpen. Jeg opplever at terskelen er ganske lav for å komme med råd og innspill nå. Vi snakker sammen, og det er bra. De rådene jeg har, de har jeg gitt og de kommer jeg til å gi igjen, sier Støre og legger til:

– Man sier at tiltakene skal være midlertidige, og de skal være målrettede. Helt enig, men det må være en tredje komponent, at de må være sosialt rettferdige. Det tror jeg er et råd jeg vil gi ved hver korsvei. 

Mer om

  1. Coronaviruset
  2. Politikk
  3. Jonas Gahr Støre
  4. Arbeiderpartiet (Ap)

Flere artikler

  1. Slik vil regjeringen granske Norges corona-håndtering

  2. Ap-Jonas etterlyser nasjonal ledelse

  3. Skoler og barnehager stenges til over påske

  4. Aftenposten: Småskolen åpner om tre uker, barnehager om to

  5. Fellesskap i koronaens tid

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder