TYNN: Den norske gutten på et bilde fra leiren i Syria, etter en helsesjekk der han kun veide 11 kilo, ifølge hans journal. Det er omtrent det samme som en gjennomsnittlig norsk ettåring. Foto: Privat

Syria-guttens helsetilstand: Derfor ble det slått alarm

Journalene til gutten som ble hentet hjem fra Syria viser symptomer som tydet på en alvorlig sykdom, som feltsykehuset ikke kunne behandle. Nå reagerer Røde Kors-sjefen på at det er blitt en debatt rundt 5-åringens helse.

I sterke ordelag slo IS-kvinnens advokat i fjor høst alarm om guttens helsetilstand i mediene, blant annet gjennom oppslag i VG. Advarslene baserte seg på rapporter fra lokale helseteam i al-Hol leiren i Syria.

Journaler VG fikk innsyn i var blant annet fra helsebesøk ute i leiren gjennomført av Leger uten grenser og fra feltsykehuset til Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC), som ligger i tilknytning til leiren og som drives av Norges Røde Kors.

Da gutten ble hentet til Norge sammen med sin IS-siktede mor, ble han omtalt som et «antatt sykt» barn av UD. Det har ført til at Ap-leder Jonas Gahr Støre har ment at offentligheten burde få vite om guttens helsetilstand, noe som fikk helseminister Bent Høie til å reagere med vantro. Også Frp går nå ut i TV2 og krever svar om guttens helsetilstand.

BEKREFTER JOURNALER: Generalsekretær i Norges Røde Kors, Bernt G. Apeland. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Nå reagerer generalsekretær i Norges Røde Kors, Bernt G. Apeland, på at det er blitt sådd tvil rundt 5-åringens helsetilstand. Etter retur til Norge er guttens helseopplysninger underlagt taushetsplikt, noe Apeland mener er helt naturlig.

– Vi er overrasket over debatten knyttet til et barns helsesituasjon. Ingen myndigheter eller helsepersonell kan dele pasientopplysninger. Det burde også våre politikere vite, sier Apeland til VG.

Returen til Norge: Slik ble den norske IS-kvinnen hentet ut av Syria

SØSKEN: Den to år yngre lillesøsteren veide på et tidspunkt i fjor mer enn sin storebror. Foto: Privat

– Journalene er ekte

VG fikk i fjor høst bekreftelse fra lokale leger og fra Røde Kors på at journalene om guttens helsetilstand var ekte, og den bekreftelsen gjentar Apeland nå:

– Røde Kors deler ikke helseopplysninger om pasienter vi behandler. Journalen som familien har valgt å offentliggjøre viser at barnet ikke kunne behandles ved feltsykehuset og at legen ved sykehuset ba om at pasienten skulle sendes ut av leiren for behandling. Vi har tidligere bekreftet at denne journalen er ekte, men kan ikke dele informasjon ut over dette, sier Apeland.

– Røde Kors er glade for at norske myndigheter har hentet ut en norsk mor og hennes to barn fra leiren i Syria. Hensynet til barna må veie tungt og denne leiren er ikke et sted som er egnet for barn, uansett ståsted, legger han til.

Den hemmelige aksjonen: UD fryktet angrep fra ekstreme kvinner

RØDE KORS: Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) fastslår ar symptomene til gutten ikke kan diagnostiseres eller behandles ved feltsykehuset i al-Hol. Foto: Privat

Usikker diagnose

I journalene VG har fått tilgang til fastslås følgende: Gutten, som da nærmet seg fem år, veide først 12.3 kg i begynnelsen av august, så sank vekten til 11.8 kg, og så videre ned til 11 kg i midten av september.

Da veide han mindre enn sin to år yngre søster, og mindre enn en gjennomsnittlig norsk ettåring. Han hadde samtidig symptomer som alvorlig pustebesvær, kronisk diaré og oppkast.

Men journalene kunne ikke fastslå noen diagnose.

Tvert imot var det usikkerhet rundt diagnosen: Gutten hadde fått en diagnose om at han «trolig» led av den svært alvorlig lunge – og tarmsykdommen cystisk fibrose, men denne var stilt ved et sykehus men denne var stilt ved et sykehus i et område styrt av terrorganisasjonen IS.

Moren påpekte selv denne usikkerhet i et intervju med VG, og i en journal fra Røde Kors slås det fast at feltsykehuset hverken kunne sette riktig diagnose eller behandle gutten for cystisk fibrose.

LEGER UTEN GRENSER: Dette helsekortet er fra en mobil klinikk i leiren, drevet av Leger uten Grenser, og er fra 15. september. Guttens vekt var da 11 kg. Foto: Privat

Norsk ekspert gikk gjennom

IS-kvinnens norske advokat kontaktet derfor professor og forskningsdirektør Johan K. Stanghelle ved Sunnaas sykehus, som er en av Norges fremste eksperter på cystisk fibrose. Han ga en erklæring om at symptomene kunne samsvare med cystisk fibrose.

– Det første jeg kunne konkludere med basert på journalene jeg fikk, var at gutten var alvorlig syk. Uavhengig av diagnose ville jeg ha oppfordret til øyeblikkelig legehjelp når en gutt på snart fem år var så undervektig at han var på ettårsstadiet vektmessig. At han i tillegg hadde mage- og pusteproblemer gjorde saken akutt, sier Stanghelle til VG nå.

EKSPERT: Professor og forskningsdirektør Johan K. Stanghelle Foto: Sunnaas sykehus

– Det andre var at han var på et sted med begrenset mulighet for diagnostikk og behandling. Jeg konkluderte tentativt med at symptomene kunne tyde på cystisk fibrose, men at dette ikke kunne slås fast, fortsetter han.

– Det tredje var at dersom han hadde cystisk fibrose, så kunne ikke dette behandles i Syria eller i nærområdet. Da ville nærmeste behandlingssted vært Israel.

Krangel om UD-diagnose

Basert på journalene konkluderte Stanghelle med at guttens symptomer uansett krevde spesialisert behandling, og at dersom det viste seg at han faktisk hadde cystisk fibrose, så hadde gutten «grunn til å frykte for sitt liv ved å oppholde seg under slike forhold som beskrevet i denne leiren».

– Men guttens symptomer er jo ikke uvanlige, kunne ikke disse også ha tydet på en helt annen diagnose?

– Jo, det kunne de. Derfor blir også mange med cystisk fibrose feildiagnostisert. Men det som det ikke var tvil om, var at gutten var alvorlig syk.

På et tidspunkt forsøkte UD å kontakte IS-kvinnen direkte, og be henne gi fra seg gutten til en operasjon ved et lokalt sykehus. Kvinnen nektet, ettersom hun fryktet at gutten ville bli tatt fra henne.

Diagnosen som UD da viste til var ikke cystisk fibrose, men fibrøs cyste, som høres nesten likt ut, men som er relativt ufarlig. Men den diagnosen ble avvist av de lokale legene, som tok et røntgenbilde som viste at gutten ikke hadde noen slik cyste.

Les hele saken: Beskylder UD for helsebløff om syk gutt i Syria

Vil trenge lang behandling

– At han skulle ha en fibrøs cyste i mage, slik guttens mor fikk opplyst, forsto jeg ingenting av. Det ville ikke ha gitt slike symptomer, og det ville dessuten ha vist seg på et røntgenbilde, sier professor Stanghelle.

– Dersom den riktige diagnosen faktisk er cystisk fibrose, hvor alvorlig er egentlig det?

– Ubehandlet i utviklingsland dør de fleste med cystisk fibrose i barndommen. I Norge er gjennomsnittlig levetid nå på 40 år. Man må gjennom en omfattende, daglig behandling. For denne gutten er det enten snakk om at diagnosen er feil og at norske leger helbreder ham for symptomene han sleit med. Eller så er diagnosen riktig, og da venter spesialistbehandling resten av livet.

PS: Det nasjonale kompetansesenteret for cystisk fibrose ligger ved Ullevål sykehus, der gutten nå er innlagt. Sykehuset har avslått å uttale seg i denne saken, med henvisning til taushetsplikten.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder