PÅ KRIGSMINNET: Lokahistorikerne Steinbjørn Mentzoni (t.h.) og Trond Carlsen er glade for at den russiske krigskirkegården her på Tjøtta enedlig skal pusses opp. Foto:Tor-Hartvig Bondø,VG

Norge pusser opp 5000 russiske krigsgraver

Nå skal krigsminnet til 8 000 sovjetisk krigsofre igjen skinne. Den russiske krigsgravplassen på Tjøtta skal pusses opp for nesten 5 milliioner kroner.

  • Tor-Hartvig Bondø
  • NTB
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Kulturdepartementet (KUD) har utlyst anbudskonkurranse om oppsetting av vel 5.000 navneplater for gravlagte krigsofre på Tjøtta krigsgravplass i Alstahaug kommune i Nordland. Anbudet skal også omfatte betydelige arbeider med murer, trapper, skilt og grøntanlegg på den historiske gravplassen.

Oppdraget har en økonomisk ramme på 4,8 millioner kroner eksklusiv merverdiavgift. Anbudsfristen er 21. april og dato for signering av kontrakt er fastsatt til 13. mai. KUD forutsetter at arbeidene skal være ferdig innen november i år.

Sovjetiske krigsfanger

Det har vært jobbet med å få rustet opp gravplassen siden minnesmerkene ble stuet bort i en låve i 2002.

Lokalhistoriker og reserveoffiser Steinbjørn Mentzoni forteller at arbeidet ble intensivert etter en spesiell begravelsesseremoni.

– Jeg ble spurt av vaktmesteren på det russiske krigsminnet om å delta. Det var oss to samt sognepresten som var der. Det viste seg at levningene etter de tre russiske soldatene som ga sitt liv i Norge, kom i brukte banankasser. Vi gjennomførte begravelsen på en så verdig måte som vi kunne, men jeg var oppgitt over måten minnet ble behandlet på, og forfatningen til krigskirkegården, sier Metzoni.

Han er glad for at det nå kommer midler for å ruste opp krigsminnet.

RUSSISK GRAV: Tre russiske soldater får sitt siste hvilested på Tjøtta i brukte banankasser. Foto:Steinbjørn Mentzoni,

10 år

Inge Bildøy har også stått i front for å få krigsgravplassen til å bli et verdig minne.

– I 2005 fikk jeg i oppdrag fra en familie i Russland og bre en krukke med russisk jord på graven til en slektning de hadde mistet. Da oppdaget jeg at navneplatene var stuet bort i et fjøs. Vi lyktes med å finne graven til den vi søkte, og fikk gjennomført seremonien slik familien ønsket den 9. mai, og sendt familien bilder av dette.

Men jeg syntes behandlingen av minnet til krigsofrene var uverdig. At vi nå synes å få til en opprusting av krigsminnet, er fantastisk, men det skulle vel egentlig også bare mangle. Når arbeidet er gjennomført vil vi få en flott og verdig krigsgravplass, sier Bildøy.

Gravplassen som nå skal settes i bedre stand, består av to deler, Tjøtta sovjetiske krigsgravplass og Tjøtta internasjonale krigsgravplass. På den sovjetiske gravplassen er det gravlagt cirka 8.000 sovjetiske krigsfanger som døde i Norge i krigsårene 1940–1945. Bare 826 av disse gravene er i dag merket med navn.

MINNEPLATE: Skal nær 8000 minneplater pusset opp. Navneplater fra krigskirkegården er fjernet og stuet vekk på en låve. Foto:Øyvind Nordahl Næss,VG

Denne gravplassen ble opprettet i 1951 og innviet i juli 1953. Gravlagte på kirkegårder flere andre steder i Nord-Norge, ble da flyttet til Tjøtta. Dette hadde sammenheng med den kalde krigen, frykt for spioner og at norske myndigheter ikke ønsket besøk av sovjetborgere alle steder der gravene fantes. Flyttingen fikk navnet «Operasjon asfalt».

Rigel-katastrofen

Den internasjonale gravplassen ble opprettet i 1970. Her er det gravlagt et stort antall personer som omkom da fangetransportskipet DS Rigel ble bombet av britiske fly ved Rossøya utenfor Tjøtta den 27. november 1944.

I BRANN: Troppetransportskipet «Rigel» ble et brennende helvete. Nærmere 3 000 krigsfanger – de aller fleste russiske for kjempet for livet. For mange av dem ble øya oppe til høyre i bilde siste hvilested. Foto:Imperial War museum,

Det er antatt at 2.838 mennesker var om bord. Tallene varierer, men det er opplyst at cirka 2.500 personer omkom. De fleste var russiske krigsfanger. På skipet var også tyske, tsjekkiske, serbiske og norske fanger, i tillegg til noen hundre tyske vakter og norsk mannskap.

Krigsgraver søker navn

Arbeidene som nå skal gjennomføres, er en oppfølging av prosjektet «Krigsgraver søker navn», som ble gjennomført av Falstadsenteret i Nord-Trøndelag i årene 2009–2011. Prosjektet hadde som mål å finne navnene på flest mulig av personene i gravene på Tjøtta.

Det er funnet navn på vel 5.000 av de gravlagte, og det er disse som nå skal navngis på bronseplater montert på innsiden av murene rundt gravplassen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder