STORE SIVILE TAP: 193 sivile ble drept under det britiske bombeangrepet på ubåtbunkeren i Laksevåg. Ubåtbunkeren, som var målet for angrepet, ble knapt skadet. Her bæres en av de 36 ansatte som omkom i Kleivdals Lærfabrikk bort fra ruinene. Foto: NTB SCANPIX
STORE SIVILE TAP: 193 sivile ble drept under det britiske bombeangrepet på ubåtbunkeren i Laksevåg. Ubåtbunkeren, som var målet for angrepet, ble knapt skadet. Her bæres en av de 36 ansatte som omkom i Kleivdals Lærfabrikk bort fra ruinene. Foto: NTB SCANPIX Foto: ,

9. april 1940: Her ble 193 sivile nordmenn drept på 11 minutter

152 britiske fly slapp 1432 bomber over Laksevåg

INNENRIKS

Onsdag 4. oktober 1944 kommer en luftbåren britisk
armada inn over Laksevåg og sprer død og ødeleggelse. Ingen annen dag under krigen døde flere sivile på norsk jord.

Publisert: Oppdatert: 09.04.15 12:38

Barna ved Holen skole er i ferd med å avslutte første time når luftvernsirenene uler. Klokka er fem over ni.

Fem minutter senere går flyalarmen. Elevene søker tilflukt i kjelleren sammen med sine lærere.

SE STOR OVERSIKT: DE BLE KRIGENS NORSKE OFRE

Klokka 09:25 angriper britiske Royal Air Force med 152 fly, hvorav 140 bombefly, som har tatt av fra Englands østkyst med en samlet besetning på 1004 mann.

Målet er tyskernes enorme ubåtbunker «Bruno» og Danziger Werft i Nordrevågen, 150 meter unna skolen.

Først høres noen svake drønn som tiltar i styrke og kommer stadig nærmere. Til slutt rister grunnen og flyduren er øredøvende.

Himmelen er svart av fly.

Så, et lynglimt, et voldsomt skrall.

I løpet av noen sekunder er skolen og store deler av Laksevåg forvandlet til et ufattelig inferno.

Del din families historie her - og les andres historier

11 minutter senere er angrepet over.

Holen skole ble delt i to. Den ene halvparten av skolen var så godt som intakt, men sørsiden av skolen var pulverisert til en ruinhaug etter at den ble truffet av tre bomber.

I kjelleren var guttenes 4. og 5. klasse med 10 og 11 år gamle elever, samt to lærere, stuet inn.

– Alle som var i sørenden av skolen, ble drept, opplyser journalisten, forfatteren og tegneren Ingebjørg Jensen (61), som har jobbet med Laksevåg-bombingen siden 2003, og laget TV-dokumentaren «Sår som aldri leges» og tegneserieboken «Bomber over barneskolen».

Knust av fulltreffer

Hennes farmor, Johanna S. Jensen, omkom i angrepet da familiens hus ble knust av en fulltreffer.

Åtte personer bodde i huset: Ingolf og Ingrid Pedersen og deres to barn, Turid og Robert. Det unge ekteparet Sigvald og Ingrid Haugland, samt Johan W. og Johanna S. Jensen. Deres voksne barn, Harald og Ella, har forlatt redet.

Ektemennene drar på jobb som vanlig. Konene er hjemme. 11 år gamle Robert har løpt til skolen. Sju år gamle Turid er hjemme med sin mor.

– Ingrid Pedersen og datteren Turid blir funnet døde på kjøkkenet. Min farmor og Ingrid Haugland blir funnet døde i et rom i kjelleren som ble brukt som tilfluktsrom, forteller Jensen, som er aktuell med utstillingen «Huset og bomben» på Bergenhus Festningsmuseum.

– Min far, som var flyktning i Sverige, levde i flere uker i den tro at familien hadde klart seg. Han snakket ikke om tragedien. Som liten spurte jeg om han ikke var sint på engelskmennene som drepte farmor. Da ble han rar i fjeset og sa med innbitt stemme at «det var nødvendig for å vinner over tyskerne», minnes Jensen.

Leste fadervår

Klassevenninnene Ragnhild Brattetveit (1934-2015) og Alma Fossedal (80) var 10 år da bombene traff skolen.

– En lærerinne satt midt på gulvet i bomberommet, leste fadervår og fortalte at vi snart kom til himmelen, fortalte Brattetveit til Aftenposten i 2011.

Hun døde i februar, 80 år gammel.

Alma kom seg fort ut av skoleruinene, men Ragnhild ble liggende i svime. Hun våknet alene og i sjokk.

En tysk soldat bar henne til tyskernes tilfluktsrom i Vågedalen, der tanten fant henne, stum og bortgjemt under et teppe flere timer senere.

Begge jentene mistet hjemmene sine i bombingen.

– Bombingen var en ting, men det var et større sjokk å komme hjem og oppdage at hjemmet ditt var jevnet med jorden. Jeg ville hjem til mor og far, for der var jeg trygg, minnes Fossedal.

40 boliger ble totalskadd, 20 ble sterkt skadet. 600 mennesker ble hjemløse.

Samtlige elever i klassen til Fossedal overlevde.

– Men det var bare flaks. Vi befant oss i den delen av skolen som ble stående. Hendelsene har likevel preget meg senere i livet. Jeg har redsel for lukkede rom. Liker ikke stengte dører, medgir hun.

To-tre bomber hvert sekund

Siktepunktene til bombeflyene ble plassert i den uferdige delen av taket på ubåtbunkeren.

Alle treff i en radius på 680 meter, som også omfattet store deler av det sivile Laksevåg, ble regnet som fulltreffere.

Røykutviklingen fra alle bombenedslagene gjorde det vanskelig for mannskapene på bombeflyene å skille ubåtbunkeren fra den øvrige sivile bebyggelsen.

Den dødbringende lasten besto av 1432 bomber, flesteparten høyeksplosive, med 600 tonn samlet vekt.

To til tre bomber ble sluppet over Laksevåg hvert sekund.

Rolf Zakariassen (82) var 12 år og skulle ikke begynne på skolen før klokka 10:10. Han hadde fått beskjed om å stille seg i en butikkø og holde seg der inntil moren kom. Det var rasjonering og familien trengte sukker.

Da alarmen gikk og bombene begynte å falle la Zakariassen på sprang hjemover, men han kom ikke så langt før en ukjent person røsket ham vekk fra gata.

– Plutselig ble jeg dratt inn i en kjeller, minnes han.

En voksen mann sperret døren så ingen skulle komme ut, men lufttrykket fra bombene var så kraftig at døren ble slått opp. Luften ble slått ut av de som befant seg i kjelleren.

– Som en evighet

– Det fortonte seg som en evighet, som om bombingen varte flere timer. Det føltes som angrepet aldri tok slutt, forteller Zakariassen.

Det tok mange dager å grave fram likene fra de rykende ruinhaugene.

** 61 elever, to lærere, en vaktmester og 16 fra Det sivile luftverns førstehjelpstjeneste, omkom på Holen skole.

** 36 personer ble drept på Kleivdals Lærfabrikk og 11 hos Bernt Iversen & Søn.

** I private hjem og på arbeidsplasser omkom ytterligere 66 personer, hvorav flere skoleelever og mindre barn.

Da myndighetene en ukes tid etter angrepet omsider kunne oppsummere antall døde, var tallet kommet opp i 193 sivile.

Da sirenene varslet «Faren over» ti over ti løp Zakariassen ut av kjelleren til hjemmet som mirakuløst nok ikke var truffet.

Utenfor sto hans mor og søsken. Faren dukket opp senere med lettere skader etter å ha sittet fast i noen ruiner.

– Jeg mistet noen klassekamerater som bodde like ved, forteller Zakariassen.

Familietragedier

Familietragediene preger oversikten over de som døde i bomberegnet.

Noen mistet en sønn eller datter, andre moren eller faren. I flere tilfeller var det bare ett eneste barn i en familie som overlevde, mens foreldrene og søsknene omkom.

Hele familier ble også utryddet av bombene til de som skulle være venner og allierte.

Intet annet sted i Norge hadde større tap av sivile under krigsoperasjoner enn Laksevåg i løpet av de fem årene med okkupasjon.

Odd Henry Paulsen (79) klarer ikke å glemme, som så mange andre overlevende.

Bombeangrepet var over på under et kvarter, men traumene og tragedien har gjensøkt ham i 70 år.

– Vi en gjeng med smågutter som alltid gikk sammen til skolen. Det var et stykke å gå. Det var smil, latter og ablegøyer. Uskyldige guttestreker. Men denne dagen dukker ikke fem av vennene mine opp på tilbaketuren.

Mistet fem kamerater

– Tre av dem bodde rett over gaten. En av guttene bodde i samme hus som meg. Jeg husker mødrene som sto og ventet. De hadde hørt bråket, sett bombene og hadde panikk. Det er skremmende å tenke tilbake på.

De fem døde kameratene var Einar Paulsen, Einar Lie, Einar Madsen, Torleif Eriksen og Kjell Seim.

– Det henger knallhardt i, selv etter alle disse årene, medgir Paulsen.

Selv fikk han tre døtre som skulle oppleve en far som sto oppreist i sengen og skrek av sine fulle lungers kraft når marerittene rullet.

– Til slutt måtte jeg be om å få jobbe nattskift på fabrikken, av hensyn til familien, opplyser Paulsen.

Mange av de som overlevde Laksevåg-bombingen har slitt med angst, depresjoner og flere har tatt sitt eget liv.

Bombeangrepet ble et tema ingen snakket om. Tragedien, hvor de allierte bombet ihjel sivile og ble møtt med omsorg fra rystede og gråtende tyske soldater, skulle ties i hjel.

I historiebøkene ble bombingen ikke omtalt i det hele tatt eller i beste fall avspist med et par knappe setninger.

– Befolkningen i Laksevåg betalte en dyr pris. Krig er det verste som finnes. Det er alltid sivilbefolkningen som må lide mest, bemerker Odd Henry Paulsen.

Her kan du lese mer om