KONSULTASJONEN: Flere fastleger ønsker ikke å henvise gravide til abort fordi de anser det som en del av abortkjeden. På legekontoret møter de kvinner som ønsker veiledning i abortspørsmålet. Nå vil Høyre/Frp-regjeringen la dem slippe å ta del i denne prosessen. Illustrasjonsfoto: SVEIN ERIK DAHL/ SAMFOTO

Norske leger: Derfor vil vi ikke henvise til abort

De sier nei når en gravid kvinne ber dem om å bestille aborttime ved sykehuset. Likevel mener de at pasientens rettigheter bevares. Møt seks fastleger som lar samvittigheten stoppe dem.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Det finnes ingen komplett oversikt over hvor mange fastleger som ikke ønsker å henvise til abort. Anslagsvis 200 av landets 5000 fastleger reserverer seg i praksis - selv om dette ikke er lovlig. Hvert år oppsøkes de av røflig tre gravide kvinner med abortspørsmål.

Dette kan bety at 600 kvinner årlig møter en lege som ikke vil sende dem til abort.

For to år tilbake kom Helse- og omsorgsdepartementet med en presisering som fikk reservasjonslegene til å steile:
Det er kun leger og helsepersonell som utfører eller assisterer ved inngrepene, som skal kunne reservere seg. Ikke fastlegene som skriver under på et dokument.

STRIDENS KJERNE: Dette er skjemaet som enkelte fastleger ikke ønsker å sette sin signatur på. Det som i reservasjonsdebatten omtales som en aborthenvising, er i teoretisk forstand en begjæring om svangerskapsavbrudd. Blanketten skal følges av en skriftlig henvisning etter en medisinsk undersøkelse, som forklarer hvilke særskilte hensyn som eventuelt må tas ved et abortinngrep.

Solberg-regjeringen går inn for det motsatte i en samarbeidsavtale med KrF. SV reagerte på sin side med å fremme et representantforslag om henvisningsplikt for leger.

Skal leger i førstelinjen i helsevesenet få anledning til nekte å utføre visse oppgaver i jobben av samvittighetsgrunner? Eller bør de tvinges til å gjøre noe de mener er umoralsk?

VG ba legene som er for reservasjonsretten forklare sitt ståsted.

«Jeg møter ofte forståelse hos pasientene»

BERGENSLEGE: Ifølge Eilif Haaland pålegger ikke fastlegeforskriften ham å selv utføre alle pasienttjenester. Foto: Privat

Eilif Haaland (62), leder i Foreningen for helsepersonellets reservasjonsrett og fastlege gjennom 33 år, har aldri henvist til abort.

- Jeg møter ofte forståelse hos pasienter som jeg ikke vil henvise, og kan ikke huske at jeg har mistet en eneste pasient av den grunn.

Haaland vet at noen føler seg avvist, men sier han prøver å være så skånsom som mulig.

- Jeg skulle helst ønske at jeg kunne henvise ut fra et komfortstandpunkt. For å slippe dette ubehaget.

Slik Haaland ser det, er det ufødte barnet den svakeste part.

Han sammenligner det å handle mot egne verdier med en soldat i krig.

- Det er alltid vanskelig å ta livet av det første mennesket, men etter hvert brytes den etiske beredskapen ned. Det er til skade for pasientene mine og samfunnet dersom jeg blir en lydig funksjonær som bare leverer.

«Jeg lever litt ved siden av tiden»

VINJE-LEGE: Gunnar Grøstad Johnson reserverer seg mot henvisning til abort og assistert befruktning, og å skrive ut hormonell prevensjon. Foto: Sturla Johnson

Den katolske legen Gunnar Grøstad Johnson(43) er eneste lege i Edland i Telemark tre dager i uken. Han nekter å skrive ut prevensjonsmidler fordi han mener de har en aborterende effekt. For ham er livet hellig.

- Jeg lever litt ved siden av tiden, og læren etter Hippokrates er klar på dette punktet. Dette er den klassiske måten å praktisere legeyrket på.

Johnson mener hans begrensninger ikke er et reelt problem i bygda. Alle som trenger slik hjelp, får det, bare ikke av ham.

- Kvinnens samvittighet veier nok tungt hos meg som lege, men ikke så tungt at jeg kan gå på akkord med min egen etikk.

- Det er ikke sånn at en samvittighet er en bunad man kan ta av og på som det passer. Ønsker vi en menneskelig lege og ikke bare en anonym leverandør av varer og tjenester, er vi nødt til å ta hensyn til legens personlige verdier.

«Det føltes som å signere en dødserklæring»

BERGENSLEGE: Gunhild Felde jobber sammen med Eilif Haaland ved Helse pluss i Bergen. Av den daglige bemanningen på tre leger, nekter to av dem å henvise til abort. Foto: Privat

Da Gunhild Felde (42) startet som fastlege, var hun blant dem som henviste til abort. Siden har hun byttet side.

- Det føltes som å signere en dødserklæring.

Den kristne fastlegen setter legeetikkens forpliktelse til å bevare liv over abortloven, og har satt seg som formål å tale fosterets sak.

- Jeg har møtt en grense i meg selv og ber om samfunnets aksept til å leve i tråd med min overbevisning.

- Er det problematisk å henvise til henvisning?

- Jeg er fritatt det juridiske ansvaret. Det kan sies å ha en etisk problematisk side, men det er til å leve med.

- Er det å nekte aborthenvisning profesjonelt?

- Ja, jeg tar ansvar for egen etisk integritet. Hvis jeg går på akkord med egne verdier, vil min samvittighet sløves og jeg vil bli en dårligere lege.

- Hva gjør du hvis fastlegene ikke får lov til å reservere seg?

- Å slutte i jobben, ser jeg som meningsløst siden det er snakk om to-tre av 3000-4000 konsultasjoner i året. Jeg vil fortsette som før.

«Jeg tror vi er kommet dit at vi helst ikke vil ha barn»

TROMSØ-LEGE: Signe Nome Thorvaldsen mener vi får barn på egne, skarpe premisser. Foto: Privat

Som medisinstudent var Signe Nome Thorvaldsen (60) med på å samle inn underskrifter mot dagens abortlov. I dag er hun fastlege ved Kaigata legekontor i Tromsø og ivrig forsvarer av barnet i magen sin rett til liv.

- Det er forferdelig sjelden at jeg synes det er tungtveiende indikasjon for å henvise til abort. Det kan jeg telle på tre fingre.

Hvis kvinnen vet hvor langt hun er kommet i svangerskapet, ber Thorvaldsen pasienten om selv å ta kontakt med sykehuset. Fastlegen synes den øvrige legestanden er blitt for kjappe til å henvise til abort.

- Jeg tror vi er kommet dit at vi helst ikke vil ha barn, eller bare ha barn på våre egne, skarpe premisser; når det passer oss best, når det ikke er noe som taler imot at barnet får lov å komme.

«Livet i mors mage er hellig og ukrenkelig»

BERGENSLEGE: Torstein Ljones ville ikke sette sitt stempel på en aborthenvising. Foto: Privat

- Livet i mors mage er hellig og ukrenkelig. Jeg kan ikke være delaktig i å avslutte det, sier Torstein Ljones (40) ved Kokstad medisinske senter i Bergen.

Siden 2005 har han avvist rundt 25-30 abortsøkende kvinner.
Ljones pratet med kvinnene og ga dem nummeret til Kvinneklinikken da de begjærte abort slik at de selv kunne ta kontakt.

Enkelte konsultasjoner var krevende, minnes Ljones.

- Hun spurte om det var mer jeg kunne gjøre. «Jeg kan ikke gjøre mer i denne situasjonen her», sa jeg.

I dag overføres de fleste abortforespørslene automatisk til Ljones' kolleger i stedet.

- I hvilke tilfeller kan kvinner etter din mening ta abort?

- Når det gjelder voldtekt og incest, har jeg stor forståelse for at abort oppleves som eneste utvei, svarer Ljones.

- Hva gjør du hvis det likevel blir forbudt å si nei til aborthenvisning for din yrkesgruppe?

- Da vil jeg oppleve det som vanskelig å kunne fortsette å jobbe som fastlege.

«Kvinner blir presset til å ta abort»

BÆRUMSLEGE: Elisabeth Aukrust mener kvinner i større grad blir presset til å ta abort enn å la være. Foto: Privat

Elisabeth Aukrust (47) ved Rykkinn legekontor i Bærum henviser ikke i direkte forstand, men gir abortsøkende kvinner nummeret til gynekologisk poliklinikk.

Aukrust vektlegger å gå noen ekstra mil sammen med kvinnen, slik at hun kan ta et veloverveid valg.

- De som står på barrikadene, sier vi ikke skal presse kvinnen til ikke å ta abort. Selvfølgelig skal vi ikke det. Det som nok skjer i mye større grad, er at kvinner blir presset til å ta abort, hevder Aukrust.

Bærumslegen ønsker ikke å sette sin signatur på at abort skal utføres. For henne er fosteret et liv som ikke bør avsluttes.

Av andre oppgaver legene bør kunne avstå fra, nevner hun aktiv dødshjelp. Hun frykter at nye lover vil endre legenes holdninger, og nevner Nazi-Tyskland som eksempel.

- Legene som protesterte mot utryddelsene, ble satt til side. Hvis man begynner med en degradering av menneskeverdet, er det en glidende utvikling som kan føre veldig galt av sted.

Klaget til Fylkeslegen

Denne saken ble først publisert på VG+ i oktober i fjor. Etter at VGs reportasje sto på trykk, har samtlige reservasjonsleger blitt klaget inn til Fylkeslegen av bloggeren og aktivisten Susanne Kaluza.

Fylkesmannen i Akershus slo fast at dagens regelverk ikke gir fastleger rett til å reservere seg mot å henvise til abort. For Bærums-fastlegen Elisabeth Aukrusts del, har samme Fylkesmann i ettertid slått fast at hennes legepraksis er i overensstemmelse med gjeldende retningslinjer.

Aukrust har også i etterkant av intervjuet med VG i oktober startet med å gi en elektronisk henvisning til gravide som er «rimelig sikre» på at de ønsker abort.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder