BELTESENG: Norske helsemyndigheter vet ikke hvor ofte pasienter reimes fast.
BELTESENG: Norske helsemyndigheter vet ikke hvor ofte pasienter reimes fast. Foto: Hallgeir Vågenes VG

Har blitt varslet om dårlige tvangstall i 18 år

Klinikksjef om beltekaoset: – Pinlig og flaut

INNENRIKS

BERGEN/OSLO (VG) Allerede i 1998 ble norske helsemyndigheter varslet om manglende registrering av tvangsbruk. 18 år senere vet de fortsatt ikke hvor ofte pasienter legges i belter ved norske sykehus.

Publisert:

VG har avdekket at en rekke av landets fremste sykehusmiljøer underrapporterer hvor ofte de legger psykisk syke pasienter i belter. Mens norske sykehus i 2014 rapporterte inn 2802 tilfeller av denne type tvang, har VG for samme år kartlagt 3768 tilfeller – altså nesten tusen flere.

I Helse Bergen manglet en tredjedel av belteleggingene i pasientregisteret. Klinikksjef ved Sandviken sykehus, Kristin Jordheim Bovim, sier til VG at hun i flere år har etterlyst bedre journalsystemer fra Helsedirektoratet.

VG avslører: Vet ikke hvor mange som legges i belter

Kjent problemstilling

– Det jeg tenker er at dette må vi bare få orden på. Det er pinlig, flaut – og det har gått altfor mange år uten at myndighetene har tatt tak i det. Det er frustrerende at Helsedirektoratet ikke har forstått hvor stort dette problemet med god registrering har vært, sier Bovim til VG.

– Allerede i 2005 kunne de sagt at dette må vi ha i orden, koste hva det koste vil.

Men norske helsemyndigheter har visst om problemet enda lengre:

– Jeg tror det første brevet vi sendte til departementet om kvaliteten på tvangsdata var tilbake i 1998, så dette har vært et kjent problem i mange år, sier Trond Hatling, nå leder ved Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid.

Hatling jobbet med å analysere data om tilbudet i psykisk helsevern i SINTEF på 90- og 2000-tallet.

Få konsekvenser

Hvorfor er det ikke blitt tatt tak i?

– Det har ikke manglet på politiske føringer om å få dette på plass. Men fra departementshold har det ikke vært vilje til å bruke styringslinja aktivt. Det har ikke hatt økonomiske konsekvenser at dette ikke har vært fulgt opp. Dersom helseforetakene visste at de tapte 40 millioner når tallene hadde mangler eller påviselig er feil, så hadde man sett et helt annet insentiv for å få dette på plass, sier Hatling.

Kommentar: Bekymringsfullt fravær av rettssikkerhet

Siden den gang har det blitt varslet en rekke ganger:

** I 2004 meldte SINTEF Helse fra om manglende registrering av tvang, dårlig rapportering og usikkerhet i sykehusene om hva som skal registreres og hvordan.

** To år senere - i 2006 - skrev Helsedirektoratet i «Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang» at de manglet tilstrekkelig med data om tvangsbruken i det psykiske helsevernet.

** De regionale helseforetakene vedtok i et strategidokument i 2010 at rapporteringen skulle «fungere på alle nivåer innen utgangen av året».

** I 2013 ba Helsedirektoratet alle helseforetakene om å levere komplette data på tvangsbruk.

– Helsedirektoratet har kanskje ikke pushet nok. Det kan virke som de ikke har skjønt hvor viktig dette er. Det er tross alt et svært inngripende tiltak å gjøre overfor en pasient, så dette er noe av det vi burde passet best på, sier klinikksjef Bovim.

Kan ikke love noe

Divisjonsdirektør Johan Torgersen i Helsedirektoratet kan ikke gi noen løfter til VG om når de vil være i stand til å gi et komplett bilde av tvangsmiddelbruken i Norge.

– Slik det er nå er det grunn til å tro at ikke alt blir rapportert. Jeg har ikke lyst til å unnskylde noe, men vil bare erkjenne at vi er der vi er, sier Torgersen.

– IKT-utviklingen i helsetjenesten er kjempestore løft, og så må dette prioriteres. Man må bygge dette gradvis opp.

– Har det ikke vært prioritert?

– Jeg syns det er litt vanskelig for meg å bedømme at det er prioritert feil i helseforetakene, jeg bare registrerer hvordan det er, sier Torgersen.

– Hvilke konkrete konsekvenser mener du det får at vi har for dårlig oversikt over hvor ofte norske pasienter beltelegges?

– Man får ikke justert helsetjenesten i den retningen man ønsker. Vi har en diskusjon nå på om det er for mye tvangsbruk eller ikke – og er den tilstrekkelig redusert? Hvis man ikke har tillit til det bildet er det vanskelig å gjøre noe med det, sier Torgersen.

– Avhengig av tillit

Pasienter vi har snakket med sier at det er maktmisbruk ikke å ha kontroll på dette?

– Vi må ha tillit, ikke bare hos fagpersonene – men også hos brukerne på at den virkeligheten vi prøver å tegne er så riktig som mulig. Det er derfor jeg er helt åpen på at vi ikke er i mål på registrering, rapportering – og dermed ikke heller på hvordan vi sammenstiller tallene. Vi er ikke i mål enda, det har dere vist. Men det er konkrete ting på gang, det er avgjørende viktig for oss å ha tillit, sier Torgersen.

Klinikksjef Bovim mener en nasjonal oversikt ville vært av avgjørende betydning for å få ned bruken av tvang i norsk psykiatri.

– Hadde de hatt de tallene og sett at «Nå brukes det mye tvang i Bergen», så kunne de kanskje spurt: «Hvorfor gjør dere det? Handler dette om holdninger, bemanning, bygningsmessige faktorer, kompetanse?» Det er mange ting man må vurdere.

– Hva mener du må gjøres for å rydde opp?

– Jeg mener at vi må få et elektronisk system som kan ivareta muligheten til å registrere alt vi gjør med pasientene ett sted.

– Systematisk diskriminert

Bovim sier til VG at det er satt i gang et arbeid med å få tvangsregistreringen inn i elektronisk journal.

– Men det går fremdeles ganske sent, påpeker hun.

Helseminister Bent Høie erkjenner at arbeidet med å få de riktige systemene på plass har gått for tregt.

– Det er helt riktig at disse prosessene har tatt altfor lang tid, og det har vært for lite styring, sier han til VG.

– Det har vært et uttalt politisk mål i veldig mange år å få en nedgang i bruk av tvangsmidler.

– Jeg mener det har vært for mye snakk og for lite handling.

– Har tidligere helseministre vært for slepphendte?

– Det har vært for lite oppfølging mot helseregionene når det gjelder resultater for pasientene. Tidligere helseministre har hatt veldig tett oppfølging av de økonomiske resultatene, men det har ikke vært så tett oppfølging når det gjelder de pasientrettede resultatene, sier helseministeren.

– Har denne pasientgruppen blitt sviktet av helsemyndighetene?

– Jeg har en klar oppfatning om at mennesker med psykiske helseutfordringer og rusproblemer har blitt systematisk diskriminert og ikke fått den oppmerksomheten de skal, sier han.

Høie mener det ikke har vært nok prestisje knyttet til å jobbe med psykisk helse, og at pasientgruppen har blitt sett ned på av resten av samfunnet.

– Det er ingen tvil om at dette er et område hvor man - dersom helsetjenesten hadde fått lov til å bestemme ressursbruken sin selv - hadde vært i en enda dårligere situasjon. Vi ser at uten sterke politiske føringer på dette så taper psykisk helse og rus i de interne kampene.

Her kan du lese mer om