FANT TONEN: Pål og jeg har ledd mye av at de spiste napoleonskake oppå «Skrik, sier kunstner Elisabeth Werp. Foto: Janne Møller-Hansen
FANT TONEN: Pål og jeg har ledd mye av at de spiste napoleonskake oppå «Skrik, sier kunstner Elisabeth Werp. Foto: Janne Møller-Hansen

- Gjemte «Skrik» i familiens stuebord

Her er Pål Engers tilståelse

INNENRIKS

Kunstneren Elisabeth Werp skal ha klart det politiet ga opp: Å få Pål Enger til å tilstå «Skrik»-tyveriet i 1994.

Publisert:

I den oppsiktsvekkende tilståelsen fremgår det at Norges mest omtalte maleri gjennom tidene ble gjemt i et stuebord hos familien Enger, mens politiet saumfarte Oslos underverden.

Tilståelsen - som han har skrevet for hånd - er en viktig del av en utstilling som åpnes i Galleri Trafo i Asker i kveld. Kunstmaler Elisabeth Werp har intervjuet og fotografert 18 fengselsinnsatte, og bedt dem lage en personlig tekst.

- Nå tilstår jeg for første gang at det var jeg som sto bak. I fire år hadde jeg planlagt tyveriet, og det var ikke pengene som drev meg, men utfordringen og spillet, sier Enger til VG.

- En skøyer

Den håndskrevne tilståelsen står i skarp kontrast til det Pål Enger tidligere har hevdet:

I tingretten i 1996 benektet han tyveriet så voldsomt at dommeren måtte få politibeskyttelse. Tre år senere rømte han fra soning og bedyret sin uskyld på Per Ståle Lønnings direktesendte program «Sentrum» på TV 2.

I dag legger han kortene på bordet.

- Pål Enger er en luring og en skøyer, samtidig som han er lidenskapelig opptatt av kunst. Det er nok dette som har fått ham til å tilstå på denne spennende måten. Selve tilståelsen er hans eget initiativ, sier Werp.

Kunsttyven ble i lagmannsretten kjent skyldig i grovt tyveri og dømt til seks års fengsel. Anken til høyesterett ble forkastet.

«Skrik» i kakebord

I tilståelsen skriver Enger i detalj om hvordan moren, tanter og onkler intetanende spiste napoleonskake og drakk kaffe på bordet der det uerstattelige bildet lå gjemt.

Til VG utdyper han hvordan han gjemte maleriet:

- Jeg satte sammen to stuebord, og skar ut plass til en glassplate og limte «Skrik» inn der. Stuebordene tilhørte et familiemedlem av meg, som den dag i dag ikke vet at det berømte maleriet lå i bordet mens hele verden var på jakt etter det. Bildet lå der noen måneder, sier Enger.

Scotland Yard

Det var grytidlig om morgenen 12. februar 1994 at han reiste en stige inntil Nasjonalgalleriet, knuste et vindu og tok seg inn til det meget verdifulle maleriet.

Først i mai samme år kom maleriet til rette, takket være en spektakulær aksjon i regi av Scotland Yard.

- Jeg velger å komme med innrømmelsen nå. Skal jeg komme meg videre med ærlige tanker, kan jeg ikke benekte lenger, sier Enger til VG.

- Har ledd mye

Elisabeth Werp er fornøyd med hvor åpenhjertige de 18 fangene i prosjektet hennes har vært.

- Det har vært fascinerende å få komme inn i deres lukkede verden. Å få høre hvorfor de oppsøkte handlinger og situasjoner som har fratatt dem friheten. Pål Enger har forklart at han var lidenskapelig opptatt av Munch, sier Werp.

- Hvordan føles det å få ut tilståelsen som politiet aldri klarte?

- Jeg har arbeidet med dette som et kunstprosjekt, ikke en politisak. Pål og jeg har ledd mye av at de spiste napoleonskake oppå «Skrik».

PS! Les mer om kunstutstillingen i VG Helg lørdag.