Dobbeltdrapet på Otta: Siktede mistet lokalt behandlingstilbud etter nedskjæringer

OTTA/OSLO (VG) Den drapssiktede har vært i psykiatrien i 25 år. I 2020 forsvant et viktig behandlingstilbud for Ottas innbyggere.

I 25 år har den dobbeltdrapssiktede mannen fra Otta vært inn og ut av psykiatrien.

I den samme perioden har et sentralt tilbud for psykisk syke i hele Nord-Gudbrandsdalen, Bredebygden, gradvis blitt bygget ned. I 2020 ble det nedlagt.

Behandling ved Bredebygden var delvis grunnen til at mannen kom til Otta på begynnelsen av 2000-tallet, ifølge VGs opplysninger. Institusjonen hadde særlig kompetanse på pasienter med psykoselidelser.

Institusjonen var også et sted man kunne legges inn over lengre perioder. Dagens tilbud er i større grad er basert på dagbehandling og besøk hjemme.

– Tilfeldige ofre

Mannen i 40-årene er siktet for å ha drept ekteparet Herma (83) og Odd Gjetsund (88), som ble funnet døde mandag, etter meldinger om en knivstikking. Den drapssiktede var nabo av ekteparet. Han har ikke tatt stilling til spørsmålet om straffskyld, ifølge sin forsvarer, Anders Bjørnson.

Han sier drapet på ekteparet skyldtes tilfeldigheter.

– Dette handler om psykisk helse, og hvem som ble ofrene her beror på tilfeldigheter, sier han til VG.

Nedlagt helsetilbud

VG kjenner ikke detaljene i den siktedes mannens behandling, hvordan han opplevde den eller hvordan nedleggelsen av Bredebygden eventuelt påvirket ham.

Innbyggere og tidligere ansatte mener at tilbudet til psykisk syke på Otta har blitt dårligere på grunn av nedleggelsen.

Samtlige presiserer at de ikke uttaler seg om drapssaken, men om nedleggelsen og helsetilbudet til psykisk syke på Otta.

Store protester

– Det var mange kritiske og fortvilede stemmer da det skulle legges ned. Samtidig er dette en pasientgruppe som ikke har de sterkeste stemmene selv, sier Lene Skaugen, som var tillitsvalgt ved institusjonen.

Bredebygden hadde opprinnelig 24 sengeplasser. Da avgjørelsen om nedleggelsen ble tatt i 2018, var det under 10 plasser igjen, forteller overlege og psykiater, Nils Homb (68).

Homb jobbet ved Bredebygden fra 2002 til nedleggelsen i 2020. Før det var han kommunelege i regionen ifra 1985 til 1997. Nå er han nylig blitt pensjonist.

– Fra det øyeblikket det ble vedtatt nedlagt, så skjer det også noe med behandling og behandlere, sier Homb.

– Hva skjer?

– Det som skjer er at de ansatte vet at om to år er jeg uten jobb. Hva tror du det fører til?

– Hva fører det til?

– Det fører til frustrasjon. Folk blir sure og sinte. Det blir mye fokus på det negative. De siste årene ble det et mye dårligere arbeidsmiljø, og for så vidt også et dårligere behandlingstilbud.

– Har psykisk syke på Otta i dag et bedre eller dårligere tilbud enn for ti år siden?

– De har definitivt et dårligere tilbud når det gjelder døgnplasser, sier Homb.

– Det var unison motstand mot nedleggelsen

– Terskelen for å søke hjelp blir høyere når tilbudet er lenger unna, sier Ole Jonny Bekkemellem (52).

Han er innbygger på Otta og en av dem som engasjerte seg sterkt mot nedleggelsen av institusjonen.

– Det var en enorm trygghet for oss pårørende. Det var unison motstand mot nedleggelsen, som Sykehuset Innlandet hoppet galant bukk over, sier han.

I dag finnes det to sengeplasser ved det lokale medisinske senteret på Otta som er satt av til psykiatriske pasienter.

Men disse kommer uten den samme døgnbemanningen med spesialister og «er selvsagt noe helt annet enn det som tidligere har vært», sier eks-ordfører Dag Erik Pryhn (64) til VG.

Han var ordfører i Sel kommune, hvor Otta ligger, i perioden 2003–2019. 

Pryhn beskriver hvordan de så “skriften på veggen” nesten ti år før den endelige avgjørelsen om nedleggelse ble tatt i 2018.

– Vi opplevde en gradvis nedbygging av kapasitet og kompetanse. Dette skjedde samtidig med at skiftende regjeringer, både Stoltenberg og Solberg-regjeringen, predikerte at de skulle satse mer på psykisk helse, sier Pryhn.

– Vi mistet en viktig del av det medisinske tilbudet

Pryhn medgir at det også har vært faglige argumenter for å redusere antallet døgnplasser. I psykiatrien har det vært en dreining mot at flere skal behandles hjemme eller på dagtid, uten innleggelse.

– Men så ligger det jo nødvendigvis en økonomisk innsparing her også, det er det ikke tvil om, sier han.

– Har psykisk syke på Otta i dag et bedre eller dårligere tilbud enn for ti år siden?

– Jeg kan ikke si at det er et bedre tilbud i dag enn før. Vi mistet en viktig del av det medisinske tilbudet innenfor psykiatrien da Bredebygden ble avviklet, sier Pryhn.

Siden nedleggelsen har regionen fått et team med psykiater, psykologspesialist, ni behandlere, samt noen andre, som reiser rundt som en ambulerende psykisk helsetjeneste.

Dette teamet dekker ikke bare Otta, men et stort geografisk område nord i Gudbrandsdalen.

Mener dagens tilbud er «et plaster på såret»

Pensjonert overlege og tidligere Bredebygden-ansatt, Nils Homb, beskriver teamet som nå reiser på hjemmebesøk som «et plaster på såret», som «er et bra tilbud for noen, men ikke for noen av de aller sykeste».

Han peker også på at det også fortsatt finnes tilbud på Lillehammer og Reinsvoll, henholdsvis halvannen og to timer unna.

– Det er ikke noe som er blitt helt borte, men antallet døgnplasser er blitt såpass mye lavere at det er vanskeligere å få plass – og de kan bli utskrevet fortere.

Er det kveld, helg eller helligdag er det derfor nå i all hovedsak kommunens egen helsetjeneste som må ta seg av de psykisk syke. Kommunen har per i dag ingen psykolog, ifølge Pryhn.

– Det er flinke, dedikerte folk her selvsagt, men det er ikke noen døgnturnus innenfor kommunal psykiatrisk helsetjeneste, sier han.

Også Bekkemellem roser de ansatte som jobber med psykiatriske pasienter, men legger til:

– De ansatte som er igjen, jobber under helt andre rammer nå.

Sykehuset: Ønsker ikke å stille til intervju

VG har spurt Sykehuset Innlandet om noen av lederne for det psykiske helsetilbudet kan stille til et intervju om hvordan dagens tilbud for innbyggere fra Otta ser ut. Sykehusets kommunikasjonsavdeling har svart med å sende en skriftlig redegjørelse om de ulike tilbudene.

«Hverken divisjons- eller avdelingsledelse ønsker å stille til intervju i saker knyttet til den aktuelle drapssaken på Otta, og viser til at Statens helsetilsyn nå vil gjøre en vurdering av helsehjelpen som eventuelt er gitt», skriver kommunikasjonsrådgiver Line Fuglehaug i en e-post.