Strammer inn asylpolitikken

Kraftig uenighet i regjeringen

(VG Nett) Regjeringen strammer inn asylpolitikken for å begrense strømmen med asylsøkere til Norge. SV er uenig i åtte av 13 tiltak.

- Det er nødvendig å iverksette tiltak for å begrense antall asylsøkere som ikke har behov for beskyttelse, sier statsminister Jens Stoltenberg (Ap).

På en pressekonferanse klokken 12 la statsminister Jens Stoltenberg og arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen (Ap) frem en liste over 13 punkter hvor regjeringen beskriver hvordan innstrammingen skal skje.

- Regjeringen vil verne om retten til asyl for mennesker på flukt. Derfor er det påkrevd med tiltak for å redusere ytterligere ankomster av asylsøkere som ikke oppfyller vilkårene for beskyttelse, sier Andersen.

Vurderer enkeltsituasjoner

Blant tiltakene er hurtigere saksbehandling og fingeravtrykk av alle søkere som ikke kan dokumentere identitet.

Les også:Nesten alle kommer uten pass

Regjeringen ønsker også å intensivere arbeidet med å få på plass tilbakesendelsesavtaler. De vil også at søknadene skal baseres på den enkelte sak, ikke gruppevurdering.

- Vi ønsker å lykkes bedre med integreringen, sier Stoltenberg.

Les også:Flere enslige barn flyktninger

- Opphold på humanitært grunnlag skal skje på grunnlag av egen vurdering. Det skal alle få. Vi vil ikke gi opphold fordi noen kommer fra et bestemt sted. Det må en vurdering til. Det betyr at vi kan sende mennesker tilbake til trygge steder i land, selv om det er utrygt andre steder i landet, sier statsministeren.

Saken fortsetter under bildet ...

SV ikke enig

Det har vært stor uenighet i regjeringen. Stoltenberg opplyser at SV har erklært seg uenig i åtte av punktene. SV tar formell dissens på punkt 5 som gjelder at det innføres et vilkår om at referansepersoner som har opphold på humanitært grunnlag, må ha fire års utdanning eller arbeidserfaring i Norge for at det skal kunne innvilges familiegjenforening eller -etablering.

- Her er vi ikke enige. Og i stedet for å komme frem til et annet forslag, så har vi kommet frem til en forståelse om at vi er uenige, sier Stoltenberg.

Han sier at det ikke ligger noe dramatikk i uenigheten.

- Også SV er enige i at vi må begrense tilstrømmingen, sier Stoltenberg.

- Vi mener at det ikke er humant i å føre en asylpolitikk der tusenvis av mennesker utsetter seg for fare og kostnader ved å komme til et land for å så bli utvist. Det er SV enige i, men i stedet for å tildekke denne uenigheten, så kommer denne frem, sier han.

- Jeg har full respekt for at SV er uenige, sier han.

Han sier at han har et mer nyansert syn på uenighet innad i regjeringen nå enn da han den rødgrønne regjeringen ble dannet.

- Vi har hatt en dissens i regjeringen tidligere. Det var om assistert befruktning i den nye ekteskapsloven. Vi ligger godt ann, mener statsministeren.

Norge har ved siden av Nederland hatt den største økningen av asylankomster i Europa i 2008. Hittil i år er det kommet mer enn dobbelt så mange asylsøkere som på samme tid i fjor.

Les også:Norge har størst asylvekst i verden

Tiltakene:

1. Praksis når det gjelder opphold på humanitært grunnlag skal baseres på en individuell behandling av den enkelte sak, og ikke en gruppevurdering i forhold til det enkelte landområdet.

2. Manglende tilknytning til et geografisk område i saker som omhandler internflukt, skal ikke være tilstrekkelig alene for å få opphold på humanitært grunnlag. Det må foreligge andre sterke menneskelige hensyn for at oppholdstillatelse kan gis.

3. Norsk flyktning- og asylpolitikk fastsettes av norske myndigheter. Både i dag og fremover skal norsk praksis i hovedtrekk samsvare med praksis i andre sammenlignbare land.

4. Praksis etter Dublin II-reglene tilpasses praksis i andre land, slik at det ikke gjøres generelle unntak fra hovedprinsippet i Dublin II-reglene med mindre det foreligger særlige grunner. Det vil gjøres en individuell vurdering når det gjelder returer til Hellas og returer av enslige mindreårige asylsøkere.

5. Det innføres et vilkår om at referansepersoner som har opphold på humanitært grunnlag, må ha fire års utdanning eller arbeidserfaring i Norge for at det skal kunne innvilges familiegjenforening eller -etablering. Det samme vil gjelde for personer som har flyktningstatus, men bare ved familieetablering. Vilkåret vil ikke gjelde for personer som har fått tillatelse som arbeidsinnvandrere eller etter regelverket for EØS-borgere. Det kan gjøres unntak fra vilkåret dersom særlige grunner taler for det.

6. Det kan etter en individuell vurdering gis begrensede tillatelser uten rett til fornyelse, for enslige mindreårige søkere over 16 år som i dag får oppholdstillatelse kun fordi norske myndigheter ikke finner omsorgspersoner.

7. Etablering av praksis i strid med UNHCRs anbefalinger om beskyttelse skal som hovedregel prøves i stornemnd med mindre praksis følger av instruks fra AID til UDI.

8. UD har ansvaret for å fremforhandle og inngå en tilbaketakelsesavtale med Irak. Arbeidet forseres. Forutsetningene for å inngå en slik avtale, herunder de budsjettmessige konsekvenser utredes.

9. Regjeringen vil intensivere arbeidet med å få på plass tilbaketakelsesavtaler med viktige opprinnelsesland, for personer uten lovlig opphold i Norge.

10. Det utredes nærmere et forslag om eget hurtig saksbehandlingsløp i de tilfellene der asylsøkeren ikke bidrar til å avklare sin identitet.

11. Det skal tas fingeravtrykk av alle søkere som ikke kan dokumentere sin identitet, eller som må antas å oppgi falsk identitet.

12. Forslag til forskrift som begrenser nemndmøtebehandlingen i UNE til de vesentlige tvilsspørsmålene i en sak, sendes på høring.

13. Det etableres et hurtigløp som skal gi fullført saksbehandling og vedtaksfatting for enkelte grupper hvor det erfaringsvis er høy andel avslag. Det forutsettes at alle berørte etater som er nødvendige for å få til hurtigløpet, inngår i samarbeidet.