Nedas foreldre til VG: - Løy for barnas skyld

Oppga uriktig informasjon i asylsøknad, barnefamilie utvist fra Norge etter ti år

IRBID (VG) Faren til Neda innrømmer til VG at de er palestinere fra Jordan, ikke fra Irak. Men han fortviler over at hans barn som er vokst opp i Norge nå straffes for den uriktige opplysningen.

ARTIKKELEN ER OVER SEKS ÅR GAMMEL

Nå bor Neda (12) og familien presset sammen på betonggulvet i et fattigslig hjem, etter å ha blitt kastet ut av Norge.

Familiens nye hjem ligger i et støvete smug, bak et nedslitt bilverksted i byen Irbid i Jordan. Her er ikke noe vannklosett, og vannet i kranen kan ikke drikkes.

Les også: Neda (12) til VG om livet i Jordan: - Dette er et slags helvete

For de fire barna i familien Ibrahim, som ikke kjenner noen annen virkelighet enn den de har levd i på Dale mottakssenter i Sandnes, er dette en helt fremmed verden.

Barna sover på madrasser på betonggulvet sammen med sine foreldre. De er gjester hos besteforeldre de aldri hadde møtt før. De to gamle menneskene, flyktninger fra Palestina i 1948, bor i det samme lille rommet.

- Det er et slags helvete. Fremtiden til meg og mine søsken er ødelagt, sier Neda til VG.

I fjor ga hun barna som har vokst opp i norske asylmottak et ansikt, da hun på Dagsrevyen sa: «Jeg liker Norge, men Norge liker ikke meg.»

I mai i fjor fikk hun Annette Thommessens minnepris for sin åpenhet. Dagen etter fikk hun vite at familien kunne bli kastet ut når som helst.

Og natt til tirsdag, noen dager før Oslo tingrett skulle behandle en begjæring om utsatt iverksettelse, ble de hentet av politiet, og sendt ut med tvang.

Avgjørende for Utlendingsnemndas vurdering: Faren hadde løyet om sin opprinnelse da han først kom til Norge.

Du kan lese UNE-redegjørelsen nederst i artikkelen.

Les også: 297 asylbarn sendt ut det siste året

TENKTE PÅ BARNA: Nedas far Said sier han tenkte på barnas framtid da han feilaktig hevdet at familien var palestinere fra Irak. Ti år etter de kom til Norge, ble familien tvangsutsendt. Foto: Terje Bringedal/VG

«Redd for hva som ville skje»

Da Said Ibrahim kom til Norge med kona Romah og de to små barna Neda og Nael, for snart elleve år siden, fortalte han at han var statsløs palestiner fra Irak. Først i 2010 ble familiens jordanske pass oppdaget.

- Jeg vet at jeg fortalte noe som var feil. Mange, mange ganger ville jeg gå til politiet og vise fram mitt jordanske pass. Men jeg var redd for hva som ville skje med barna mine, redd for at vi skulle kastes ut av Norge, sier Said til VG.

- Da passene ble funnet føltes det som en enorm byrde lettet fra skuldrene mine. Men nå føler jeg bare en enorm fortvilelse, barna mine er helt norske. Dette er et fremmed sted for oss.

- Mange vil si at det er dere som har satt barna i den situasjonen at de har bodd i Norge i ti år?

- Vi ville gi barna våre en bedre fremtid. Vi trodde helt til det siste at vi ville få opphold, svarer moren Romah.

- Barna kan ikke arabisk, og vil ikke kunne gå på skole her. Neda har nesten ikke sagt noe, og nesten ikke spist siden vi ble sendt ut av Norge. Vi er veldig engstelige, fortsetter hun.

BEKYMRET MOR: Moren Romah sier familien inntil det siste håpet på å få opphold. Her med den yngste datteren Dima (8). Foto: Terje Bringedal/VG


«Vennene vil skrive til Kongen»

Den før så utadvendte eldstejenta, som er blitt familienes ansikt utad det siste året, sitter apatisk og fikler med telefonen. Det eneste som gir henne håp er tekstmeldinger fra Norge.

- Mange av vennene mine sier de vil skrive til Kongen for å be om at jeg får komme tilbake. Jeg håper de klarer det, sier hun.

Lillebror Nael (10) sier han savner Norge så mye at han ber om å få bli med VGs team hjem. Dima (8), som i likhet med minstemann Zoher (4) er født i Norge, sier ikke et eneste ord.

Zoher er den eneste som innimellom smiler, mens han leker med en et plastfly.

Familiens advokat i Norge, Arild Humlen, aksepterer at faren søkte asyl på feil premisser - men sier saken ikke handler om foreldrenes feil, men om barnas rettigheter.

- Selv om foreldrene kan kritiseres, er vedtaket uforsvarlig. Det er ikke gjort en utredning av konsekvensen for barna, slike Menneskerettighetsdomstolen forutsetter, sier Humlen.

- Det er heller ikke tatt hensyn til at barnas tilknytning til Norge er så sterk at det overgår innvandringspolitiske hensyn, fortsetter han.

BOR TRANGT: Neda og familien deler dette rommet med sine to besteforeldre i byen Irbid i Jordan. Foto: Terje Bringedal/VG


UNE: ID-juks ble avgjørende

Hensynet til barnets beste veide i utgangspunktet tyngst, men UNE ombestemte seg.

Det kommer frem i en e-post informasjonsdirektør Bjørn Lystre i Utlendingsnemnda (UNE) har skrevet til VG, angående ibrahim-familiens søknad om opphold.

- UNE konkluderte med at hensynet til barnets beste, ut fra mange års tilknytning, var at de skulle få bli i Norge, skriver Lystre.

Dette er i tråd med formuleringen i stortingsmelding om barn på flukt, der det står at barn som har bodd lenge i Norge, har et spesielt vern. Men det står også eksplisitt at «Bruk av falsk identitet (..) er imidlertid et tungtveiende innvandringsregulerende hensyn, som taler mot at tillatelse gis.»

Lystre bekrefter at juks med identitetspapirer var avgjørende.

- Dette skulle så veies mot de konkrete innvandringsregulerende hensynene i saken, blant annet dette at foreldrene hadde oppgitt falsk identitet, feil nasjonalitet og holdt papirene sine skjult gjennom alle år. Den konkrete avveiningen endte med at de innvandringsregulerende hensynene veide tyngst, skriver Lystre i e-posten.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder