HØYRISIKO: Disse fire fjellene er under konstant overvåking, fordi de utgjør en høy risiko ved et eventuelt ras. Fra venstre «Åknes», «Hegguraksla», «Mannen» og «Nordnesfjellet». De tre første ligger i Møre og Romsdal, mens «Nordnesfjellet» ligger i Troms. Foto:Åknes/Tafjord Beredskap,

Disse fire er høyrisiko-fjell og overvåkes hele tiden

Går alarm ved bevegelse

Har flere ulike måleinstrumenter

Bor folk ved alle risikostedene

ÅNDALSNES/OSLO (VG) Selv om hele Norge nå retter blikket mot «Mannen», er det tre andre fjell i Norge som er under overvåkning hele døgnet, hele året. Et ras kan sette opptil flere tusen mennesker i faresonen.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Fjellet «Mannen» i Rauma i Romsdal står i fare for rase ut med økte nedbørsmengder.

Mandag ettermiddag sier sjefgeolog ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) Lars Harald Blikra at undersøkelser viser at fjellet blir svakere og svakere, og at det er muligheter for en form for skred i løpet av morgendagen.

«Mannen» er et av fire norske fjell som er klassifisert som høyrisiko-objekt. Disse er under overvåkning hele døgnet, hele året.

I tillegg til «Mannen» er også fjellene «Åknes» og «Hegguraksla» i Møre og Romsdal, og «Nordnesfjellet» i Troms slike høyrisiko-objekt.

Disse fire fjellene blir overvåket av Åknes/Tafjord Beredskap i Stranda kommune, og av Nordnorsk fjellovervåkning i Kåfjord kommune.

– Fjellene overvåkes i sanntid, hvilket betyr at vi har helt ferske måledata fra fjellet med noen minutter forsinkelse avhengig av målesystemer, forteller vakthavende geolog i Åknes/Tafjord, Einar Anda.

– I Nord-Norge overvåker de et fjell, men i samarbeid med oss. De drifter overvåkningen teknisk, men geologene ved Åknes/Tafjord Beredskap vurderer bevegelser, stabilitet og farenivå, fortsetter Anda.

VGTV: Her kan du se direkte fra «Mannen».

Alarmsystem

Vakthavende geolog sjekker dataene fra fjellene en gang per dag når tilstanden i fjellet er normal. I tillegg er det også et alarmsystem som melder fra om verdiene på målingene går over visse terskler. Det er også en teknisk vaktordning som har tilsyn med alt det tekniske knyttet til overvåkningen.

Onsdag gikk skredalarmen for «Mannen», og de rasutsatte innbyggerne ble evakuert. Siden da har bevegelsene i fjellet økt.

Måleutstyret i fjellsiden er plassert etter en grundig utredning av hvilke type utstyr det er hensiktsmessig å ha i fjellsiden. Det er krav om å ha flere og minst to uavhengige målesystemer:

Måleinstrument faller ut

– Vi må ha høy driftssikkerhet, det skjer rett som det er at ett eller flere instrument faller ut, men aldri at samtlige faller ut. I tillegg må vi ha høy sikkerhet knyttet til energiforsyning i fjellsiden med blant annet aggregat og solcelle-system, og i signaloverføringen fra fjellet og ned til sentrene, forteller Anda.

UTSTYRET: Her ser du eksempler på ulike typer måleutstyr som er plassert på høyrisiko-fjellene. Øverst til venstre er en GPS plassert på «Mannen». De tre andre bildene er fra fjellet «Åknes». Foto:Åknes/Tafjord Beredskap,

Kartleggingsprosessen som har ført disse fire fjellene opp på høyrisiko-listen og dermed under konstant overvåkning er svært omfattende og detaljert. Norsk geologisk undersøkelse (NGU) utfører kartleggingen på oppdrag fra Norges vassdrag og energidirektorat (NVE).

Grundig kartlegging

– I starten tar vi satellittbilder, og satellitten kartlegger deformasjon og bevegelser i fjellet på noen få millimeter. Så gjør vi kartlegging ved flyfoto, hvor vi ser etter sprekker som har dannet seg, forklarer Reginald Hermanns, lagleder for skredlaget i NGU.

– Deretter går vi ut i felt for å utføre geologisk feltkartlegging. Da ser vi på deformasjon i fjellet, men også på strukturene, som filiasjon, sprekker og forkastningssystemer og deres variasjoner.

Vurderer sannsynligheten

Etter dette gjør NGU en første fare-analyse. Denne prosessen er utarbeidet i samarbeid mellom norske og utenlandske eksperter og gir en kvalitativ sannsynlighet for at fjellet kan rase ut.

Hvis det er mulig, middels eller høy sannsynlighet, går de videre med en periodisk måling av deformasjon. Dette gjøres via flere instrumenter som ekstensometer, GPS eller reflektorer de installerer i fjellet som kan måles direkte fra satellitt.

Fare for ras + alvorlig konsekvens = høyrisiko

– Da går vi inn i utløpsanalyse. Først ser vi på hvilke områder som er i fare for å bli truffet eller hvis det er mulighet for utløsning av flodbølger eller oppdemming av dalene.

– Om området er i fare ser vi om det er bebyggelse, og om et ras har konsekvenser for samfunnet, gjør vi en konsekvensanalyse. Om det er middels eller høy fare og samtidig konsekvens som inkluderer tap av liv kan det bli et høyrisiko-objekt, sier Hermanns.

Bor mennesker ved alle områdene

Brigt Samdal er regionsjef i NVE, og er i disse dager på plass i Rauma kommune. Han forteller at NVE i 2014 har brukt 28,2 millioner på å drifte Åknes/Tafjord og Nordnorsk fjellovervåkning. I perioden 2009–2014 er det brukt 200 millioner kroner på investering i utstyr

Det bor mennesker i umiddelbar rasfare i alle de fire områdene som er under konstant overvåkning.

ER I RAUMA: Regionssjef Brigt Samdal i NVE, her fra et krisemøte i Rauma søndag kveld. Foto:Tore Meek,NTB scanpix

– «Mannen» er spesiell fordi den faller ned i en dal. Men det er viktig å skille mellom høyrisiko-objektet «Den store Mannen» og det vi står overfor nå, «Den lille Mannen». Det vi nå snakker om har en øvre grense beregnet til 120 000 kubikkmeter. Den er ikke beregnet til å gå ut i elven.

– Annen dimensjon

– Det er en helt annen dimensjon enn om «Den store Mannen», som ikke er bevegelse nå, faller. Da er det snakk om mange millioner av kubikkmeter. Den vil kunne komme ned i dalen og sperre av elven og gi en oppdemning av elven.

– Vil et ras av «Den lille mannen» øke risikoen for at «Den store Mannen» raser ut?

– Man har kontinuerlige målinger av «Den store Mannen», og her er der ingen forandringer. Vi tror ikke at skredet fra den lille vil påvirke den store, avslutter Samdal.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder