TO FEIL IFØLGE LUNDESTAD: USAs president Barack Obama mottok Nobels Fredpris i Oslo i 2009, av Nobelkomiteens leder, Thorbjørn Jagland.
TO FEIL IFØLGE LUNDESTAD: USAs president Barack Obama mottok Nobels Fredpris i Oslo i 2009, av Nobelkomiteens leder, Thorbjørn Jagland. Foto: Jan Johannessen , VG

Lundestad: Feil å gi Fredsprisen til Obama

Og feil å velge Jagland til Nobelkomiteen

INNENRIKS

Jagland: Ingen kommentar av hensyn til komiteen

Den tidligere Nobel-direktøren Geir Lundestad har kommet til at det var feil å velge Thorbjørn Jagland til Nobelkomiteen. Feil nummer to, mener han, var å gi Nobels fredspris til USAs president, Barack Obama.

Publisert: Oppdatert: 16.09.15 16:24

Torsdag kommer boken fra Lundestad, som var Nobelinstituttets direktør gjennom 25 år fram til 2014.

I boken, «Fredens sekretær. 25 år med Nobelprisen» røper Lundestad en serie interne hemmeligheter fra Nobelkomiteens indre liv, krydret med sine egne personlige vurderinger.

Burde ikke sitte der

«Jeg kom etter hvert til at det var feil at Jagland ble valgt inn i Nobelkomiteen», konkluderer Lundestad. Ikke fordi de to hadde mange feider i komiteen, men fordi tidligere stats- og utenriksministere ikke burde sitte der.

Lundestad hadde i utgangspunktet støttet valget av Jagland, også overfor Jagland direkte da han ble lansert som Aps kandidat til komiteen.

Men mer problematisk for Lundestad ble Jaglands andre rolle som generalsekretær i Europarådet, hvor Russland er medlem. Han skriver at det var vanskelig for Jagland å delta i kritikken mot Russlands stadig mer pågående opptreden i sine nærområder.

Jagland: Ingen kommentar

Thorbjørn Jagland er onsdag i Stockholm på offisielt besøk i egenskap av å være Europarådets generalsekretær.

Han velger å være taus foreløpig:

«Av hensyn til Nobelkomiteens integritet ønsker Jagland ikke å kommentere Lundestads bok», skriver hans kone Hanne Grotjord i en tekstmelding til VG onsdag ettermiddag.

Men i et TV-intervju med det svenske nyhetsbyrået TT, er Jagland litt mer åpen. Se intervjuet under!

Oppnådde ikke målet

Samtidig går Lundestad tungt i rette med den første tildelingen fra den Jagland-ledede komiteen, i 2009, til USAs president Barack Obama:

«Selv mange av Obamas tilhengere mente altså at prisen var et feilslag, Slik sett oppnådde ikke komiteen det den hadde håpet på», ifølge Geir Lundestad.

Allerede samme dag som fredspristildelingen til Obama ble kunngjort, 10. oktober 2009, gikk Jagland i tungt forsvar for tildelingen til USAs president.

Flertallet argumenterte imot

Noen dager etter at tildelingen til Obama ble kjent, avslørte VG at et flertall i komiteen hadde argumentert imot denne tildelingen, men at komiteen til slutt samlet seg bak Obama som vinneren i 2009.

Lundestad går nå langt i å bekrefte dette i boken:

«Alle var enige i konklusjonen til Obamas fordel, selv om gløden kunne variere fra medlem til medlem. Alle var med på ferden.»

Nobelkomiteens sekretær, selv glødende opptatt av amerikansk politikk og historie gjennom hele sitt liv, skriver at han selv var sterkt i tvil om komiteens konklusjon i 2009. Lundestad argumenterer med at det ville være vanskelig eller umulig for Obama å leve opp til de enorme forventningene som så mange hadde.

Han skriver at han selv kunne ha stoppet en videre vurdering av Obama, men lot det være fordi han mente Obala sto for komiteens beste idealer, og fordi Obama trengte hjelp til å nå sine mål.

«I ettertid må vi kunne si at argumentet om å gi Obama drahjelp, bare delvis var riktig», skriver Lundestad.

Advart av Gro

Ifølge Nobel-sekretæren var Gro Harlem Brundtland, Jaglands forgjenger som statsminister, skeptisk til at Jagland tok plass i komiteen sommeren 2009:

«Gro Harlem Brundtland sa til meg etter at Jagland var blitt leder av komiteen, at han var elendig på personalbehandling. Han kom til å behandle meg som «visergutt». Det gjorde han absolutt ikke. Vi hadde lenge et greit samarbeid», skriver Lundestad.

Dårlige vitser

I et intervju med Aftenposten i desember i fjor sa Lundestad at det må være et minimumskrav å kunne snakke engelsk for å sitte i komiteen. Utsagnet ble tolket som om det pekte mot Thorbjørn Jagland, men Lundestad nektet å oppgi navn på kritikken.

Les mer: Jagland slår tilbake mot Lundestad

Men nå skriver Lundestad i boken at mener at noe av kritikken mot Jaglands engelskuttale er ufortjent. Så skriver han rett ut at «Jagland var en middels taler», og at han skrev mye mindre av Nobel-talene sine enn Lundestad selv hadde forventet.

Lundestad skriver også at de fleste av Jaglands vitser i talene på Nobel-banketten var dårlige, og at folk lo, mye av oppgitthet.

I boken avslører Lundestad at også Jan Egeland, som da var NUPI-sjef, og Ap-representanten Olav Akselsen, med fartstid som leder i Stortingets utenrikskomité, også var kandidater da Jagland ble valgt.

Kacis kandidat fikk sjelden prisen

I vinter, etter at Lundestad ble pensjonert, valgte komiteens nye flertall å vrake Jagland som leder, og valgte i stedet tidligere Høyre-leder Kaci Kullmann Five til å lede komiteen.

Bakgrunnen var at Høyre og Frp nå har flertall i komiteen, men ifølge Lundestad hadde det også «noe å gjøre med Jaglands ledelse».

Les mer: Slik ble Jagland kastet

Lundestad roser Kaci Kullmann Five som antagelig det mest samvittighetsfulle medlem i komiteen gjennom hans 25 år som sekretær – grundig, lett å samarbeide med, og uten fiender i komiteen.

Likevel er den nye komitélederen ikke uten pletter, ifølge Lundestad:

«Kaci førte likevel ikke an i prisarbeidet. Hennes favorittkandidater fikk sjelden Nobels fredspris. Hun likte ikke strid, og det kunne utnyttes av dem som hadde et mer direkte gemytt enn henne.»

Her kan du lese mer om