RÅD: Karsten Alnæs skriver denne gang om Christian Frederiks norske regjeringsråd, som ble opprettet for 200 år siden i dag,

2. mars 1814: Den første norske «regjering»

For 200 år siden i dag, utnevnte Christian Frederik den første norske «regjering» i moderne tid.

Artikkelen er over seks år gammel

Medlemmene gikk snart under navnet «de hvite ridderne».

Ridderne var Niels Aall som skulle lede departementet for handel og toll, generalmajor Haxthausen som skulle styre finansene, amtmann Jonas Collett som fikk i oppgave å råde over innenriksdepartementet, amtmann Mathias Leth Sommerhjelm som sto i spissen for justisdepartementet og Carsten Tank som skulle bestyre bergverkene og skogene.

I tillegg utnevnte prinsen, som noen uker tidligere hadde frasagt seg retten til å være enevoldskonge, en bankdirektør og en komite for opplysningsvesenet.

Felles for alle disse regjeringsrådene var at de ikke hadde noe å si. Det var prins Christian Frederik som styrte, bestemte, tok avgjørelser, av og til forhørte han seg med noen av dem, oftest rådet han selv.

Disse ti mennene hadde til sammen en betydelig administrativ evne, men ansvaret hvilte på Christian Frederik selv, og ikke på dem. De var hans personlige rådgivere, men de var dyktige, og regjeringen var ifølge Halvdan Koht igjennom helt demokratisk.

Les også: Christian Frederik spiller høyt

De var likemenn, det pedantiske byråkrati fra København ble utluftet, det stive formvesen avskaffet. De var også fylt av en brennende fedrelandskjærlighet og tok ikke imot lønn for arbeidet sitt, men så på det som en plikt og en ære. Noen av dem fikk en økonomisk trykk som de aldri kom seg over fordi de var så lenge borte fra forretningene sine. «Martyr av sin egen pliktfølelse», sa man om Rosenkrantz.

Christian Frederik selv var også et arbeidsjern og en dyktig administrator, og man kan gjerne kalle denne regjeringen, som for øvrig ble kalt regjeringsråd, den første norske regjering i moderne tid.

Flere av disse mennene kom til å få stor betydning senere:

Forretningsmannen Niels Aall fra Skien ble i likhet med flere av de andre til valgt inn i regjeringen etter den 17. mai, og ble valgt ut til å lede en norsk delegasjon som i juni 1814 ble sendt til Storbritannia for å legge Norges sak frem for den britiske regjeringen. Senere spilte han en viktig rolle i forhandlingene med svenskene i august 1814. Der var han preget av «nasjonalilsken», sa den svenske forhandleren om han, noe som viser at han var en heftig patriot.

Carsten Tank var en rik og foretaksom kjøpmann, som tok imot Christian Frederik da han kom til landet i 1813, og som satt i regjeringen helt til i juli 1814. Da gikk han selv, forhandlet med Karl Johan, og var hans sendemann mellom det svenske og det norske hovedkvarteret. Han opplyste selv i ettertid at han greide å skape større forståelse for de norske behov hos Carl Johan, og vi skal ikke se bort fra at han hadde rett.

General Haxthausen var tidlig en betrodd medarbeider for Christian Frederik, ble valgt til hans hoffsjef i mai 1815, og fikk senere en sentral rolle som forsyningssjef i den norske hæren under felttoget om sommeren, en oppgave mange mente han skjøttet bare så måtelig.

Det førte at han ble stevnet av Stortinget som trådte sammen i oktober og dømt til døden av Krigsretten ut på høsten, men ble senere benådet av Carl Johan.

KARSTEN ALNÆS

Les også

  1. Grunnlovs-reform kan ende i ingenting

    Politikerne på Stortinget er langt unna enighet om hvordan Grunnloven skal moderniseres.
  2. Karsten Alnæs blogger: Det underlige valget

    Det var stinn fullt i kirkene på Østlandet den 25. februar 1814, for i dag skulle det holdes høymesse og valg.
  3. 24. februar 1814: Christian Frederiks nei

    På denne dagen for akkurat 200 år siden kom tre svenske utsendinger til Christian Frederik.
  4. Karsten Alnæs: Derfor var Grunnloven så radikal

    Mens konger og fyrster gjenerobret makten i land etter land, ble den norske Grunnloven en enslig, liberal svale i Europa.
  5. Derfor er det ingen nordlendinger på dette bildet

    Hele Norge feirer at det er 200 år siden Grunnloven ble signert. Det faktum at Nord-Norge ikke var representert…

Mer om

  1. Grunnlovsjubileet
  2. Karsten Alnæs

Flere artikler

  1. 1814 - samarbeidets triumf

  2. Karsten Alnæs: Kongens inntog

  3. Karsten Alnæs om 1814: En dristig nordmann

  4. Kongens ja - en høytidsstund selv for tvilerne?

  5. Propagandakrig om Norge i 1814

Fra andre aviser

  1. 1814: Med gode middager på Bogstad bygget de det nye Norge

    Aftenposten
  2. Da Norge fikk svensk konge

    Aftenposten
  3. Avskjedsgaven til det norske folk

    Fædrelandsvennen
  4. 1814 - fra A til Å

    Fædrelandsvennen
  5. Derfor møtte ingen nordlendinger

    Aftenposten
  6. Laget Grunnloven uten kjennskap til verden rundt

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder