KONKURRENTER: Statsminister Kåre Willoch (H) og opposisjonsleder Gro Harlem Brundtland (A) gratulerer hverandre med valgresultatet. Foto: NTB scanpix

Stortingsvalget 1985: Kreativ valgordning snyter Gro for valgseieren

I 1985 gjenopplivet vi en valgregel som ble skrotet i 1949. Takket være denne regelen ble Kåre Willoch sittende – en stund.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

De tre borgerlige regjeringspartiene går litt tilbake i 1985, men nok til at det som før valget var en flertallsregjering, nå er en mindretallsregjering. Fremskrittspartiet havner i vippeposisjon.

– Egentlig var det hverken borgerlig eller sosialistisk flertall i 1985, for vi hadde Carl I. Hagen på vippen, kommenterer Kåre Willoch (H) – som altså kunne fortsette som statsminister litt til.

Willochs regjering får sitte til 30. april året etter, før Frp stemmer med venstresiden og feller regjeringen. Gro Harlem Brundtland overtar med sin andre regjering – også en mindretallsregjering – som sitter ut perioden.

Venstre er for første gang i partiets historie helt ute av Stortinget.

Akershus har fått enda to nye plasser på tinget, slik at antall representanter har økt til 157.

Listeforbund

Ved stortingsvalget i 1985 gjelder igjen den gamle regelen fra mellomkrigstiden om listeforbund.

Dermed er det slutt på felleslistene som har preget borgerlig side helt siden 1949. Med listeforbund stiller partiene hver sine lister, men under opptellingen kan stemmetallene slås sammen likevel, dersom partiene tjener på det.

Kristelig Folkeparti tjener fem mandater og Senterpartiet tre takket være listeforbundene. Høyre taper to og Arbeiderpartiet seks.

Uten listeforbund hadde det vært klart rødt flertall på tinget.

Etter dette ene valget forsvinner listeforbundene igjen. Fire år senere kommer i stedet utjevningsmandatene inn i den norske valgordningen – i første omgang 8 i tillegg til de 157 faste plassene.

Hvis utjevningsmandatene hadde vært innført i 1985, hadde det blitt klart flertall på tinget til Ap pluss SV.

Dagens system med ett utjevningsmandat i hvert fylke ville også gitt rødt flertall.

– Det ville selvfølgelig ha gitt Ap-regjeringen økt armslag, slik at de lettere kunne gjennomført politikken sin, kommenterer historiker Hans Olav Lahlum.

Blant velgerne var det imidlertid ikke noe rødt flertall. De to røde partiene fikk til sammen 46,3 prosent av stemmene, mens de fire partiene på borgerlig side til sammen hadde 49 prosent.

Fasiten fra 1985 er altså litt bakvendt: Valgordningen uten utjevningsmandater gir et resultat med bedre matematisk samsvar enn en valgordning med utjevningsmandater ville gitt.

Slik gikk det

Stortinget 1985–1989.

Slik kunne det gått

Uten ordningen med listeforbund ville stemmetallene gitt solid flertall til de to røde partiene.

Se detaljene her!

De åtte utjevningsmandatene som ble innført fire år senere, ville også gitt solid rødt flertall.

Se detaljene her!

Dette skjedde også 1985–1989

  • 2. januar 1986: Norges første bomring åpner i Bergen.
  • 5. mars 1986: Vassdalen-ulykken. 16 vernepliktige soldater mister livet i snøskred.
  • 5. september 1986: Hotel Caledonien i Kristiansand brenner, 14 mennesker dør.
  • 6. mai 1988: Torghatten-ulykken – 36 personer dør i flykræsj ved Brønnøysund.
  • 8. juni 1988: Stortinget vedtar at den nye hovedflyplassen skal ligge på Hurum.
  • 12. august 1988: Reketråleren «Orion» av Tromsø får en sovjetisk ubåt i trålen.
  • 8. september 1989: Partnair-ulykken. Et chartret propellfly fra 1953 styrter, 55 ansatte i Wilhelmsens rederi dør.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder