PENGEKRAV: Organisasjonen Nei til atomvåpen (NTA) jobber for et atomvåpenforbud. UD krever at organisasjonen tilbakebetaler 320.000 de fikk av UD i 2015.
PENGEKRAV: Organisasjonen Nei til atomvåpen (NTA) jobber for et atomvåpenforbud. UD krever at organisasjonen tilbakebetaler 320.000 de fikk av UD i 2015. Foto: Vegard Wivestad Grøtt NTB scanpix

UD krever at Nei til atomvåpen betaler tilbake 320.000 kroner

INNENRIKS

Utenriksdepartementet (UD) sier det er grenser for deres tålmodighet og krever at organisasjonen betaler tilbake 320.000 tilskuddskroner.

Publisert:

VG har fått innsyn i et brev hvor UD krever at organisasjonen Nei til atomvåpen (NTA) betaler tilbake 320.000 kroner de fikk i 2015.

Grunnen til pengekravet, er at det manglet flere rapporter.

– Dette ser vi alvorlig på. Vi er avhengig av at tilskuddsmottagere overholder sine forpliktelser når de mottar penger fra Utenriksdepartementet. Vi er forpliktet til å se at de midlene som organisasjoner mottar forvaltes på en ordentlig og skikkelig måte, sier kommunikasjonssjef Frode Overland Andersen til VG.

Nei til atomvåpen opplyser til VG at de sendte inn dokumentasjon i slutten av mai i år. UD er klar på at det må få konsekvenser når de som får penger ikke overholder fristene.

– Vi var tydelige på at siste frist for innlevering av rapporter var 14. april, da hadde vi ventet siden tidlig i 2016. Det er grenser for vår tålmodighet, sier Andersen.

Les også: UD holder granskingsrapport av ambassadør hemmelig

– Vi anser avtalen som brutt

Organisasjonen søkte om midler fra UD for informasjons- og opplysningsarbeid om atomvåpen og nedrustning.

I 2015 fikk de ifølge UD utbetalt 320.000 kroner. Så skulle det ifølge UD-brevet leveres en fremdriftsrapport og en økonomirapport innen 1. februar 2016.

Rapportene ble ifølge UD først levert 25. juni 2016, nesten fem måneder senere, etter «gjentatte purringer». Etter å ha gått gjennom rapportene, sendte UD flere spørsmål.

«På tross av lovnader om tilbakemelding 12. august, ble disse spørsmålene ikke besvart og rapportene lot seg dermed heller ikke godkjenne», skriver departementet.

Les også: Mise overlevde Nagasaki-bomben

UD skriver også at organisasjonen skulle levert en sluttrapport i løpet av høsten 2016.

I en e-post fra desember bekrefter organisasjonen at de skal levere innen 14. desember. UD skriver at de ba om et møte da rapportene enda ikke var kommet inn i februar.

De skriver videre at organisasjonen i et møte i mars sa at rapportene ville komme senest 14. april. Daglig leder bekrefter også i en e-post at de vil levere innen april-fristen.

Det gjorde de ikke. UD vedtok at de ville ha pengene tilbakebetalt.

– Vi anser avtalen som brutt. Her er regelverket tydelig, sier Andersen i UD.

Hele brevet fra UD kan du lese her.

– Reaksjonen er i overkant streng

VG har vært i kontakt med daglig leder, Frode Ersfjord, i Nei til atomvåpen, som viser til styreleder Stine Rødmyr.

Hun påpeker at de i slutten av mai sendte rapportene til UD. Det var en måned etter siste frist i april.

Rødmyr sier styret i Nei til atomvåpen først ble kjent med saken i mai.

– Da har vi bare iverksatt og fått ting gjort, sier Rødmyr til VG.

– Vi kommer til å klage på dette vedtaket. Vi mener at reaksjonen er i overkant streng. Vi vil gjerne få frem at vi har utført alle aktivitetene vi har søkt om i god tro. Det tilskuddet vi har fått har gått til kampen mot atomvåpen, og vi synes det er i overkant strengt å be om tilbakebetaling, sier Rødmyr til VG.

– Først i mai i år svarte dere på tilleggsspørsmålene til fremdriftsrapporten, spørsmål som UD sendte i juni i fjor, etter at rapporten hadde kommet nesten et halvt år for sent. Hvordan vil dere følge opp dette?

– Det er veldig beklagelig at vi ikke har holdt de fristene. Vi har tatt en runde på det internt og vil sikre at noe slikt ikke skjer igjen, sier Rødmyr.

UD vil ikke trekke kravet

UD er klar på at pengene må betales tilbake innen 1. september.

– Når de nå har levert rapportene, hvorfor frafaller dere ikke kravet?

– Vi har vært veldig tålmodige med Nei til atomvåpen. Vi begynte å etterspørre de rapportene tidlig i januar 2016. Vi har vært tålmodige, fleksible og har utvist en stor grad av vilje til å finne en minnelig løsning. Når vi i møtet i mars 2017 ble enige om en endelig frist den 14. april, og de fortsatt ikke leverer dokumentene vi skulle hatt for svært lenge siden, har vi ikke annet valg enn å starte tilbakebetaling, sier Andersen i UD.

– Vi forvalter milliarder i tilskudd og nå har vi strukket oss langt for å komme Nei til atomvåpen i møte, uten at de forholder seg til de fristene som er satt. Det må få konsekvenser når de velger ikke å overholde fristene, sier han til VG.

Les også denne VG-avsløringen: Ambassadøren

Her kan du lese mer om