RESTER ETTER SKREDET: Grunnmuren til et hus som ble tatt av skredet står fortsatt på Gullholmstranda. Foto: DAVID ENGMO

Skredoffer krevde 800.000 - fikk 75.000: − Frykter leksen vil gjenta seg i Gjerdrum

NAMSOS/OSLO (VG) Skredrammede i Namsos i 2009 krevde blant annet erstatning for verditap på husene sine. De ble ikke hørt. Per Olav Flakk (60) unner ingen det Gjerdrum-ofrene nå kan ha i vente.

  • Oda Ording
  • Ola Haram
  • David Engmo (foto)
Publisert:

Fire boliger og seks hytter ble tatt av det store kvikkleireskredet som gikk på Gullholmstranda i Kattmarka i Namsos 16. februar 2009.

Årsaken var sprengningsarbeid i forbindelse med utvidelse av en vei.

Tilfeldigheter førte til at ingen mistet livet. Først ett år senere, etter at NVE hadde utført nødvendige sikringstiltak i området, fikk de 61 evakuerte flytte tilbake.

Per Olav Flakk, som bodde 100 meter unna skredområdet, var én av 22 beboere bak et søksmål mot kommunen og staten.

Han krevde erstatning på 800.000 kroner, blant annet for verditap på bolig, garasje og naust, og reiseutgifter knyttet til ukentlige tilsyn av huset. Seks år senere slo retten fast at han hadde krav på 75.000 kroner.

– I de første ukene etter skredet ble vi lovet at vi ikke skulle lide økonomiske tap. Men da det roet seg kom sannheten frem: Vi måtte slåss på egenhånd. Jeg frykter at den leksen vil gjenta seg i Gjerdrum, sier Flakk.

Totalt krevde skredofrene 45 millioner kroner i erstatning. De fikk utbetalt en tredel, rundt 15 millioner.

Under skredet i 2009 ble Flakk utropt som helt da han reddet ut en ni dager gammel baby og moren:

PÅ FØRSTESIDEN: Skredoffer Per Olav Flakk ble tildelt sølvmedalje i Carnegies Heltefond etter å ha reddet kvinnen og hennes nyfødte baby.

Advokat om Gjerdrum: Kan hende ingen kan holdes ansvarlig

Men hva med dem som ikke ønsket å flytte tilbake? Har man egentlig krav på erstatning for verditap på bolig etter en naturkatastrofe? Hva med skader påført boligen i perioden de ikke kunne bo der?

Dette er noen av spørsmålene som ble behandlet i søksmålet. Spørsmål som også kan bli aktuelle etter Gjerdrum-skredet, mener advokat John Egil Bergem, som representerte Kattmarka-ofrene.

Det avhenger imidlertid av én ting:

– I Kattmarka ble skredet utløst av veiarbeid. Det kan tenkes at det dukker opp ansvarsspørsmål i Gjerdrum, men det kan hende at det er en ren naturkatastrofe som ingen kan holdes ansvarlig for etter gjeldende erstatningsregler, sier Bergem.

Gjerdrum-skredet: Da helvete brøt løs

I så fall blir det avgjørende om forsikringsvilkårene dekker en slik type tap.

– Veien fremover for de skadelidte kan bli lang. I Kattmarka-saken erkjente staten og kommunen ansvar først fem og et halvt år etter skredet, og etter at man hadde inngått forlik med forsikringsselskapene.

Har du tips? Kontakt VGs journalist her.

FLYTTET TIL NY TOMT: Etter skredet bygget Per Olav Flakk hus på en annen tomt han eide i Kattmarka, rundt 100 meter unna den gamle. Foto: DAVID ENGMO

Verditap på bolig

Dommen, som gjaldt krav som ikke var dekket av forsikringen, ble avsagt dagen før det var gått seks år siden skredet.

I perioden etter skredet ble det solgt få hus, men omsetningene viste en verdinedgang.

En takstmann som vitnet på vegne av beboerne hevdet at nedgangen var på mellom 10 og 15 prosent. Et tap som burde dekkes av kommunen og staten, mente advokatene.

Retten var enig i at skredet hadde medført verditap.

Les også: Planlegger nye søk etter Gjerdrum-savnede mandag

De var også enige i at området som følge av kvikkleireskredet har blitt stigmatisert som et rasutsatt område. Likevel avviste de alle krav som gjaldt tap etter salg av eiendom.

– Det at markedet påvirkes av en sånn hendelse mente retten at er en fjerntliggende årsak, som ligger så langt unna at det ikke utløser erstatningsansvar, forklarer advokat Bergem.

Se bilder av ødeleggelsene etter skredet:

Han innrømmer at det ikke er et enkelt spørsmål, men mener det er urimelig at beboere som bor så tett opp mot et skredområde skal lide store økonomiske tap:

– Jeg tror nok de fleste i Kattmarka blir boende fremover, det kan jo hende eiendomsprisene jevnes ut med tiden. Men skal du da være nødt til å bo der i syv år eller mer for å unngå det tapet?

Les Namsos kommunes kommentar nederst i saken.

Vedlikehold og reiseutgifter

De evakuerte beboerne i Kattmarka hadde i tiden før de fikk flytte tilbake utgifter som ikke ble dekket av forsikringsselskapet, som:

  • Tørkeskader og verditap på innbo
  • Forfall som følge av manglende vedlikehold
  • Transportutgifter til møter med etater, flytting og tilsyn av hus

Dette mente retten at beboerne i det store og hele hadde krav på. For eksempel fikk en kvinne erstatning på 75.000 kroner – blant annet for nedskriving av verdi på innbo og vedlikeholdskostnader.

DEN HVITE STRIPEN: En hvit stripe i fjellet minner om hvor bakken gikk før skredet. Foto: DAVID ENGMO

Tap av husleie

Manglende leieinntekter medførte for flere av Kattmarka-ofrene store tap. Et eldre ektepar leide på rastidspunktet ut en utleieleilighet, som de selv flyttet inn i ett og et halvt år etter skredet.

De krevde 352.000 kroner i erstatning for tapt husleie i perioden frem til domstidspunktet.

Retten godtok kravet fra ekteparet, og la blant annet til grunn at boligen hadde vært utleid dersom skredet ikke hadde gått.

– Vil alltid tape på det her

Advokat Bergem peker på at mange av utgiftene knyttet til flytting etter skredet – som også blir aktuelle for evakuerte på Ask i Gjerdrum – blir kompensert av forsikringsselskapene.

Det gjelder for eksempel leieutgifter og kjøp av møbler til den midlertidige boligen.

– De vil nok dekke det aller meste. Det er verre med det som er uspesifisert: Møter man må delta på, reiser som ikke blir dekket. Man vil alltid tape på det her, men sånn er det bare, sier advokaten.

FLAGGSTANG STÅR IGJEN: Midt i bildet kan man skimte en flaggstang som har stått der siden før skredet. Foto: DAVID ENGMO

Han ber Gjerdrum-ofrene sørge for å ta vare på dokumentasjon for ekstrautgifter, og tenke nøye gjennom det tapet man har som følge av katastrofen.

– Det gjør det mye enklere å nå frem.

Ordføreren: – Ble grundig vurdert og avklart av tingretten

– Det er vel bare de som har opplevd et skred som virkelig kan kjenne seg igjen i alt det medfører. Samfunnet rundt, og ikke minst kommunen har en oppgave i å forsøke å avhjelpe konsekvenser, sier Namsos-ordfører Arnhild Holstad.

Hun viser til at kommunen i Kattmarka-saken også hadde et erstatningsansvar, men at det var uenighet om rekkevidden av dette ansvaret.

– Det er klart at det er en belastning for alle å stå i en slik prosess, og det er en av grunnene til at det ble forsøkt rettsmekling. Når det gjelder selve erstatningsutmålingen, så legger Namsos kommune til grunn at alle erstatningskrav ble grundig vurdert og avklart av tingretten, sier ordføreren.

Hun peker også på at potensielt verditap som følge av skredet ble hensyntatt av kommunen ved at grunnlaget for eiendomsskatt ble nedskrevet med 10 prosent i årene 2011–2018.

SKREDKANTEN: Bildet, som er tatt dag to etter skredet, viser hvordan veien sluttet brått ved kanten av skredet. Både vei, vann, kloakk, telefon og strøm forsvant fra området da skredet gikk. Foto: Espen Braata

Publisert:

Mer om

Namsos

NVE

Naturkatastrofe

Skred

Ras

Gjerdrum

Leirskredet i Gjerdrum

Flere artikler

  1. Gjensidige varsler «full diskusjon» om erstatning i Gjerdrum

  2. Nabokommune evakuerte hus etter leirskred før jul: – Kjennes nå ekstra godt og riktig at vi tok beslutningen

  3. Hundrevis av ras-evakuerte venter på bolighjelp

  4. Stine evakuerte eldre ved skredkanten: - Jeg var veldig redd

  5. NVE fremmet innsigelse mot utbygging nær raset i 2014

Fra andre aviser

  1. Forsikringstopp: – Det kan bli en lang diskusjon rundt hus som ikke er berørt av raset

    Aftenposten
  2. Ni dager siden raskatastrofen. Dette har skjedd så langt.

    Aftenposten
  3. Fem av de syv som er funnet døde etter skredet i Gjerdrum, er nå identifisert

    Bergens Tidende
  4. Det var stor bekymring for leirskred på Gjerdrum. Også i kommunen. Det viser offentlige dokumenter.

    Aftenposten
  5. Gjerdrum kommune i 2009: – Dette kan føre til leirskred

    Bergens Tidende
  6. Nytt ras i «rød sone»

    Bergens Tidende

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no