UTÅLMODIG: Redaktøren Susanne Kaluza har tidligere gjort seg bemerket i debatten om reservasjonsrett. Nå ivrer hun etter flere kvinner i kommunestyrene.
UTÅLMODIG: Redaktøren Susanne Kaluza har tidligere gjort seg bemerket i debatten om reservasjonsrett. Nå ivrer hun etter flere kvinner i kommunestyrene. Foto:Fredrik Solstad,VG

Vil krysse frem kvinnelige politikere

Kampanje mot mannsdominansen i lokalvalget

INNENRIKS

To av tre navn på valgseddelen 14. september er menn. Bruk rødtusjen og kryss damene frem, oppfordrer aktivist Susanne Kaluza.

Publisert: Oppdatert: 12.08.15 13:43

Blogger, feminist og Kvinneguiden-redaktør Susanne Kaluza er lei av mannsdominansen i lokalpolitikken. 80 prosent av landets sittende ordførere er menn, og ved kommunevalget innehar mannlige politikere et klart flertall av de sikre plassene.

En opptelling Dagens Næringsliv gjorde i mai, viser hva som vil møte oss når vi går til urene 14. september: Av 2521 listetopper i partiene på Stortinget, er det bare 773 kvinner. Det er en andel på 31 prosent.

I håp om å endre statistikken lanserer Kaluza og Kvinneguiden kampanjen «Kryss kvinner inn», der hun ber velgerne om å gi sin personstemme til kvinnelige politikere.

– Det er viktig at de som bestemmer representerer befolkningen. Det er noe gærent når vi i Norge i 2015 ennå ikke er oppe i 40 prosent andel kvinner i kommunestyrene, mener Kaluza.

Vil ha mangfold

Dagens kvinneandel i kommunestyrene er bare én prosent høyere enn tilbake i 2007. Det går for treigt, slår hun fast.

– Vi har sett at kumulering har ført til at flere menn blir valgt. Hvis vi ikke tar grep, kan det bli enda færre kvinner.

Kaluza oppfordrer folk til å sette kryss ved kvinnenavn, og å velge mangfold generelt.

Har du lest? Ti grunner til å være feminist

– De fleste politikere er hvite, middelaldrende menn. Det er bra å få inn flere damer – og unge, eldre og flerkulturelle, sier Kaluza.

– Hva gjør undervekten av kvinner med lokalpolitikken?

– Hvis det store flertallet av dem som sitter og bestemmer er helt klin like – samme kjønn, bakgrunn og alder – er det klart at det påvirker hva slags saker de synes er viktige og som de prioriterer, svarer hun.

Frp-kandidat: Kjønn ikke viktig

19 år gamle Jannicke Svaba Halvorsen står på plass nummer seks på listen til Frp i Kristiansand. Blant de 21 kandidatene, er åtte kvinner. Halvorsen er ikke så opptatt av nettopp dét.

– Jeg mener folk skal sette kryss ved den de mener er best, ikke fordi de er kvinner eller menn. Jo flinkere du er, desto høyere kommer du opp – uavhengig av kjønn. Det viktigste er at du er god, sier Frp-politikeren til VG.

Partiet hennes har dårligst kjønnsbalanse ved lokalvalget med sine 20 prosent kvinnelige kandidater. Halvorsen viser til at Frp ikke har så mange kvinnelige representanter generelt.

Rødt-kandidat: Kjønn er viktig

Rødt er ifølge sin egen opptelling det partiet som stiller med flest kvinner i teten til lokalvalget, med en kvinneandel på 42 prosent. Ingeborg Steinholt, toppkandidat for Rødt i Nordland, er likevel den eneste kvinnelige politikeren på fylkestingnivå i fylket.

– Vi trenger flere damer blant dem som står fremst. Kvinner bringer flere perspektiver inn i politikken, mener Steinholt.

Hun sier at Rødt har jobbet aktivt med å få inn damer, særlig unge, som henne selv. Hun tror andre partier sliter mer fordi politikere gjerne rekrutterer folk som ligner seg selv; og er menn overrepresentert i partiet, ja, da bringer de flere menn til bords.

Likestillingsombudet heier

Likestillingsombud Sunniva Ørstavik heier på kampanjen til Kaluza, som hun mener er høyst nødvendig.

– Vi tenker at norsk politikk er en arena for kvinner og menn med kvinnelig statsminister, finansminister og partiledere. Så titter vi litt bak fasaden, og ser virkeligheten: Åtte av ti ordførere er fortsatt menn og to av tre listetopper er menn, sier Ørstavik til VG.

VG har tidligere vist at også regjeringen styres av bakmenn. Les saken her.

Sist gang Susanne Kaluza gikk til politisk aksjon, var etter stortingsvalget høsten 2013, da Høyre/Frp-regjeringen i samarbeid med KrF ønsket å innføre den såkalte reservasjonsretten mot aborthenvisning. Etter en lang og ilter politisk strid, endte det i stedet med at fastlegene mistet mulighet til å henvise til abort i sin helhet.

– Reservasjonsretten var en god, tverrpolitisk sak der vi trakk sammen. Å krysse kvinner inn er også det. Jeg håper folk vil spre ordet. Vi får det i hvert fall ikke til, hvis ikke vi prøver, sier Kaluza.

Her kan du lese mer om