SKAL BO PÅ ISFLAKET: Ombord i denne luftputebåten på et metertykt isflak skal Yngve Kristoffersen (72) sette vinteren til - midt ute i Polhavet. Foto: Nansensenteret,

Yngve (72) skal bo på et isflak til våren

Har redningsavtale med US Airforce i Alaska

Den pensjonerte geologiprofessoren Yngve Kristoffersen (72) befinner seg nå på et 1,1 meter tykt isflak 280 km fra Nordpolen – og her skal han være til våren!

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

– Vi kom på lørdag. Vi har proviant for 12 måneder. Men vi håper å være framme og ute av isen igjen i løpet av åtte måneder, sier 72-åringen på satellitt-telefon til VG fra isflaket.

– Vi så ett og annet isbjørnspor i området. Så her er det liv, sier han.

Med seg har han den erfarne ishavs-eventyreren Audun Tholfsen (42), bosatt på Svalbard, men opprinnelig fra Lillehammer.

– Han har flere ekspedisjoner i Polhavet bak seg, han har gått over Grønland på ski, og han har tatt seg på ski og kajakk fra Nordpolen til Svalbard, en ferd på 72 dager. Sånt legger man merke til. Derfor valgte jeg ham, sier Kristoffersen.

PÅ PLASS PÅ ISFLAKET: Her settes luftputebåten og utstyret forsiktig ned på isflaket 280 km fra Nordpolen. Professor Yngve Kristoffersen (72) vinker til den tyske forsknings-isbryteren "Polarstern". Foto:Audun Tholfsen,Nansensenteret

De to skal holde hus i en velbrukt luftputebåt, som også har vært brukt på tidligere forsker-ekspedisjoner i Polhavet. Det hele skjer i regi av bl.a. Kristoffersens mangeårige arbeidsplass Nansen Senter for miljø og fjernmåling i Bergen.

Forberedt på stillhet

– Nå er det et par minusgrader, altså ganske mildt, det er nokså vindstille, men skydekket er så lavt at det er vanskelig å se – det vi kaller white-out. Det er også lite snø og skareføre på flaket, men planen er at vi skal bygge en slags garasje på tre sider rundt luftputebåten, og så trekke presenning over, forklarer 72-åringen.

Om de har med seg TV-skjermer og satellitt-mottagere for å få månedene til å gå?

Nix:

– Her har vi internett og mulighet til e-post og telefon. Det er nok. Og det er stille. Stillheten er noe du må sette pris på i våre dager. Vi vet ikke helt hvor stort isflaket er, antagelig et par kilometer tvers over. Men det er en råk et per hundre meter borti her, og der så vi sel.

Hva med isbjørnfaren?

– Vi har rifle med, selvfølgelig. Og ellers snublebluss og sirene til å varsle oss i mørketiden. Men isbjørn tror jeg vi får lite å gjøre med før vi nærmer oss kanten av isen fram mot våren.

280 KM FRA NORDPOLEN: Her befinner ekspedisjonen seg nå - se det røde krysset. Dette er i russisk sone, men professor Kristoffersen har avtale om nødredning med bl.a. US Coast Guard. Foto:Nansensenteret,

Isen i Polhavet er ikke som den var i kaldere tider, og de to siste russiske forskningsstasjonene ble evakuert i all hast fordi isen ble for dårlig.

– Derfor har de gitt seg med slike stasjoner. Men vi representerer fremtidens forskning i Polhavet – hvis isen svikter, kan vi starte luftputebåten med hele forskningslaboratoriet og komme oss unna på minutter.

Redningsavtale

– Men du er ingen ung mann lenger, hva som du blir syk eller skadet?

– Vi har i samråd med lege tatt med de mest aktuelle medisinene, og saker til å fikse skader. Men vi er i utgangspunktet friske. Det er slik i Polhavet at forskjellige nasjoner har ansvar for redningsoperasjoner i sine områder. Men nå har vi en felles bindende avtale når det gjelder redning: Den nasjonen som er nærmest, altså som har båt eller fly i området, den skal ta oppdraget.

Men for alle tilfellers skyld har Kristoffersen kontaktet både US Air Force og US Coast Guard i Anchorage i Alaska. Om det var slik at de kunne nå ham hvis han trengte transport til land?

– Svaret var ja. De antyder en responstid på 3–4 dager. De har blant annet helikoptre som kan etterfylles i luften av Hercules-fly. De kan lande på isflaket. Og de tar vanligvis ikke betaling for slike oppdrag! forteller ishavsforskeren.

Formålet med det oppsiktsvekkende isflak-oppholdet er ren forskning: Han skal samle inn prøver fra havbunnen 1000 til 3000 meter under isflaket. På måten skal han og andre forskere kunne dokumentere klimaet rundt Nordpolen fra tiden før siste 60 millioner årene. Den gang var Polhavet et lukket basseng. Og havtemperaturen var på hele pluss ti grader.

SKAL BYGGE ISGARASJE: Her er alt utstyret som de to norske forskerne har med seg. Ved hjelp av luftputebåten kan de rømme stedet og komme seg i sikkerhet om isen skulle svikte. Foto:Yngve Kristoffersen. Nansensenteret,

– Tvers over Polhavet går det en enorm undersjøisk fjellkjede – Lomonosov-ryggen. Den var for mange millioner år siden en del av kontinentalsokkelen til Svalbard. På skråningene i denne ryggen ligger det uberørte sedimenter – bunnfall fra land som er ført ut i havet med elver. Andre steder er disse sedimentene ødelagt, men på Lomonosov-ryggen ligger de intakte. Og lagene kan leses av geologer – de avslører historien, forklarer Kristoffersen.

De enorme undersjøiske tindene i Polhavet spiller også en rolle i Tom Clancy-thrilleren «Jakten på Rød Oktober», filmet i 1990 med Sean Connery som ubåtkaptein. Han kjører her slalåm mellom tindene i høy fart i sin superhemmelige ubåt for å unnslippe russiske fiender.

Professor Kristoffersen vil også ta prøver som kan kaste lys over hvordan sjøisen og den enorme Grønlandsisen oppførte seg under de varme klimatiske periodene som har vært de siste par hundre tusen årene.

Ute av isen til våren

Det var den tyske forsknings-isbryteren «Polarstern» som i forrige uke tok seg fram til det anslagsvis to km store isflaket og losset Yngve Kristoffersen, luftputebåten og i alt syv tonn med utstyr.

Planen er å bygge et tilbygg til isgarasjen, og her inne skal det bores et hull gjennom den om lag en meter tykke isen. Her skal det monteres utstyr til å ta bunnprøver. Beregninger som er gjort, viser at isflaket med den høyst spesielle norske forskningsstasjonen skal drive langs den undersjøiske fjellkjeden helt fram til våren eller sommeren.

– Til våren eller sommeren kommer vi ut av isen igjen. Da vil vi befinne oss et sted i Framstredet, havområdet mellom Grønland og Svalbard.

Hele prosjektet har fått navnet FRAM 2014/15 – med klar hentydning på Fridtjof Nansens legendariske Fram-ekspedisjon fra 1893 til 1896 – hvor han lot skuta fryse fast i isen og overvintret.

Det er ikke første gang den pensjonerte geologiprofessoren drar på elleville ekspedisjoner: I 2012 dro han med samme luftputebåt til Nordpolen, da de dro over is og åpent vann for blant annet å sette ut seismiske instrumenter for å måle jordskjelv og vulkansk aktivitet på havbunnen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder