FORSKER: Sindre Bangstad forsker på rasisme. Han mener retorikken har blitt tøffere de siste årene. Foto: Privat

Forsker om hverdagsrasisme: Grensen for hva som er greit, er endret

Grensen for hva det er greit å si offentlig om folk med en annen bakgrunn, har endret seg de siste årene, mener forsker Sindre Bangstad.

Irene Rønold
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

– Vi har ikke data for å si noe veldig fyllestgjørende om utviklingen over tid. Men jeg sitter med et inntrykk av at det har funnet sted markante, retoriske skifter. Grensen for hva det er lov til å si offentlig om folk med en annen bakgrunn, er annerledes enn den var for to tiår siden, sier Sindre Bangstad til VG.

Bangstad er sosialantropolog og forsker ved institutt for kirke-, religion og livssynsforskning (KIFO). Sammen med Cora Alexa Døving, forsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), står han bak boken «Hva er rasisme?», som ble gitt ut på Universitetsforlaget i 2015.

De presiserer begge at det finnes lite forskning på rasisme i Norge, og at det derfor er vanskelig å si noe helt presist om utviklingen. Likevel mener de å kunne se noen trekk – og at ett av dem er at det i stor grad er muslimer som får gjennomgå.

Bakgrunn: Fire historier om hverdagsrasisme

Venstre-Raja: Listhaug fremmer hverdagsrasisme

Mest mot muslimer

Det siste gjelder særlig når det er snakk om hatytringer på nett, sier Bangstad.

– Det ser ut som om det har blitt mer legitimt å karakterisere muslimer med dehumaniserende uttrykk og vendinger – at man sammenligner dem med dyr, for eksempel, sier forskeren.

Han viser blant annet til debatten rundt kunstner Thomas Knarviks' fremstilling av den svensk-iranske politikeren Ali Esbati som ape.

Døving sier at vi i Norge har et sterkt, folkelig engasjement mot det vi tradisjonelt tenker på som rasisme: at personer med mørk hud ses på som mindre verdt enn personer med hvit hud. Dagens hverdagsrasisme fokuserer mindre på hudfarge, sier hun.

– Vi skylder på verdier, kultur og sivilisasjon. Men hudfarge har mye å si likevel, sier hun, og utdyper:

– Det skjer en sammenblanding av biologi, kultur og religion som gjør hverdagsrasismen vanskeligere å kjenne igjen som rasisme. Vi reagerer svakere når noen trekker i en hijab og sier noe stygt om en muslim, enn hvis noen roper «jævla svarting».

Kronikk: Rasismen er ofte forkledd som komplimenter

– Flere grove enkeltsaker

Rune Berglund Steen, leder for Antirasistisk Senter, mener det er vanskelig å si om det har blitt mer hverdagsrasisme de siste årene.

– Det er lett å stadfeste at den offentlige debatten er veldig negativ, og vi ser mye hatytringer i sosiale medier. Men det er vanskelig å si om dette igjen fører til mer rasisme ute blant folk i hverdagen, sier Steen.

I 2016 fikk Antirastisk senter inn 40 saker som omhandlet hverdagsrasisme. Det var en økning på 10 saker fra året før.

– Flere omhandlet hets fra naboer og kolleger. Men det er vanskelig å tallfeste rasisme. Og vi bor i et land med lav toleranse for rasistiske ytringer, sier Steen.

– Flere av de vi har snakket med, får spørsmål som: «Hvor er du fra egentlig?». Er dette rasisme?

– Det kommer veldig an på. Det er et spørsmål som kan stilles på flere måter. Det kan være veldig uskyldig, men det kan også være et uttrykk for at avsenderen ikke godtar det den andre svarer. Det blir slitsomt for mottageren, som hele tiden må sjekke hva avsender egentlig mener, sier Steen.

Les også: Halima fikk hijabforbud på jobben

RASISME: Vi reagerer svakere hvis noen sier noe stygt om en muslim, enn hvis noen roper «jævla svarting», mener forsker Cora Alexa Døving. Foto:

– Demningen har bristet

– Det har vært økende de siste årene, men i 2016 er det som om demningen har bristet. Folk sier hva de vil, sier Akhenaton Oddvar de Leon, daglig leder i organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD), til VG.

– I fjor hadde vi ti eller tolv konkrete, juridiske saker som vi gikk videre til Likestillings- og diskrimineringsombudet med. Det er mange for oss. Men når det gjelder andre typer hverdagsrasisme, der vi gir rådgivning og veiledning, har det også eksplodert, legger han til.

Han sier organisasjonen ukentlig blir kontaktet av folk som føler seg diskriminert.

– Det kan være folk som har blitt diskriminert på jobben, eller som har opplevd å ikke få drosje på grunn av hvordan de ser ut. Kvinner blir dratt i hijaben og bedt om å dra hjem igjen. Er du svart, blir du spurt om sex, og prisen. Folk kommer ikke inn på utesteder. Det er tydelig at folk føler at de kan si og gjøre hva de vil. Og det er ikke en Trump-effekt – det har kommet lenge før, sier han.

Kronikk: Hva vi diskuterer når vi diskuterer rasisme

– Har et ansvar

I et intervju med VG går Abid Q. Raja hardt ut mot Sylvi Listhaug, som han mener er med på å bidra til mer hverdagsrasisme.

– Listhaugs utsagn, som det her refereres til, vil jeg ikke nødvendigvis definere som rasisme. Men den nedvurderende måten å snakke om andre mennesker på som hun har stått for det siste halvåret, kan til tider føre til hverdagsrasisme. Det usmakelige og ekle ved å gi en tommel opp for å sende barn ut av landet, synes jeg det er rart at hun ikke ser, sier Døving.

Også Bangstad mener Listhaug med fordel kunne ha tonet ned retorikken.

– Offentlige personer med makt og innflytelse over det offentlige ordskiftet har et ansvar for alle borgere i et land. Der mener jeg Raja har rett i at Listhaug – og vedkommende som styrer hennes Facebook-konto – har et forbedringspotensial, sier Bangstad.

Døving forsker særlig på ytterliggående miljøer, og forteller at flere høyreekstreme Facebook-sider har fått flere medlemmer den siste tiden. Hun er også bekymret for hvordan retorikken som finnes på disse sidene, påvirker nordmenn flest.

– De fleste har observert negative uttalelser om grupper på Facebook. Hva gjør det med oss? Hvis du har lest masse negativt på Facebook om muslimer, og dagen etter skal leie ut hybelen din – hvilken leieboer velger du? Det er god grunn til å tro at sirkulering av negative uttalelser er med på å forsterke fordommer. Én grunn til at hverdagsrasismen er alvorlig er at den forplanter seg videre, og kan ende opp som diskriminering av mer strukturell art, sier Døvig.

Les også: Amal Aden – Jeg fikk 322 trusler

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder