REAGERER: Medisiner skal være siste løsning i møte med unge mennesker med depresjon, sier Bent Høie. Slik er det ikke i dag.

REAGERER: Medisiner skal være siste løsning i møte med unge mennesker med depresjon, sier Bent Høie. Slik er det ikke i dag. Foto: Trond Solberg VG

Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende

Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter

Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter.

Bruken av antidepressiver har økt i alle aldersgrupper, men en gruppe skiller seg ut: Jenter i alderen 15–19 år. Blant unge jenter har bruken økt med 83 prosent på ti år, økningen har vært særlig sterk de siste årene. I fjor fikk 4565 jenter mellom 15 og 19 år antidepressiver, viser tall fra Reseptregisteret.

Les hele saken på VG+: Generasjon lykkepille

Nye tall fra samme sted slår fast at 2,9 prosent av alle 17 år gamle jenter hentet ut en resept på antidepressiver i 2015.

– Jeg synes dette er veldig urovekkende med tanke på at bruk av legemidler ikke bør være førstevalget i møte med barn og unge med depresjon. Barn og unge med psykiske tilstander har gjerne normale reaksjoner på unormale livssituasjoner. Det er utrolig viktig å finne årsaker til at symptomer på depresjon oppstår og ikke gå direkte på medisinering, sier helseminister Bent Høie til VG.

Han har en klar beskjed til allmennlegene:

– Jeg forventer at fastlegene orienterer seg om retningslinjer og om hvilke typer tilbud som finnes i sitt nærområde og gå i samarbeid med dem for å hjelpe disse jentene.

En ny norsk studie publisert i Acta Psychiatrica Scandinavica avdekker at 15 prosent av norske 13–17 år gamle jenter som tar antidepressiver, har fått det av fastlegen uten å ha vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten i det hele tatt.

VGs Martine Lunder kommenterer: Den viktige åpenheten om psykisk helse

Resept på første møte

Organisasjonen Mental Helse er stadig i kontakt med unge som har dårlig erfaring med antidepressiver.

– Unge mennesker anbefales altfor ofte medisinering lenge før de i realiteten har forsøkt noe annet. En av de største farene ved den utstrakte bruken er signalet det sender til unge mennesker som ønsker hjelp. Å få «utdelt» piller er egentlig det samme som å si at vi ikke kan hjelpe deg, sier rådgiver Anlov P. Mathiesen i Mental Helse.

STERKE BIVIRKNINGER: Benedikte Bergerg Stokka fortalte i lørdagens VG+ om bivirkningene «lykkepiller» ga henne: Stemmer i hodet, kvalme, hodepine, hukommelsesproblemer og kramper. Hun var 16 år da hun fikk pillene. Foto: Marie Von Krogh IKKE VG-BILDE

Flere jenter VG har snakket med, forteller at både de og flere venninner har fått tilbud om antidepressiver på første eller andre legetime, mens det de egentlig ønsket seg, var psykologtimer.

Helseministeren har ansvaret for at ungdom får forsvarlig behandling av psykiske lidelser. Bent Høie har lenge vært opptatt av psykisk helse, både før og etter at han ble minister.

– Er du komfortabel med at mange unge står seks måneder i kø for å få psykolog, og i påvente blir satt på antidepressiver som en slags «quick fix»?

– Nei. Noe av årsaken til at dette skjer er at fastlegene mangler alternativer. Det er grunnen til at jeg vil bygge ut det psykiske helsetilbudet i kommunene. I 2016 har vi øremerket penger til 150 nye psykologstillinger og mitt inntrykk er at det er god søknad fra kommunene. Før sommeren innførte vi lovkrav om at det skal være psykologer i alle kommuner innen 2020, sier Bent Høie, som understreker at han vil satse på forebyggende arbeid, sier Bent Høie.

Stor VG-spesial: Hver dag i to år har kvinnen i 30-årene blitt lagt i belter på Gaustad sykehus. Hennes eneste ønske er å dø.

Barn og unge skal ha et lett tilgjengelig helsetilbud og ikke være avhengig av henvisninger, mener han.

– Derfor bygger regjeringen ut skolehelsetjenesten og helsestasjonstjenesten. Barne- og ungdomspsykiatrien må også i større grad møte ungdom der de er, og endre seg så de kan jobbe ute. Dette er det gode erfaringer med blant annet i Nord-Trøndelag, sier han.

– Er praksisen et utslag av holdning eller manglende ressurser?

– Det er en kombinasjon. En vil finne eksempler på fastleger som ikke har satt seg inn i retningslinjene og som velger reseptblokken for raskt. Så er det de som ikke føler de har alternativer, og de som ikke har satt seg inn i hvilke alternativer som finnes. Den varige løsningen på dette er en kombinasjon av bedre alternativt tilbud i kommunene, samtidig som vi må sikre oss at fastlegene skal forholde seg til retningslinjene.

– Det kan være greit å gi antidepressiver hvis man kjenner familien og historien, sier lederen for Allmennlegeforeningen til VG. Er du enig?

– Jeg forventer at fastleger forholder seg til retningslinjer og oppdatert kunnskap og at de hjelper sine pasienter til at de kan få god behandling. Vi har behov for at fastleger orienterer seg om nye tilbud. Helsedirektorat og Folkehelseinstituttet ser nå på om det er behov for en informasjonskampanje om dette til fastlegene, sier Høie.

Medisiner ikke løsningen

– Det er viktig å ikke gå i den grøften at ingen skal få medisiner, for noen er det viktig og riktig. Men i møte med de fleste barn og unge med begynnende psykiske helseproblemer, er det ikke medisiner som er svaret. Da må de som møter disse ungdommene, snakke med dem så de finner de bakenforliggende årsakene og sørge for at de blir løst. Hvis en ung jente opplever vold, ensomhet eller mobbing og får en reaksjon på det, er ikke medisiner løsningen.

– Stadig flere barn og unge blir møtt med medisinering som behandlingsform. Er det greit?

– Det er ikke greit. Jeg har derfor pålagt spesialisthelsetjenesten å etablere behandlingsfrie alternativer. Det har jeg fått mye kjeft for fra leger og psykiater, mens andre støtter det. Pasienter jeg møter er veldig tydelige på at de ønsker et medikamentfritt behandlingstilbud som virker, men da må det være tilgjengelig, sier Høie.

Sprengt kapasitet

– Bupene melder om at kapasiteten er helt sprengt. Når skal de merke de økte bevilgningene du snakker om?

– Jeg håper de merker det fortløpende nå som kommunene bygger ut det psykiske helsetilbudet. Psykisk helse skal være prioritert. Barne- og ungdomspsykiatrien må også endre måten de jobber på. Barneombudet kom nettopp med en krass rapport om unges opplevelser av psykisk helsevern og den har jeg sendt til alle Bupene. Jeg ser også at ungdom fra Forandringsfabrikken inviteres ut i hele landet for å snakke om sine erfaringer, det er positivt.

– Skal en 17 år gammel jente som blir satt på antidepressiver få oppfølging av psykolog?

– Ja, hun skal følges opp i tråd med retningslinjene. Det trenger ikke være psykologspesialist, flere kommuner har bygget opp gode lavterskeltilbud med psykologer og annet kompetent personell, sier Høie.

Les også: Reseptregisteret: Stadig flere tenåringer får antidepressiver

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder