JUL: Et norsk hjem på 60-tallet på Norsk Folkemusem på Bygdøy. Mange tradisjoner de de samme i dag. Foto: Frode Hansen , VG

10 forklaringer på hvorfor norsk jul er blitt som den er

Vet du hvorfor vi fikk julenissen og tok et grantre inn i stua?

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

1. Advent

Røros kirke. Foto: Dag Fonbæk , VG

Kirkeåret begynner første søndag i advent. Dette er en forberedelsestid før Jesu fødsel. Advent betyr det som skal komme, ventetid. I middelalderen og i katolsk tid ble denne tiden også regulert gjennom pålegg om faste, dog ikke like strengt som før påsken. Men man spiste heller fisk enn kjøtt, spiste generelt mindre og drakk ikke sterkt øl. Man tok det lugnt før jul, men proppet seg tilsvarende voldsomt i julen. Da skulle de feteste rettene og den feteste grøten på bordet.

Kilde: Arne Bugge Amundsen, professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo.

Les også: Ingen hvit jul i sikte

Foto: Mona Langset ,

2. Julegranen

Det er flere teorier om hvordan denne tradisjonen kom til Norge, men det aller første juletreet som ble observert her til lands skal ha vært på Nes jernverk hos verkseier Jacob Aall i 1840-årene. Dette er ikke en norsk eller skandinavisk tradisjon, men den kom antageligvis fra det protestantiske Tyskland. Først i 1870–1880 årene ble dette allemannseie og da gjennom skolehusene hvor lærerne pyntet treet.

Men duften av friske trær og grønnfargen hørte med til høytidsmarkeringen i den eldre bondekulturen hvor man vasket gulvene med lut og sand, og for å få feststemningen toppet man det med finhakket gran eller einer som man drysset ut over gulvet. Dette er forløperen til dagens grønnsåpevask.

Kilde: Arne Bugge Amundsen, professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo.

Foto: Scanpix ,

3. Gaver

Dette er et forholdsvis nytt fenomen, men til jul var det vanlig at husbondsfolk ga praktiske ting til tjenestefolkene og husmennene. En tjenestepike kunne få et par strømper, mens tjenestegutten fikk hansker eller mat.

Å gi gaver til barna kom først sent på 1800- tallet. Julen har alltid vært en overskuddsperiode og man pleide å henge tørket frukt og godterier på juletreet som barna kunne høste. Det var også en form for gaver.

Kilde: Arne Bugge Amundsen, professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo.

Gave i siste liten? 15 kamerakupp til jul

Foto: Hallgeir Vågenes , VG

4. Julenissen

Julenissen er en figur som er støpt sammen av veldig mange ulike tradisjoner. Som overnaturlig skapning har den mange navn. Fjøsnissen var en liten kar, han hadde ofte skjegg og var gråkledd, som bodde på gården. Men til jul skulle han ha grøt eller en skvett øl i fjøset for at han ikke skulle lage krøll resten av året. Fikk han ikke det, kunne han lage knuter i manen på hesten eller gjøre noe vondt mot kyrne.

Den angloamerikanske tradisjonen stammer fra St. Nicolas i Europa som er kjent som helgen. I tiden før jul delte han ut gaver til de som hadde vært snille og straffet de slemme. Og så har vi Coca-Cola nissen, eller reklameversjonen av St. Nicolas fra mellomkrigstiden.

Julenissen vi kjenner, har ofte i seg litt av alle disse utgavene.

Kilde: Arne Bugge Amundsen, professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo.

Foto: Fotograf Stian Broch ,

5. Julematen

Den norske julematen er gjerne ribbe, pinnekjøtt og torsk. Men det er store regionale variasjoner og julematen er en avspeiling av de matressursene man hadde tilgang på. Hvis man hadde fisk i innlandet, var det gjerne lutefisk og rakfisk som var den eneste måten man kunne ha fisk på denne tiden av året.

Nær havet var det fisk og sjømat.

Husker du? Her får du billigst julemat

I dag er det mer en julefusion hvor regionale særtrekk i stor grad utviskes siden folk flytter på seg. Maten er ofte et forhandlingstema i mange hjem siden man ikke gifter seg med nabojenta lenger men på tvers av regioner og land.

Julemattradisjonene

Maten skulle være fet og det skulle være mye.

Kilde: Arne Bugge Amundsen, professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo.

Her tester amerikanerne norsk julemat-VGTV

Foto: Nina Bugge Øyen , VG

6. Mandel i grøten

Dette er egentlig en fransk tradisjon, men da var det ikke mandel, men en bønne i en kake som man hadde hellige tre kongers aften den 5. januar. Den som fant bønnen var konge for en dag, det var en lek hvor man kunne befale hva de andre skulle gjøre. Vi vet at skikken dukket opp i Danmark på 1800-tallet, men da i form av en mandel i grøt eller riskrem, men samme lek. Så har det utviklet seg til at man istedenfor å være konge for en dag, får en marsipangris i premie.

Risgrøt er kjempebillig i dag, men for 200 år siden var det ekslusivt. Derfor regnes det som høytidsmat. Grøt var festmat i det gamle bondesamfunnet, til hverdags var den kokt på vann og til fest kokt på melk.

Kilde: Anne Kristin Moe, konservator ved Norsk Folkemuseum

Foto: Foto: Orkla Confectionery & Snacks ,

7. Julemarsipan

Dette er en skikk fra 1700-tallet som ble mer vanlig på 1800-tallet. Marsipan var veldig ekslusivt å ha til jul. Men når den første marsipangrisen ble laget, vites ikke sikkert. Men vi slakter jo gris til jul og den er et symbol på god mat.

Nøtter er også julegodt og tørket frukt og sjokolade. Det som kom langveis fra var eksklusivt, som dadler og fiken.

Kilde: Anne Kristin Moe, konservator ved Norsk Folkemuseum

Les også: hvorfor spiser vi flere hundre tonn julemarsipan hver jul?

Foto: Jan Petter Lynau , VG

8. Syv slag

Det er munnhell, det kunne også vært ni eller 11. Men det viser at det er overflod og syv er et hyggelig tall. Jeg ville ikke lagt for mye magi i dette og det er heller ingen gammel tradisjon.

Kilde: Arne Bugge Amundsen, professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo.

9. Hvorfor feirer vi den 24. og ikke 25.?

Den 25. er juledagen og ifølge gammel kirkelig tradisjon ble Jesus født ved midnatt. Derfor har også den katolske kirken midnattsmesse. Den 24. var en våkedag hvor man våket i påvente av Jesu fødsel.

Den engelske tradisjonen er den urkristne, det har skjedd en forskyvning hos oss hvor den 24. er blitt den store dagen.

Foto: Knut Knudsen , VG

Gudstjeneste julaften er et ganske nytt 1900-talls fenomen. Første juledag var gudstjenesten man gikk mann av huse for å være med på. Nå er dette flyttet til julaften.

Det nye testamentet tidfester ikke når på året Jesus ble født, men man har smøget den kristne tradisjonen inn i den romerske festkalenderen hvor man markerte solvending.

Kilde: Arne Bugge Amundsen, professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo.

10. Julekort

Foto: Frode Hansen , VG

Julekortene kom med utviklingen av postvesenet og trykketeknikken som gjorde det mulig med masseproduserte kort for en relativt billig penge på slutten av 1800-tallet.

Det var en måte å knytte bånd mellom mennesker som ikke traff hverandre til jul men ville utveksle juleønsker i en tid hvor man ikke hadde telefon.

Men julekortene er på retur, dette er en tradisjon på hell. Nå får vi julekort-lignende motiv elektronisk, på e-post og Facebook. Det er billigere og raskere.

Kilde: Arne Bugge Amundsen, professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo.

Husker du? Refser familiens julekort som sexistisk-VGTV

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder