MER KALD VINTER: Prognosene svinger - men de store værsystemene ser ut til å ville ha mer kald vinter i februar. Dette viser et iskaldt Skandinavia i starten på neste uke. Foto: Kart: StormGeo ,

Kan få nytt kuldesjokk i februar

Vinteren ble plutselig – uten varsel – snudd opp ned i romjulen. Nå spekulerer værekspertene i et nytt kuldesjokk i februar.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Er du lei av å fryse og ser frem til varmere tider, må du stålsette deg nå: Væreksperter VG har snakket med mener nemlig at sjansene er der for at februar også kan bli iskald.

Norge og Nord-Europa er prisgitt de store værsystemene om vinteren. Hendelser i Asia, Stillehavet og Nord-Amerika bestemmer hvilken vinter vi får.

– Det som har skjedd, er at det store lavtrykket – virvelen – som vanligvis legger seg over og rundt Nordpolen, ble kraftig forstyrret, forklarer meteorolog Simon Jury i StormGeo.

Det er denne store polarvirvelen som gjerne avgjør været hos oss om vinteren. Den lager jetstrømmen høyt over oss, som leder milde lavtrykk, oftest inn mot kysten vår fra vest og sørvest. Denne jetstrømmen går kloden rundt – gjerne om lag på vår breddegrad.

Les også: Dette bestemmer om vi få kald vinter

Polarvirvel

Noen ganger om vinteren blir denne polarvirvelen forstyrret som følge at et værfenomen som startet med en plutselig oppvarming av stratosfæren – forkortes gjerne SSW – sudden stratosphaeric warming. Stratosfæren er det svært rolige luftlaget som begynner 8–10 km over bakken, og hvor flyene gjerne velger å gå på langdistanse, og hvor det ofte kan være 50 minusgrader.

Se blidene: Slik jobber de i sprengkulden

En SSW kan gjøre at temperaturen stiger brått og voldsomt her, noe som gjerne viser seg å få en effekt på polarvirvelen i løpet av et par uker: Den kan bli brutt ned, splittes eller rett og slett flytte seg bort fra Nordpolen. Dermed forsvinner jetstrømmen og den milde vestavinden – og erstattes gjerne av iskald høytrykk fra Sibir, som da siger inn over Europa – og særlig da Skandinavia.

Les også: Slik så Henriettes (20) hender ut etter vinterøvelsen

Himalaya-effekt

– Denne gangen fikk vi en annen variant, en kraftig virvel over Himalaya i Asia ga en tilsvarende varmepuls opp i stratosfæren. Ikke en vanlig SSW, men resultatet er at polarvirvelen ble feid bort fra Nordpolen, forklarer meteorolog Simon Jury.

– Dermed fikk vi den brå overgangen til kaldere vær.

Den amerikanske eksperten Judah Cohen i væranalyseselskapet Atmospheric and Environmental Research- AER – mener vi har hatt to slike kulde-pulser inn i stratosfæren, og at vi nå venter på en tredje:

– En sterk varmetransport opp i stratosfæren skjedde rett før jul, og har forstyrret og strukket polarvirvelen, noe som har vært med på å sette i gang nedkjølingen, sier han på AERs nettsider.

Les også: Vinterkulde ut januar

Liker vinterkulde

Han peker på at vi hadde en ny slik energipuls i forrige uke:

– Den har hjulpet til med å forlenge forstyrrelsen av polarvirvelen. Og modellene ser nå ut til å bli samstemte i at vi ser tegn på en SSW mot slutten av januar, sier Cohen.

Dette tyder i så fall på en ny kuldeperiode i februar.

Simon Jury fremholder Cohen som en av de beste internasjonale ekspertene på dette feltet:

– Det er likevel slik at de ekspertene som har sterkest interesse i dette, også gjerne varsler at nå kommer det en SSW – bare vent. De liker kulde om vinteren, humrer Jury.

Han mener likevel at vinteren ser helt annerledes ut i prognosene nå enn den gjorde i desember:

– Vi kan utmerket få en nokså kald vinter i februar, sier han.

Les også: Her er det like kjølig som i oljemarkedet

Tegn på SSW

Hans kollega Bjørge Jansen i StormGeo har utarbeidet et nytt månedsvarsel, som har noen tilløp til mildvær, men som helt klart åpner for mer kulde i februar:

– Jeg er litt mer avventende til februarkulden, men ser ikke bort fra den, sier han til VG.

For inneværende uke er likevel saken klar – prognosene har svært høy treffsikkerhet med temperaturer i Norge på fra 6 til hele 10 grader under normalen.

– Det kraftige høytrykket ved Grønland blokkerer lavtrykk fra vest, og er samtidig et typisk tegn på en mulig SSW-hendelse, spesielt i år med El Nino-fenomenet i Stillehavet. Dette øker sannsynligheten for kaldt og tørt vær.

Han peker likevel på at de ordinære månedsvarslene har problemer med å tolke denne situasjonen.

Her er hans varsel:

Uke 1 (11.-17. januar): Kaldt og tørt, tørrest på Vestlandet, mesteparten 6–10 grader under normalen, litt mildere langs kysten.

Uke 2: (18.-24. januar): Her svinger prognosene. Lavtrykk fra vest kommer, men kan bli presset sørover – eller inn i Norskehavet. Kan gi en del nedbør i Nord-Norge, ellers lite. Noe mildere, 1–3 grader over normalen i nord, ellers litt under normalen.

Uke 3 og 4: (25. januar–7. februar): Hovedvarselet gir lavtrykk fra vest inn mot Nord-Norge. Men disse modellene er svake på å forutse store omslag–som SSWer. Ingen slike omslag ligger i månedsprognosen, men dette er likevel et mulig scenario. «Et skudd fra hoften vil være at vi har 30 prosent sjanse for en SSW, og hvis den inntreffer, vil vi da ha 70 prosent sjanse for ny kuldebølge fra starten av februar», sier Jansen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder