KOMPROMISS-KYSS: Etter to timers drakamp om juletreet, fant Tord Lien og kona Kristin frem til en minnelig - og dyr - løsning.
KOMPROMISS-KYSS: Etter to timers drakamp om juletreet, fant Tord Lien og kona Kristin frem til en minnelig - og dyr - løsning. Foto: Ole Martin Wold VG

Tord Lien: Derfor gikk jeg av som statsråd

INNENRIKS

TRONDHEIM (VG) Tord Lien (41) skulle egentlig få sitte som statsråd til neste valg. Men så sa kona stopp.

Publisert: Oppdatert: 17.01.17 10:45

– Om VG får lov til å møte årsaken til at jeg gikk av? Selvfølgelig, det er bare å komme oppover.

Slik åpnet avtroppet olje- og energiminister Tord Lien døren for et førjulsbesøk i familiens hjem på Ranheim i Trondheim.

Han argumenterte med hensynet til familien da han gikk av tirsdag. Når en mannlig toppolitiker argumenterer slik, får han anerkjennende støtte. Samtidig som mange nok tenker at han egentlig fikk sparken.

Men over en kopp kaffe ved kjøkkenbordet, levner kona liten tvil om at det er romantikerne og ikke kynikerne som har rett.

– Han tok hensyn til meg og barna. Jeg hadde som utgangspunkt at han kunne få sitte så lenge Erna Solberg ville ha ham frem til neste valg. Men jeg kjente på det i fjor, at det begynte å nærme seg en grense. I høst kom jeg til at det var nok, sier Kristin Reitstøen (38) åpenhjertig.

Les også: Lien slanket bort 25 kilo

Etter nesten 12 år som rikspolitiker og som tidenes nest lengstsittende olje- og energiminister, med over tre år i statsrådstolen, lyttet han til kona.

– Etter å ha fått det privilegium å være borte i så mange år, for å prioritere politikken, så lytter du når du blir hjemkalt av kona, sier Tord Lien.

– Det ble for mye på min hånd

En viktig årsak var nye rammevilkår for henne.

– Jeg hadde en kontorjobb hos Reinertsen fra ni til fire. Men da jeg skiftet jobb og ble lærer ble hverdagen en helt annen. Først hus og barna, så retting av lekser til sen kveldstid. Det ble for mye på min hånd, sier hun.

Les: Lien måtte i fengsel

Vi blir tatt hjertelig i mot av en hektisk familie, torsdag ettermiddag før jul.

De har akkurat vært på den store førjulshandelen: Plastinnpakket furutre som er satt på plassen sin i overgangen mellom kjøkkenet og spisestuen. Og hele gulvet på kjøkkenet: Full av plastposer fylt av deilig julemat.

Julematkamp

– Hun står på lutefisk, sier han med en stemme som forteller at de som mange andre har en drakamp mellom klassiske juleaften-middager.

– Ha, sier hun:

– Han kan godt få pinnekjøttet sitt juleaften, men da må han lage det selv. Og da er den saken klar: Det blir lutefisk!

– Og, legger hun til og serverer den siste spikeren i pinnekjøtt-kisten:

– Blir det ikke lutefisk, så vil ikke mine foreldre komme.

– Det er ikke så farlig, bare jeg får lutefisk, pinnekjøtt og ribbe gjennom jula, sier han.

Les: Tord «Full gass» Lien

Vi er en liten stund i tvil om det er en tung familiestrid, men de flørter med blide øyne.

Og den hjemkomne får ikke fred.

– Han har ikke kjøpt julegave til kona, sier hun.

Han ler.

– Jeg trodde det var nok at jeg kom hjem, men har nå skjønt at det ikke er det.

– Kjøpt er kjøpt

Plasten på juletreet er fjernet og det åpner seg i all sin prakt.

– Så fint det er, Tord. Men er det ikke ekstremt bredt nederst?

Kristin står og beskuer treet: Det er bare en meters fri passasje rundt treet mellom kjøkkenet og stuen.

– Kjøpt er kjøpt; det ser jo kjempefint ut, avfeier han.

Det skal vise seg at akkurat den avvisningen skal komme til å koste 100 000 kroner.

Vi begynner å prate om politikk.

Den lange veien mot regjering

Lien avslører at planen for at partiet hans skulle ende i regjering, har vært lang og meget målbevisst.

– Frp hadde vært et protestparti, som stor sett bare sa nei. Det endret seg og begynte i 2005 da Siv søkte makt gjennom samarbeid. Fra 2005 var det mange av oss som begynte å jobbe med stor entusiasme for å få til en borgerlig regjering, hvor vi var med. Vi endret strategi og fant saker vi var for og ikke bare saker vi var imot, sier han:

– Vi var bevisst på at vi passet på retorikken og støttet saker som KrF og Venstre var for. Det ble også lagt vekt på at vi skulle legge til grunn en kunnskapsbasert politikkutforming.

Slik vant i større grad fagpolitikere frem i partiet, mens populistene tapte mark i politiker-populismens høyborg.

– Vi klarte det ikke i 2009, men det var ikke langt unna. De neste fire årene kom de fire borgerlige partiene nærmere hverandre og da vi fikk flertall i 2013, var grunnlaget godt nok, sier han.

Vil kjempe for å forbli regjeringsparti

Høsten 2013 ble Frp for første gang med i en regjering – sammen med Høyre, med KrF og Venstre som støttepartier.

– Noe av det mest motiverende med at vi lyktes med vår regjeringsplan, er at det har vært så vellykket. Jeg vil argumentere og kjempe for at vi skal fortsette i regjering.

– Carl I. Hagen sa til VG i høst er dere er blitt så stuerene og kjedelige at det kan åpne for et konkurrerende parti?

– Under Sivs ledelse valgte vi å søke makt og det bør Fremskrittspartiet også gjøre i fremtiden. Vi har nå et bredt borgerlig samarbeid mellom verdibaserte KrF, miljøforkjemperne i Venstre, et stor klassisk Høyre-parti og et Frp som søker innflytelse for vinne frem med våre saker.

– Hva er deres viktigste seire?

– Det er ingen tvil om at det er flyktning- og asylpolitikken. Du trenger ikke ha mastergrad i statsvitenskap for å se at vi har fått betydelig gjennomslag på det feltet. Det andre jeg vil nevne er bensinprisene. Vi har kjempet for å holde den nede og den hadde vært høyere uten vår innflytelse.

Les: Dette mener Liens arvtaker

– Å være mot noe er ikke nok

Han sier de trenger politikere med kunnskap.

– Skal Høyre-siden ha makt, trenger du et folkeparti på høyresiden som elektrikere, rørleggere og snekkere vil stemme på. Partiets strategi har også noe å gjøre med hvem du får med deg: Å være mot noe er ikke nok for å få med deg de riktige folkene til å styre landet.

Den kunnskapsbaserte tilnærmingen gjør at han tilhører de som mener klimaendringene også er menneskeskapt.

– Vi støtter klimamålene etter Paris-avtalen og jeg mener vi har fått til en offensiv klimapolitikk i høst som ikke koster arbeidsplasser, som ikke svekker Norges verdiskapning og som ikke tar rotta på økonomien til folk flest.

Les: Norge knytter seg til EU

– Jeg går aldri tilbake dit

– Tord, bryter kona inn:

– Det går ikke. Treet tar for mye plass. Du må gå og levere det tilbake og få ett nytt.

– Ikke tale om. Jeg går aldri tilbake dit og leverer det tilbake. Jeg tar enten samekniven eller hagesaksa og fjerner de nederste grenene.

– Nei, det går ikke. Det må byttes, sier hun.

Det er ikke like flørtende leende øyne som møtes nå, som da de pratet julemat.

– Carl I. Hagen og Christian Tybring-Gjedde mener det ikke er nødvendig å bruke milliarder av kroner på klimatiltak, fordi det i hovedsak er solen som innvirker på temperaturen og klimaet?

– Det er legitimt å kjempe for sitt syn i forbindelse med programarbeidet. Men jeg håper de som ønsker å videreføre en fornuftig klimapolitikk, vinner frem.

– Hvor langt unna var dere regjeringskrise i høst?

– Nære. Jeg har vent meg til at det er mye støy gjennom budsjettprosessen, men at det går seg til. Det trodde jeg i år også, helt til tirsdagen, da Venstre brøt. Da ble de folkene jeg ofte lytter til i slike faser, veldig stresset. Det var tøft, men heldigvis bar båten.

Håper på LO

Igjen er Kristin innpå. Hun gir seg ikke uten videre.

– Jeg ser også at det er for stort, men jeg fikser det.

Han ser at det preller av. Treet står og ser på dem.

– Jeg brenner det i hagen, fremfor å gå tilbake. Så kjøper jeg nytt, sier han kompromissfritt.

– Tror du Støre tar Ap fra oljeparti til å bremse opp på nye letelisenser og utbygginger, av hensyn til klimaet?

– Jeg håper og tror at LO setter skapet ettertrykkelig på plass. Det er ikke et klimaproblem at vi produserer olje og gass. Vår gass har bidratt til at EU har kuttet flere titalls millioner tonn, fordi det har erstattet kull. Og knapt noen produserer olje mer klimavennlig enn Norge. Og det norske folk skal vite konsekvensene hvis vi stopper opp, sier han engasjert:

Les: Heftig kamp i LO og Ap

Varsler katastrofe

– Basert på det vet vi nå vet om arealene som er tildelt, kan vi kanskje få seks nye større utbygginger. Gir vi oss med dem, vil det være full stans for all norsk offshoreindustri, offshoreverftene vil gå konkurs og leverandørindustrien vil stanse opp fra rundt 2025. Dette er bransjene som sliter i dag, men det er bare småtteri i forhold til katastrofen som vil treffe Norge om ti år, hvis utbyggingsmotstanderne vinner frem. Da snakker vi ikke om 130 000 ledige i Norge, men mange hundre tusen.

– Klimabevegelsen er relativt samstemte i at Norge ikke vil nå klimamålene uten stans i Barentshavet?

– Sammen med Venstre skal vi fase inn CO2-kutt i Norge, som gjør at vi når målene. Men vi skal gjøre det på en måte som gjør at norsk økonomi ikke knekker sammen.

– Er døren lukket for rikspolitisk comeback med Oslo som base?

– Nei, sier Kristin, ganske overraskende:

– Med voksne unger vil det bli lettere, sier hun.

Mannen nikker blidt tilbake.

Les: Tillit til Lien

Treenighet – tilslutt

– Det er 11 år til Maia kan kjøre scooter. Du skal ikke se bort fra at Frp-lederen får en telefon om 11 år, hvor jeg melder meg til tjeneste igjen: Jeg trenger egentlig bare fire måneder, for da slår jeg rekorden til den lengst-sittende oljeministeren – Arne Øyen satt i 3 år og syv måneder, sier han og gliser.

Les: – Må kutte mer hjemme

Det er kompromissvilje i luften og den driver mot det triste juletreet.

– Du vet, Tord, at det hadde vært mer enn god nok plass hvis jeg hadde fått støtte for å bygge inn terrassen, sier fruen og viser hvordan veggen kan fjernes.

Da reiser far seg.

– Det er greit. Du skal få bygge inn terrassen, hvis treet blir stående. Det vil nok koste 100.000, men det får gå.

Det var ikke meningen at dette intervjuet skulle ha en Love Actually-tåredryppende avslutning, men de møtes altså foran et overlykkelig juletre og gir hverandre et stort kyss.

Vi forlater dem litt før klokken 1800.

Klokken 2150 sender han en sms, med et bilde av et vakkert pyntet juletre, sammen med en fornøyd kone.

Her kan du lese mer om