Oslo-skoler detaljstyres med 273 mål

Lektor: – Resultatjaget har gjort Oslo-skolen blind

Nå er det dokumentert: Resultater på prøver som egentlig skal kartlegge hvilke seksåringer som trenger ekstra hjelp, er brukt til å måle skolers kvalitet og rektorers innsats.

Det viser listene som inneholder hele 273 målindikatorer i Osloskolen.

For første gang kan VG i dag vise listene over det omfattende styringsverktøyet som skolene i Oslo blir styrt og vurdert etter.

– Går utover barna

Oslo-lektor og forfatter av boken «Bak fasaden på Osloskolen», Simon Malkenes, er opprørt.

– Dette var verre enn jeg hadde forestilt meg. Det bekrefter at den massive kritikken mot Osloskolen var riktig. Jaget etter resultater på nasjonale prøver har gjort Osloskolen blind for hva skolens oppdrag er. At dette går utover barna er det ingen tvil om, sier Malkenes.

Også lærere og foreldre som i lang tid har mistenkt Osloskolen for å legge overdrevet vekt på prøveresultater som styringsverktøy, er nærmest målløse av detaljnivået.

HER er hovedmål og andre mål som grunnskolene i Oslo styres etter.

De reagerer også sterkt på at kartleggingsprøvene for de aller minste elevene er en del av målstyring-skjemaene som skolene skal fylle ut.

– Kravet om å levere gode testresultater står i veien for å hjelpe de mest sårbare barna, sier Gunhild Nohre-Walldén til VG.

HER er hovedmål og andre mål som Oslos videregående skoler styres etter.

Hun har engasjert seg i den kritiske foreldregruppen «Foreldreopprør i Osloskolen» på Facebook.

Fikk du med deg denne? Rektorer ble belønnet for elevresultater

VG avslørte i 2014 at Oslo kommune i sine ansettelseskontrakter med rektorer ga dem lønn og bonuser etter blant annet elevenes prøveresultater.

Ordningen pådro seg sterk kritikk blant annet fordi elevenes ferdigheter og prestasjoner kan påvirkes av helt andre faktorer enn skoleledelsen.

Rebecca varslet

Lærer Rebecca Tiffin vakte oppsikt da hun fortalte til VG i september at lærerteamet hennes på Løren skole ble pålagt å gjennomføre egne øveprøver med elevene før kartleggingsprøvene.

Nå jobber Tiffin på en skole i et nabofylke til Oslo, men reagerer sterkt på at kartleggingen av de minste elevene er rapportert og brukt til å måle kvaliteten på hennes gamle skole.

– Vi fikk beskjed om å sette oss mål om at færrest mulig elever skulle komme under kritisk grense på kartleggingsprøvene, sier Rebecca Tiffin til VG.

– Elever kunne gjerne fritas. Denne listen over styringsmål som også er knyttet til kartleggingsprøvene, viser at kommunens ledelse ikke har tillit til at det er oss lærere som kjenner elevene best og hjelper dem, legger hun til.

Hun mener Oslos detaljerte rapporteringssystem, oppfordrer til egne testprøver, generalprøver og fagdrilling for å nå målene.

Elevmamma Gunhild Nohre-Walldén er enig.

– Dette forklarer jo det mange av oss foreldre har sett, nemlig at det øves og prøves intenst foran kartleggingsprøver som egentlig skal brukes til å identifisere elever som trenger ekstra oppfølging.

Les også: Kritiseres for å arrangere generalprøver og testprøver

– Det øves på prøvene

Listen fra Utdanningsetaten som VG har fått tilgang viser at også resultater på kartleggingsprøver for de aller minste elevene brukes som målindikatorer.

Dette reagerer utdanningsforsker Sture Nome ved Lesesenteret på Universitetet i Stavanger på.

Det er de som utformer de statlige kartleggingsprøvene for de yngste elevene.

– Det er gang etter gang blitt avvist fra Utdanningsetaten at skoler driver øving på kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Men fordi resultatene her er med på kommunens liste over kvalitetsindikatorer, så vil mange skoler legge til rette for at skolene gjør det best mulig på prøvene. Derfor får jeg rapporter om at det øves på prøvene, sier Nome til VG.

Les også: Lærere fikk nok av prøvepress – sluttet i Osloskolen

Hva med gym og mat og helse?

Oslo-lektor og forfatter Malkenes peker på at kartleggingsprøvene kan ha blitt utført uten at skoler har oppdaget elever som trenger ekstra oppfølging.

Han reagerer også på at de praktisk-estetiske fagene ikke tillegges særlig vekt blant kvalitetsindikatorene.

– Alt er jo styrt mot de nasjonale prøvene. Hvor er de andre fagene? spør Malkenes.

Han etterlyser målsettinger også for samfunnsfag, religion, historie, kunst og håndverk, mat og helse og kroppsøving.

– Jaget etter resultater på nasjonale prøver har gjort Osloskolen blind for hva skolens oppdrag er, sier Oslo-lektoren.

Etter den massive kritikken mot prøvefokuset i VG og andre medier tidligere i år, har utdanningsetaten bestemt seg for å rydde kraftig i mengden av styringsindikatorer.

Totalt 58 indikatorer som i stor grad knytter seg til elevenes prøveresultater, fjernes nå fra indikatorlistene fra og med 2016.

Blant annet blir Oslo kommunes bruk av elevenes resultater på de statlige kartleggingsprøvene nå fjernet som styringsindikator av Utdanningsetaten.

Forsker: Skoler fritar svake elever for å blåse opp resultatene

Taus utdanningsdirektør

Oslo kommunes mangeårige utdanningsdirektør, Astrid Søgnen, som er arkitekten bak det omfattende styringssystemet, ønsker ikke å uttale seg om saken.

Hun henviser i stedet til Oslos nye byråd for oppvekst og kunnskap, Tone Tellevik Dahl (Ap).

Hun mener det er riktig med en opprydning i Utdanningsetatens detaljerte og omfattende styringsverktøy. Spesielt viktig er det at skolenes resultater på kartleggingsprøvene blir fjernet fra listen over indikatorer, mener hun.

– Det er helt riktig at kartleggingsprøvene forsvinner fra målindikatorene. Det blir helt feil å bruke kartleggingsprøvene som målindikatorer. Vi må passe på at ikke skolene dekker over et elevbehov ved å øve på kartleggingsprøvene med generalprøver i forkant. Det er i strid med kartleggingsprøvenes formål, sier skolebyråden.

Hun mener det er på høy tid med en opprydning i alle målindikatorene.

– Jeg ser at man kan bli litt svett av denne listen over indikatorer. Den må sees på som en meny over hva som kan måles. Det er bra at vi nå har et kritisk blikk og rydder opp i denne menyen, for vi kan måle oss i hjel, advarer Tellevik Dahl.

– Vi ønsker å rydde mer tid til læring og oppfølging. Men det er etaten som selv har hatt en kritisk gjennomgang av disse indikatorene, legger hun til.

Advarer mot øveprøver

– Man skal bruke prøver til det formålet som er ment. Men kartleggingsprøver skal man ikke øve spesifikt til. Det bryter med formålet med prøven. Hvis noen gjør det, så er det feil. Å arrangere generalprøver før kartleggingsprøven innebærer at man bryter formålet med disse prøvene, sier hun.

Byråden ønsker å vri fokuset til rektor noe fra å være administrativ leder til å bli pedagogisk leder.

– De må ta et mer aktivt valg om de vil gjennomføre Osloprøvene, som nå er blitt frivillige, sier Tellevik Dahl til VG.

Hun sier kommunen nå skal jobbe med at oppfølgingen av prøvene må bli viktigere enn selve kartleggingen i Osloskolen.