BRANNFAKKEL: Torill Moseng er veterinær og president i Veterinærforeningen. I en debatt om etisk hundeavl tirsdag kveld er hun krystallklar på at kommersiell avl av hund og katt må reguleres – med hjemmel i dyrevelferdsloven. Bildet er tatt i 2016. Foto: Klaudia Lech / VG

Veterinær: Ser daglig dyr som lider på grunn av avl

Flere hunderaser har store helseutfordringer som følge av avl. Pusteproblemer, hodepine og nyresvikt er blant utfordringene: – Det gjør meg trist, sier veterinær Torill Moseng.

Det sier hun i en debatt om etisk hundeavl arrangert av Den norske veterinærforenings studentforening tirsdag kveld. Hun er også president i Veterinærforeningen.

– Det gjør meg trist å daglig se at dyr lider, fordi de er avlet for ekstremt, med mer fokus på utseende enn funksjon. Forskriften i dyrevelferdsloven må endres, mener veterinær Moseng – blant mange tiltak.

De som driver med avl, men ikke er organisert i Norsk kennelklubb, må også fanges opp, mener hun. Slik det er i dag, er det kun de som er medlem i Norsk kennelklubb eller raseklubber som forplikter seg til å følge de avls-reglene klubben selv setter. Men man må ikke være medlem av noen klubb.

les også

143 kaniner beslaglagt i Østfold: – Kaniner burde ikke selges over disk

Dyrevelferdsloven er allerede klar: Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse.

– Det trengs bare en forskrift som regulerer all kommersiell avl med hjemmel i dyrevelferdsloven, slik at Mattilsynet kan gå inn og si hvorvidt avlen er innenfor loven eller ikke. Det kommer veterinærforeningen til å jobbe for, sier hun.

Hadde syk hund – ble ikke skremt

Leder i Norsk boxerklubb, Line Orlund, mener at jo mer kunnskap man har om rasen, desto enklere er det å unngå å avle problemer. Dessuten er hun opptatt av å ikke fordømme dem som er åpne om at de har utfordringer med sykdom.

FAVORITTRASE: Line Orlund, leder i Norsk boxerklubb, sammen med bokseren sin Tobias. Foto: Privat

– Jeg hadde selv en bokserhund som hadde nyresvikt. Men det skremte meg ikke fra å ha bokser igjen, sier Orlund.

– For oss som blir glad i en rase, er det nesten lidenskapelig, forklarer hun.

Vil ikke gjøre det for vanskelig

Hun understreker at å lede en raseklubb tidvis kan være en svært upopulær jobb. Mens pusteproblemer er et velkjent problem hos hunderaser som er syke som følge av avl, er nyresvikt et stort problem blant boksere, som følge av et gen som enda ikke er identifisert.

– Å innføre en ny restriksjon for hvordan våre medlemmer skal avle dyr, kan være som å bli plassert i en gapestokk, sier Orlund.

Hun vil ikke gå for fort frem i reguleringen av avl for hundeklubbens medlemmer – i frykt for at medlemmer skal melde seg ut.

– Vi må passe på å ikke bli bedrevitende, men heller bistå oppdretterne i å avle på best mulig måte. Hvis vi lager så strenge regler at det ikke blir mulig å finne avlsdyr, er det selvsagt frustrerende for dem som driver med det, sier hun til VG.

Hun har stor respekt for de seriøse oppdretterne, og ønsker å ha tiltro til at oppdretterne også vil hundens beste. Hun ønsker heller ikke å fordømme de som tilfeldigvis får syke hunder.

les også

Din første hund? Dette er hunderasene du ikke bør velge

Pluss content

Foreslår fellesregister

Å løse opp i avlsutfordringene er ikke lett. Det er ikke slik at hunder i Norge må registreres noe sted, ei heller at de har en journal.
Flere debattdeltagere foreslår at veterinærer må bruke databasert journal for hunder, slik at man får et stort register med informasjon om alle hunder og deres helse.

– Det kunne løst mye. Men det er et svært omfattende arbeid og noen må spa opp mye penger for å få det til. Dit tror jeg ikke vi kommer, sier Torunn Knævelsrud, som er veterinær og seksjonsleder for dyrevelferd hos Mattilsynet.

les også

Vil stoppe gård som driver oppdrett til dyreforsøk

Knævelsrud er heller ikke sikker på om en forskrift i dyrevelferdsloven vil løse problemene.

– Jeg tror heller man må satse på å lære kjøperne hvordan hunder bør ha det, sier hun.

Vil ha mer kryssavling

Professor i avl og genetikk, Peer Berg ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) mener flere hundeklubber må slutte å tviholde på tanken om en «ren rase», og vurdere å krysse med andre raser for å få bukt med helseproblemer.

– Jeg synes vi skal kreditere dem som krysser inn andre raser for å fikse helseproblemer. Det har blitt gjort med Lundehund med godt resultat, sier han.

Flere raseklubber samarbeider i dag med paraplyklubben Norsk kennelklubb (NKK) om helsefremmende prosjekter for sine raser, blant annet Lundehund-klubben.

Debatten kan du se i sin helhet i videoene under:

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder