TO OG EN HALV MÅNED: Politiets hovedteori er at Anne-Elisabeth Hagen den 31. oktober i fjor ble bortført, men de har også andre hypoteser. Foto: Politiet /Jørgen Braastad / VG

Lørenskog-forsvinningen: – Saken begynner etter hvert å fremstå veldig spesiell

Politiets hovedteori er at Anne-Elisabeth Hagen (68) er bortført av ukjente gjerningsmenn. Manglende livstegn, lite kontakt og et utfordrende løsepengekrav gjør at saken skiller seg ut, mener eksperter.

Publisert:

Politiet har punkter som peker mest i retning av at Anne-Elisabeth Hagen (68) ble bortført av ukjente gjerningsmenn den 31. oktober i fjor. Dette er hovedhypotesen, men politiet undersøker også andre hypoteser. Overfor VG vil de ikke gå inn på hva disse er.

Siden hun forsvant for to og en halv måned siden, har det ikke kommet livstegn fra den 68 år gamle kvinnen.

les også

Politiet: Dette er siste livstegn etter Anne-Elisabeth (68)

Politiet opplyser dessuten at det har vært svært begrenset kontakt mellom partene, og at de antatte gjerningspersonene ikke har tatt kontakt etter at politiet gikk ut med saken. De har også valgt en digital plattform som i liten grad legger til rette for kommunikasjon.

Dokumentar: Den hemmelige politioperasjonen – Ti uker ingen skulle vite om

De krever løsepenger i kryptovaluta, som etter det VG kjenner til er Monero, som er ikke-sporbar, men også vanskelig tilgjengelig.

– Saken er unik. Vi har ikke sett noe sidestykke til den andre steder i verden, selv om det er elementer vi har sett i saker andre steder, har politimester i Øst politidistrikt, Steven Hasseldal uttalt til VG.

Med utgangspunkt i det politiet har offentliggjort, mener eksperter at det er momenter i saken kan være utypisk i kidnappingssaker.

1) Ingen livstegn siden forsvinningen

– Saken begynner etter hvert å fremstå veldig spesiell, sier den tidligere Kripos-etterforskeren John Christian Grøttum og peker på at det ikke har kommet et eneste livstegn.

– Det må oppfattes som bekymringsfullt. Normalen ville vært at de antatte kidnapperne hadde gitt livstegn, sier Grøttum, som i dag er leder for Norsk forening for etterforskning og sikkerhet, interesseorganisasjonen for privatetterforskere.

KRIPOS-VETERAN: John Christian Grøttum synes forsvinningssaken begynner å fremstå spesiell, med tanke på at det ikke har kommet livstegn. Foto: Line Møller / VG

På 2000-tallet jobbet Grøttum sammen med en tidligere kollega i Scotland Yard – ekspert på forhandlinger i gisselsituasjoner – på et omfattende prosjekt hvor de gjennomgikk hvilke risikomomenter som eksisterte for norske konsern som hadde medarbeidere plassert i høyrisikosoner.

– Vi så på virksomheter som opplevde at medarbeidere ble kidnappet og at det kom krav om løsepenger.

– Og da kom det livstegn?

– Ja, det er det som er trumfkortet for kidnapperne. De må på et tidspunkt gi tilbakemelding og opplysninger om at gisselet fortsatt er i live, for at de skal ha noe av verdi i forhandling.

Er du oppdatert? Siste nytt om Lørenskog-forsvinningen her.

les også

Hagens nabo: Så bil ta mystisk snarvei

Etter prosjektet med Scotland Yard sitter John Christian Grøttum igjen med et inntrykk av at kidnappere ikke nødvendigvis har som hovedmål at ting skal gå hurtigst mulig.

– Det varierte fra sak til sak. Det kan ta lang tid, absolutt, sier han.

– Man lever ofte etter den enkle forklaringen at intet nytt er godt nytt. Jeg håper at det stemmer i dette tilfellet.

– At det ikke har kommet livstegn, er alvorlig, skriver sørafrikanske Yusuf Abramjee, visepresident i Crime Stoppers International, til VG. Det er en uavhengig, internasjonal organisasjon med mål om at mediene, publikum og politiet sammen skal arbeide for å bekjempe kriminalitet.

Abramjee har representert familiene til flere sørafrikanske forretningsmenn og -kvinner som har blitt kidnappet. Dette er et økende problem i Sør-Afrika, og politiet har opprettet en spesialstyrke for å få bukt med problemet. Abremjee var blant annet talsperson for Omar Carrim, som i august i fjor ble bortført. Han kom hjem etter nesten fem måneder, og familien hadde jevnlig kontakt med kidnapperne.

2) Manglende kommunikasjon

Politiet har tidligere bekreftet at det har vært kontakt med en motpart på en digital kommunikasjonsplattform, men har også sagt at den er «svært begrenset».

– Hvis motivet er vinning, vil det etter det jeg kjenner til, være naturlig å fremsette tydelige, og eventuelt gjentagende krav, for å oppnå denne vinningen, sier Ellen Hamremoen.

Hun mener også at kontakt gjør at gjerningspersoner er i posisjon dersom de ønsker å forhandle for å få hele eller deler av opprinnelig krav.

Hamremoen har bakgrunn som etterforskningsleder fra flere politidistrikt, samt mange år i Kripos. Hun er nå driftssjef i X-POL, et nystartet utreder- og granskingsfirma med 40 tidligere polititjenestepersoner. Hun understreker at hun kun kjenner saken fra mediene og at hun uttaler seg på generelt grunnlag:

– Politiet har arbeidet lenge med saken og sitter på mye informasjon som vi ikke vet om.

les også

Politiet: Har oppsøkt adresser i jakt på mulig skjulested

Politiinspektør Tommy Brøske har bekreftet overfor VG at politiet har måttet gjennomføre en transaksjon i kryptovaluta hver gang de skal kommunisere med bakmennene over den digitale plattformen.

John Christian Grøttum undres over at de antatte kidnapperne har valgt en plattform som vanskeliggjør kontakt mellom partene. Han reagerer også på at gjerningspersonene ikke har tatt kontakt etter at politiet gikk ut med saken

les også

Erfarne etterforskere om Lørenskog-forsvinningen: Slik jobber politiet nå

Pluss content

– Jeg hadde nær sagt forventet at det skulle stresse de eventuelle kidnapperne til å agere på en eller annen måte, sier Grøttum.

– Dette høres annerledes ut enn kidnappingene som skjer i Sør-Afrika. Der bruker gjerningspersoner ofte Whattsapp til å kommunisere, forteller Yusuf Abramjee, visepresident i Crime Stoppers International.

3) Løsepengekrav i kryptovaluta

I parets hjem på Fjellhamar fant ektemannen et brev som de antatte kidnapperne har lagt igjen. I brevet kommer det frem et løsepengekrav på ni millioner euro i form av kryptovaluta. I brevet ble også trusler mot Anne-Elisabeth Hagens liv fremsatt.

– Det er digitale sider med hensyn til løsepengekravet som er svært utfordrende, har politiinspektør Tommy Brøske, øverste leder av etterforskningen, uttalt.

Kryptovalutaen er ikke-sporbare Monero, får VG opplyst. Det vil kunne være både vanskelig og tidkrevende å få tak i så mye monero som de angivelige kidnapperne skal ha bedt om, dersom det er mulig i det hele tatt, sier eksperter på kryptovaluta til E24.

– Utfordringen er hvordan man skal hente ut pengene. Et så stort innskudd i Monero vil få alarmklokkene til å ringe. Spesielt nå som denne saken er kjent, sier Tom Robinson, en av grunnleggerne av Elliptic, til VG. Det britiske firmaet jobber med å spore kryptovaluta og bistår blant annet store finansielle institusjoner, offentlige myndigheter og politiet verdens over.

– Når det gjelder tidsaspektet, kan det være en forklaring at det kan ta lang tid å skaffe denne type valuta, og dette vet gjerningspersonene, sier Ellen Hamremoen i X-POL.

– Tålmodigheten, og det å vente, kan da være en del av planleggingen for å nå målet om å innkassere kravet. Da har de kalkulert med at det vil ta tid og er forberedt på dette. Målet helliger midlet, så å si.

4) Tid og sted

Hamremoen mener at området hvor Anne-Elisabeth og Tom Hagens hus ligger er et risikabelt valg for både å gjennomføre en kriminell handling og i observasjonsfasen i forkant. Huset ligger i et boligfelt med en bilvei til og fra huset. De andre rutene vil være mer uvanlig å bruke dersom et kjøretøy er involvert, og det vil øke risikoen for å bli observert, påpeker Hamremoen.

SLORAVEIEN: Ekteparet Hagens hus (øverst til venstre) ligger i et boligområde hvor mange mennesker går tur. Foto: Tore Kristiansen / VG

At huset ligger i et turområde, øker også risikoen, mener X-POL-sjefen. Personer som ferdes til fots, og går tur samme sted, kanskje hver dag, kan legge merke til uvanlige bevegelser, biler og mennesker de ikke har sett før, i motsetning til et mer trafikkert sted.

– Jo mer uvanlig og ukjent, både bevegelser, personer og kjøretøy, desto mer sannsynlig at noen har lagt merke til det, sier hun.

Hamremoen mener også at det i tidsrommet for forsvinningen er ekstra stor sjanse for å bli observert, fordi det da kan oppholde seg mange personer i området, både i bil, boliger og til fots.

Samtidig understreker Hamremoen at alle elementene som kan oppleves utypiske, enkelt kan kompenseres ved god og langvarig planlegging, samt rask, smart og smidig gjennomføring. Hun sier også at det er umulig å gjennomføre en kriminell handling av en slik art uten å legge igjen spor.

– Spørsmålet er hvilke og hvor de er, sier hun.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder