LYTTESTASJON: Den hemmelige lyttestasjonen ligger i skogen bak den gamle militærleiren Eggemoen ved Hønefoss.
LYTTESTASJON: Den hemmelige lyttestasjonen ligger i skogen bak den gamle militærleiren Eggemoen ved Hønefoss. Foto: Neumann, Roger

Krangler om datainnsamling kan være ulovlig overvåkning

INNENRIKS

Ifølge topphemmelige amerikanske dokumenter, som NRK har fått tilgang til, drives det overvåkning på Eggemoen i Buskerud - som kan være i strid med norsk lov.

Publisert: Oppdatert: 01.03.18 19:59

Etterretningstjenestens lyttestasjon på Eggemoen ved Hønefoss har samlet personopplysninger om norske borgere, melder NRK. Deres antenner skal ha samlet telefonsamtaler og datatrafikk fra sivile satellitter.

NRK har fått tilgang til dokumenter som Edward Snowden smuglet ut av den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA i 2013.

I dokumentene kommer det frem at Etterretningstjenesten gjennom hele 2000-tallet har satt opp og stadig utvidet en lyttestasjon på Eggemoen i Ringerike kommune, for å jakte på terrorister. Men parabolantenne plukker også opp satellitt-telefonsamtaler og datatrafikk fra norske borgere. Det kan være i strid med loven.

Lagret i årevis

Lyttestasjonen skal overvåke og avlytte satellittkommunikasjon for styrker i utenlandstjeneste, samt fange opp informasjon som kan avdekke terrorvirksomhet.

Store deler av materialet, inkludert personopplysninger om norske borgere, blir lagret i årevis, skriver statskanalen.

Ifølge NRK plukker parabolantenne opp hvem som ringer og sender e-post til hvem og hva som skriver til hvem på Facebook and andre sosiale medier

Kan være lovstridig

Innsamlingen på Eggemoen har ført til en intens diskusjon mellom E-tjenesten og EOS-utvalget om virksomheten kan være lovstridig.

EOS-utvalget er Stortingets kontrollorgan med de hemmelige tjenestene.

– Vi har vært usikre på om den måten E-tjenesten har uført disse oppgavene på har vært tilstrekkelig hjemlet i dagens lov, sier lederen for EOS-utvalget, Eldbjørg Løwer til NRK.

Etterretningstjenesten mener virksomheten ikke er i strid med loven.

– Innhenting av metadata, også om enkeltpersoner, er hjemlet i lov om Etterretningstjenesten. Slik innhenting er hverken i strid med norsk lov, den Europeiske menneskerettskonvensjonen eller andre deler av folkeretten, sier sjefen for etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, til NRK.