PÅ STRANDEN: Alexander og Julius er sammen hver lørdag når Alexander besøker ham i Ringe fengsel. Her lever sønnen på misbrukeravdelingen sammen med sin mamma som soner en dom for drapet på en ekskjæreste.
PÅ STRANDEN: Alexander og Julius er sammen hver lørdag når Alexander besøker ham i Ringe fengsel. Her lever sønnen på misbrukeravdelingen sammen med sin mamma som soner en dom for drapet på en ekskjæreste. Foto: PRIVAT

Toåring vokser opp i dansk fengsel

INNENRIKS

Fordi moren er dømt for drap, har danske Julius (2) bodd i fengsel med hardbarkede kriminelle hele sitt liv, selv om flere har advart mot de alvorlige konsekvensene det kan ha for et lite barn.

Betalt innhold
Publisert:

Drapsmenn. Voldsmenn. En hard kjerne av bandmedlemmer, narkotika- og våpenhandlere.

Celle etter celle i Ringe fengsel – et av Danmarks fem lukkede fengsler – er bebodd av noen av landets tøffeste og mest hardbarkede kriminelle. De soner lange fengselsstraffer for svært alvorlige forbrytelser.

På én av fengselets syv avdelinger sitter langtidsinnsatte på rusavvenning. Og sammen med dem befinner det seg en to år gammel gutt.

Mamma dømt for drap

Han befinner seg her fordi moren hans soner en dom på 12 års fengsel for drap.

– Det er jo helt feil, at det sitter et lite barn et slikt sted. Det er sterkt tvilsomt om det er til barnets beste, lyder det kritisk fra familie- og forvaltningsrettsjurist Bente Adolphsen.

Hun får støtte av en advokat som har spesialisert seg på barnevernssaker, Rasmus Hedegaard.

– Det må være en god grunn til at man lar barn sitte i lukket fengsel, fremfor å fjerne det fra moren. Argumentene for ikke å gjøre det, skal være virkelig, virkelig tunge, sier han.

I løpet av de siste ti årene er fem barn, ifølge Kriminalomsorgen, blitt født under soning i et dansk fengsel. Av disse barna er det kun Julius (fiktivt navn, red.) og muligens et annet barn, som fortsatt bor i fengsel. Julius kan ifølge loven bli boende frem til han blir 3 år. Hva som skal skje etter dette, vet ingen.

«En god og empatisk mor»

Foreldrene hans møtte hverandre på Anstalten ved Herstedvester, som er Kriminalomsorgens psykiatriske spesialinstitusjon for fengsels- og forvaringsdømte. Her var de begge til psykiatrisk utredning.

Alexander, som lider av ADHD og har vært stoffmisbruker, sonet en dom for væpnet ran og narkosalg. Julius’ mor satt inne for drapet på sin ekskjæreste. Kort tid etter deres første møte, giftet de seg.

Under graviditeten ble Julius 'mor overført til misbruksavdelingen i Ringe statsfengsel. I saksdokumentene fra Næstved kommune står det at hun «utover å være høygravid har hatt et kraftig daglig forbruk av marihuana og andre rusmidler, uten at hun dog mener å ha vært en misbruker. Hun er vurdert som «en god og empatisk mor».

Alexander ble løslatt kort tid etter at Julius kom til verden.

Morens dom på 12 års fengsel betyr at hun først har sonet ferdig dommen i 2025 – og at hun ikke kan søke om prøveløslatelse før tidligst desember 2021.

På det tidspunktet vil Julius være seks år, og vil uansett hva som skjer, være et annet sted enn i Ringe fengsel. Men inntil videre har kommunen altså besluttet at han skal bli boende hos sin mor.

«Han stortrives»

På hverdagene forlater Julius fengselet i taxi og bruker dagtimene hos en kommunal dagmamma. Dagmammaen vurderer Julius dithen at han «leker, sover og spiser fint. Han er motorikkmessig og sosial aldersadekvat». Julius «stortrives», står det i saksdokumentene som Ekstra Bladet er i besittelse av.

Men det betyr ikke nødvendigvis at han bør sitte i et lukket fengsel sammen med kriminelle.

– Det er ikke kommunens oppgave å gå og vente på at et barn utviser mistrivsel. De skal vurdere risikoen for barnets utvikling, lyder det skarpt fra jurist Bente Adolphsen.

– Så det at han trives, er ikke et argument for at han skal bli?

– Nei, for vi vet godt at barn er veldig gode til å tilpasse seg og se ut som om de trives. Gudskjelov at han ikke har begynt å reagere ennå. Men det er søren meg ikke uttrykk for at han er i en god utvikling. Kommunen er forpliktet til å vurdere risikoen for barnet. Ikke om han har det bra akkurat nå.

Varslinger

Men i Næstved kommune, som er hjemkommunen til Julius, har de altså vurdert at Julius har det bra i Ringe fengsel. Det på tross av bekymringsmeldinger fra deres egne ansatte.

I mars 2017 skriver en sosialarbeider fra kommunen blant annet:

«Det er vurdert at forholdene i fengselet vil kunne tilgodese Julius' (navnet er endret, red.) behov til han er 1 ½ til 2 år, men det vurderes samtidig at det er bekymring for Julius' fremtidige trivsel og utvikling. Det antas at et opphold i fengsel vil være uhensiktsmessig for Julius på sikt.»

– Jeg undres på hvorfor kommunen ikke velger å gripe inn her, sier jurist Bente Adolphsen, som har mer enn 30 års erfaring i barnevernssaker.

Enda mer bekymret er de ansatte i Ringe fengsel. Blant annet meldte en fengselsbetjent i Næstved kommune inn sin bekymring i september i fjor:

«Jeg er rystet over de vilkårene som Julius lever under mens moren hans soner. Jeg opplever at Julius går fra den ene armen til den andre blant de innsatte på avdelingen. Det vil si at Julius konstant stimuleres av åtte forskjellige unge menn med kriminell bakgrunn og misbruksbakgrunn. Jeg er rystet over at vi som statlig instans aksepterer en så massiv svikt av et lite barn.»

Og nettopp omgivelsene og de andre innsatte i fengselet er viktige, slår Bente Adolphsen fast.

– Selv om moren hadde bodd i en egen leilighet, men hadde noen kriminelle venner som kom innom i tide og utide, og moren lot barnet gå fra fang til fang, så skulle jo også det barnet tas vekk fra moren, hvis hun ikke kunne bryte med de dårlige menneskene.

– Men det kan hun ikke i denne saken. Hun er fanget sammen med dem. Og med henne et lite barn.

Av hensyn til Julius har Ekstra Bladet og VG valgt å anonymisere både ham og hans mor.

Næstved kommune: – Ingen kommentarer

Selv om Julius bor i Faaborg-Midtfyn kommune, hvor Ringe fengsel ligger, er det Næstved kommune som er hans hjemkommune og dermed også er ansvarlig for saken hans. Det skyldes at det var her moren hans hadde adresse før han kom i fengsel for drap.

– Næstved kommune har ingen kommentarer, da vi ikke kan uttale oss uten å gå inn i den konkrete saken. Og det ønsker vi ikke, lyder det i et mailsvar fra Næstved kommunes presseavdeling.

Dette er til tross for at Ekstra Bladets spørsmål er av generell karakter omkring vurderinger av barnesaker. Den danske avisen ville gjerne vite hvordan Næstved kommune vurderer om et barn trives eller mistrives.

I Julius’ tilfelle har Næstved kommune faktisk anbefalt at han kommer ut av fengselet og i stedet bor sammen med sin far. Derfor ville Ekstra Bladet gjerne ha avklart hvorfor Næstved kommune i en barnesak har vurdert at et barn som har det bedre enn der det befinner seg, ikke gjør noe for å få barnet vekk.

Ekstra Bladet ville også gjerne hatt svar på hva som skal til før Næstved kommune kan gå inn i en barnesak og gjøre tvangsvedtak, selv om det er en grense for antallet eller karakteren av varslinger i et gitt sak. Men det nekter altså de ansvarlige i kommunen å svare på.

Bli med bak murene: Slik er livet i høysikkerhetsfengsel

Sonet sammen med Julius: – Alle tar skade av å være i fengsel

Deniz (22) har sonet 16 måneder av en lengre dom for drapsforsøk på samme avdeling hvor Julius befinner seg på tredje året sammen med sin mor.

– Alle tar skade av å sitte i et lukket fengsel. Jeg har tatt skade av det. Grensene for hva som er normal oppførsel blir forskjøvet, sier Deniz, som er tidligere medlem av LTF (Loyal To Familia, ed.), og som av hensyn til egen sikkerhet stiller opp anonymt.

Før han kom til misbruksavdelingen i Ringe fengsel, var Deniz selv vurdert som en farlig innsatt av Kriminalomsorgen. Likevel sonet han på samme avdeling som Julius.

– Da jeg kom til Ringe, hadde jeg tre saker gående om overfall på medinnsatte og vakter, og for trusler mot fengselsbetjentene. Hvordan i all verden kan man sette meg på samme avdeling som et lite barn?

– Et lite barn skal ikke oppleve fengsel som det første i sitt liv. Det er en syk kultur der inne.

– Det er slått fast i alle papirer at Julius’ mor er en god mamma. Hva sier du til det?

– Hun kunne være en veldig god mor og virkelig ta seg av Julius, for plutselig å overlate tilsynet til dem som gadd å underholde ham litt, hvis hun skulle trene, snakke i telefonen eller til psykolog. Og hvis han hadde bæsjet i bleien, måtte vi også skifte på ham. Det har blant annet jeg gjort.

– Hvorfor er det viktig for deg å fortelle dette?

– Han er en god gutt. Han fortjener å komme ut til normale mennesker og andre barn. Ha noen ordentlige forbilder. Ingen som meg eller andre kriminelle.

Formann for fengselsoffiserene vil ha endret loven: Han skal ut!

Noen av menneskene som er aller tettest på toårige Julius er – utover hans mor – og de andre innsatte på misbruksavdelingen i Ringe fengsel – fengselsbetjentene som holder oppsyn med avdelingen. De har vært så bekymret for Julius tilværelse i fengselet at de i minst to tilfeller har meldt ifra til Næstved kommune.

– Når personalet er bekymret, er det noe i det, mener Kim Østerbye, som er formann for fengselsoffiserene i danske fengsler.

Kim Østerbye kjenner til varslene, og han kjenner til Julius-saken, som han har en klar holdning til.

– Han skal ut av det fengselet.

– Er det noen tilfeller hvor det kan være en god idé for et barn å vokse opp i et lukket fengsel?

– Hadde du spurt meg fem eller ti år siden, hadde jeg sagt at det var flere avdelinger i fengslene hvor det ga mening at barnet var sammen med moren, hvis hun ellers kunne ta vare på barnet sitt.

– Men utviklingen i fengslene de senere årene har faktisk gjort at jeg har bedt om at man reviderer loven. Den omgangstonen og atferden som er i de lukkede fengslene, og den manglende muligheten til å skille mor og barn fra andre tungt kriminelle, gjør at det ikke lenger gir mening i min verden. Jeg kan ikke si noe positivt om det, slik fengslene er innrettet i dag. Det er ikke i barnets interesse å sitte der inne.

Barn preges av fengselskulturen

– Jeg har sett barn som etter å ha sonet med en forelder, ikke finner ut hvordan de kan gå ut av en dør, fordi de tror at døren er låst og noen må låse den opp først. Barna preges av fengselskulturen.

Utviklingen i de lukkede fengslene, hvor soningsforholdene er blitt mer og mer brutale, skyldes at ufarlige og ressurssterke innsatte i større grad soner i fotlenke, i åpne institusjoner eller utfører samfunnstjeneste, forteller Kim Østerbye.

– Så samler vi tungt kriminelle i de lukkede fengslene, noe som gjør miljøet mye vanskeligere enn for bare fem år siden. Så uansett hvilken avdeling i et lukket fengsel du sitter på, er det vanskelig.

– Er han i fare?

– Kun mentalt og oppdragelsesmessig. Jeg tror ikke at noen medfanger kunne finne på å gjøre ham noe vondt. I så fall håper jeg faen meg at noen fra fengselet hadde sagt ifra.

Barneminister: – Jeg er grunnleggende skeptisk til barn i fengsler

Den øverste ansvarlige for barn i Danmark kjenner godt til Julius’ historie og har personlig vært i kontakt med hans far på sosiale medier. Men hun vil ikke uttale seg konkret om saken.

– I utgangspunktet er jeg skeptisk til at barn lever i fengsel med en forelder. Derfor er jeg glad for at justisministeren har tatt initiativ til at vi sammen får klarlagt om det er konkrete spørsmål og problemstillinger på dette området som bør undersøkes nærmere, skriver Mai Mercado i en e-post.

Men i februar 2018 fortalte hun Ekstra Bladet at hun ville se på lovgivningen omkring foreldreansvaret for foreldre som har begått alvorlig kriminalitet.

– Det er min klare holdning at foreldre som er dømt for alvorlige forbrytelser, pedofili, drap og drapsforsøk , med sin gjerning som utgangspunkt mister retten til å spille noen rolle i et barns liv.

Det har ikke vært mulig for justisminister Søren Pape-Poulsen å få tid til å svare på Ekstra Bladets spørsmål om temaet. Han henviser via sin pressemedarbeider til et svar til Folketinget som han ga i februar. Her sier justisministeren at han skal finne ut om det er spesifikke spørsmål og problemstillinger knyttet til barn som oppholder seg i fengsel med foreldre som soner, som bør undersøkes nærmere.

Julius mor: – Min sønn trives

Julius’ mor har takket nei til å få besøk av Ekstra Bladet i Ringe fengsel. Hun svarer imidlertid på spørsmålene fra avisen i en lengre brevveksling og forteller om sin og Julius’ situasjon:

– Jeg sitter her i Ringe statsfengsel med min sønn, og ja ... jeg vet utmerket godt at det ikke er det beste stedet for et barn å vokse opp. Vi har vært gjennom utallige møter, henvendelser og rettsmøter rundt vår sønn, og det er mange instanser som har vurdert at min sønn har det best her med sin mor.

– Min sønn trives her hos meg hvor han har en trygg og stabil hverdag.

Julius far: – Skal jeg bare vente på at han skal ta skade?

Alexander har selv sittet i fengsel i fem år og 11 måneder, så han vet hvilke forhold sønnen lever under.

– Et liv i et lukket fengsel er et møkkaliv. Jeg kjenner ingen foreldre som ønsker at barna sine skal vokse opp et slikt sted, sier den 27 år gamle faren som har samvær med sønnen hver lørdag i fengselet i Ringe.

– Skal jeg som far sitte og vente på at min sønn får uopprettelige skader, før jeg kan regne med at myndighetene forstår hva det er jeg forsøker å si til dem? Han skal selvfølgelig ikke behøve å vokse opp i et lukket fengsel når jeg kan tilby ham et alternativ.

– Hva om det blir bestemt at Julius skal ut av fengselet, men ikke hjem til deg fordi du kanskje heller ikke anses som bedre egnet?

– Så må det være slik. Men det vil ikke gi noen mening for meg, siden kommunen mener at jeg er en god far. Men min klare holdning er at ingen barn skal være i et lukket fengsel. Alt annet ville være bedre.

Ingen barn soner sammen med foreldre i Norge

I Norge er det ingen barn som soner sammen med foreldrene sine. Selv ikke Bredtveit som er et kvinnefengsel med 64 soningsplasser har noen plasser for barn.

– I Norge er det ikke et alternativ å ha barn sammen med mor i fengsel. Det er veldig få land i Europa som ikke har et tilbud for mor og barn i fengsel. Noen land har for eksempel et tilbud om at mor kan gjennomføre straff sammen med barn i aldersgruppen opp til tre år, opplyser Nils Leyell Finstad, fengselsleder for Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt til VG.

– For det første er det snakk om få. For det andre så blir det sånn at man enten blir overført til en mor-barn-institusjon, eller at det blir en omsorgovertakelse i regi av barnevernet, eller at familien ivaretar barnet. Det er ikke så mange tilfeller det er snakk om i lille Norge, sier fengselsleder Finstad, som ser for seg at det er et tilbud som kunne vært fint for noen.

MER Å LESE MED VG+:

Unge kvinner som dealer dop

Rita Grimestad trodde hun hadde møtt mannen i sitt liv. Den stormende forelskelsen endte i en ti år lang narkodom i Ecuador.

Den svarte enke: Kokainkrig og dop i trusene

Amie (24) så mann putte dop i drinken sin – ble frarådet å anmelde

Arman var yrkeskriminell: Tok overdose syv dager på rad

16-åringene drepte venninnen: – Vi likte henne ikke lenger

Kokainkongens blodige liv

30-tallets store krim-drama: Selvmord, dommere og døde sjeler

Gi oss tilbakemelding på denne artikkelen.Gi tilbakemelding!Gi tilbakemelding!

Vinn Gull i VG+

Dagens kode: GULL785

Send SMS med koden til 2424. Tjenesten koster 1 kr.

Ved å delta i konkurransen samtykker du til at vi kan kontakte deg på SMS med relevant informasjon om konkurransen «Finn Gull i VG». Les mer om konkurransen her »

Her kan du lese mer om