VURDERE AIS-PRAKSISEN: Havarikommisjonen kommer til å vurdere Sjøforsvarets praksis med å slå av den automatiske ID-senderen om bord på fartøyene når de er i fart, sier avdelingsdirektør Dag Sverre Liseth i Havarikommisjonen.
VURDERE AIS-PRAKSISEN: Havarikommisjonen kommer til å vurdere Sjøforsvarets praksis med å slå av den automatiske ID-senderen om bord på fartøyene når de er i fart, sier avdelingsdirektør Dag Sverre Liseth i Havarikommisjonen. Foto: Helge Mikalsen

Havarikommisjonen: Vi er veldig glade for at liv ikke gikk tapt

INNENRIKS

Kollisjonen mellom fregatten KNM «Helge Ingstad» og supertankeren «TS Sola» kunne resultert i en mye verre ulykke, slår avdelingsdirektør Dag Sverre Liseth i havarikommisjonen fast.

Publisert: Oppdatert: 16.11.18 10:49

Han har vært i Bergen og deltatt sammen med 13 medarbeider i den første innhentingen av data og fakta og intervjuer etter kollisjonsulykken i Hjeltefjorden natt til torsdag.

– Veldig stort potensial i ulykken

– Når vi ser skadene, og hører hva mannskapet forteller om hendelsen, danner det seg et bilde av at dette kunne gått mye verre. Har du noen oppfatning av det?

– Det var et veldig stort potensial i denne ulykken. Det er vi helt innforstått med. Så det at det ikke gikk liv tapt, er vi veldig glade for.

– Vi ser at lugarer er raserte, deler av lugarer er borte. Kan du si noe om disse skadene?

– Skadepotensialet ligger i fregatten. Det ligger også i tankbåten. Det ligger i terminalen, det ligger mange steder.

– Du sier terminalen – tenker du da at det skulle skje en ulykke med våpnene om bord på KNM «Helge Ingstad»?

– Det blir spekulasjoner. For min del er det greieste å forholde meg til hva som faktisk skjedde, og det er der vi uansett vil konsentrere vår undersøkelse.

«Sola TS» frigitt

Den norske havarikommisjonen for transport har innledet et samarbeid med havarikommisjonen på Malta, hvor «Sola TS» er registrert. Malta har ikke sendt egne granskere til Norge, men samarbeider med sine norske kolleger.

«Sola TS» ble lørdag morgen frigitt av den norske havarikommisjonen. Den har ligget nord i Hjeltefjorden utenfor Radøy siden skipskollisjonen torsdag, men er nå på vei med sine vel 600.000 fat råolje til England.

Ser konturene av årsak

– Dere har nå arbeidet i to døgn med skipsulykken – hvordan vil du beskrive skadene på skipet?

– Foreløpig så har ikke vi engasjert oss så veldig mye i skipet. Vi vet at det er harde skader på skipet. Det som har vært viktig for oss, er å sikre oss det vi kaller flyktige bevis, det vil si bevis som kan gå tapt tidlig. Det har vært hovedfokus.

– Ofte er det slik at havarikommisjonen tidlig danner seg et årsaksbilde tidlig. Har dere et slikt bilde nå?

– Vi begynner å se visse konturer nå. Nå har vi fått inn mye vesentlig informasjon og i helgen har vi et team som kommer til å sammenfatte dette nettopp for å prøve å se et bilde av hva dette faktisk handler om.

Har hørt lydloggen

– Det er kommet flere rapporter fra skip som har lyttet på nødfrekvensen kanal 16 denne natten, og som forteller at det var kontakt mellom tankskipet og KNM Helge Ingstad før sammenstøtet. Har du kommentar til det?

– Vi har tilgang til det meste av kommunikasjon som har vært, og andre elektroniske spor, og det er klart det er viktig for oss når vi skal sette oss ned og se på sammenhenger.

Vil se på AIS-praksis

– Er havarikommisjonen skeptisk til at marinen seiler uten å ha påslått den automatiske ID-senderen, den såkalte AIS-en, forteller hvilket skip som kommer, hvilken kurs og hvilken hastighet det har?

– Vi har ikke grunnlag for å vise skepsis i så måte, men jeg tror at det som vil være en del av undersøkelsen, er nettopp også å se å den type forhold.

– Sammenstøtet skal ha skjedd like over klokken fire om natten, og da skal vaktskifte skje på bro. Kan vaktskiftet ha en rolle i årsaken til ulykken?

– For meg blir det en ren spekulasjon, så det vil jeg ikke gå inn på. Men vi har den informasjonen vi trenger om både vaktbytter og hvem som gjorde hva om bord i dette fartøyet, så det vil være med å tegne et bilde av hendelsesforløpet.

Skal ikke ta skyldige

– Kan ulykken få følger for de ansvarlige på vakt på noen av skipene?

– Statens havarikommisjon – og det er litt viktig å få frem – vi jobber utelukkende for å forebygge ulykker. Vi tar aldri stilling til skyld eller ansvar, og det prøver vi å overholde så langt det er mulig, vi skal ikke gjøre det i våre rapporter. Vi kommer til å avgi en rapport når dette er ferdig, og det den kommer til å handle om, er hvordan vi kan unngå at vi havner i en tilsvarende situasjon igjen. Og det handler neppe om de enkeltpersonene som var om bord i det fartøyet den dagen, sier avdelingsdirektør Dag Sverre Liseth i Havarikommisjonen for transport.

Her kan du lese mer om