MINISTERMØTE: Den siktede 39-åringen (rød ring) er her avbildet sammen med Irans utenriksminister Javad Mohammad Zarif under et arrangement i regi av den iranske ambassaden på Grand Hotel i Oslo i juni 2016. Foto: Privat

Opplysninger til VG: Etterretningsiktet norskiraner knyttet seg til utsatt religiøs minoritet

Etter at han kom til Norge oppsøkte den etterretningsiktede norskiraneren en religiøs minoritet som blir systematisk utsatt for overgrep og trakassering av iranske myndigheter.

Publisert:

21. oktober i år ble en norsk statsborger med iransk bakgrunn pågrepet i Sverige etter anmodning fra den danske etterretningstjenesten PET.

Han er siktet for å ha drevet etterretningsvirksomhet og for å ha bidratt til planleggingen av et attentat mot en iransk opposisjonsleder bosatt i Danmark.

les også

Her er den siktede norskiraneren sammen med Irans utenriksminister

Mannen har bodd i Norge de siste ti årene, og ifølge VGs opplysninger oppsøkte 39-åringen Baha’i-samfunnet i Norge relativt kort tid etter at han kom til landet.

Trossamfunnet har iransk opprinnelse, men i Iran blir medlemmene forfulgt og systematisk utsatt for overgrep av myndighetene.

Flere uavhengige kilder sier til VG at norskiraneren fremdeles var medlem i Baha’i-samfunnet da han ble pågrepet. Han skal imidlertid ikke skal ha vært spesielt aktiv.

VG har tidligere skrevet at 39-åringen ved flere anledninger skal ha jobbet som vakt for den iranske ambassaden, både i ambassadebygningen på Frogner i Oslo og i residensen på Stabekk i Bærum.

I juni 2016 ble han fotografert sammen med Irans utenriksminister Javad Mohammad Zarif under et arrangement i regi av den iranske ambassaden på Grand Hotel i Oslo.

Har du tips i saken? Ta kontakt med VGs journalister på e-post hereller på kryptert melding via Signal eller WhatsApp til +4792088655.

I utenriksdirektoratets notat om asylpraksis for personer fra Iran heter det:

«Myndighetene ser på baha’iene som en politisk gruppering/sekt, og ikke som en religiøs minoritet. Baha’ier blir systematisk diskriminert, trakassert og utsatt for alvorlige overgrep fra myndighetene og privatpersoner. De senere årene har det forekommet mange arrestasjoner og voldelige angrep på bahai’er. (...) Det foreligger også eksempler på at baha’ier er straffedømt på grunn av sin tro.»
les også

Lokalpolitiker om siktet norskiraner: – Jeg er sikker på at han var her for å kartlegge meg

I et innlegg om utsatte og forfulgte religiøse minoriteter bruker utenriksminister bruker Ine Eriksen Søreide baha'iene som ett av flere eksempler.

«Diskriminering på grunnlag av religiøs tilhørighet kan lede til forskjellsbehandling på andre områder. (...) I Iran legges det hindre i veien for bahai’enes mulighet til ta høyere utdanning og drive næringsvirksomhet. Store grupper blir marginalisert i sine egne samfunn», skriver statsråden i innlegget som sto på trykk i Vårt Land mandag denne uken.

– Ikke kompatibelt

Den norsk-iranske menneskerettighetsaktivisten Mahmood Amiry-Moghaddam mener det fremstår som lite sannsynlig at én og samme person oppriktig bekjenner seg til baha’i-troen og har innpass hos iranske myndigheters representanter i Norge.

– Det er ikke kompatibelt. Baha’iene er en gruppe som er under massiv undertrykkelse, fordi de som styrer Iran har en inderlig overbevisning om at baha’ier ikke er fullverdige mennesker. Forholdet mellom regimet og baha’i-troen er dypt forankret i regimets overbevisning. Baha’i-ene blir gjennom hele livet utsatt for diskriminering og blir behandlet som annenrangs borgere. Baha’iene er fredelige, de deltar ikke i politikk og de er ikkevoldelige, men det eksisterer mye hat mot dem, sier han.

MENNESKERETTIGHETSAKTIVIST: Mahmood Amiry-Moghaddam er leder for organisasjonen Iran Human Rights og professor ved Universitetet i Oslo. Foto: Karin Beate Nøsterud

– Hvem som helst sitter ikke på første rad

Amiry-Moghaddam mener det ikke er grunnlag for å tro at ambassaden i Norge har et annet syn på baha’ier enn iranske myndigheter.

– Veldig mange av dem som er tilknyttet ambassadene har lang bakgrunn fra andre instanser i regimet. Den viktigste egenskapen for å bli ansatt i regimets organer er lojalitet, som du har vist i praksis. Vi snakker om et regime som er paranoide overfor alt og alle, sier han.

Menneskerettighetsforkjemperen har selv sett bildene fra den iranske ambassadens Nowruz-feiring i mars i år, der 39-åringen sitter på første rad sammen med blant andre ambassadør Mohammad Hassan Habibollah Zadeh, daværende fiskeriminister Per Sandberg og Bahareh Letnes. Han mener det sier noe om den siktedes tilknytning til ambassaden.

– Det at du sitter på ambassadørens side på første rad tyder på at du er en fremtredende og viktig person. Det er ikke sånn at hvem som helst får den plasseringen. Du havner ikke der om du er en «helt vanlig iraner», mener han.

PÅ FØRSTE RAD: Her er den siktede mannen under ambassadens feiring av persisk nyttår sammen med blant andre ambassadør Mohammad Hassan Habibollah Zadeh, Per Sandberg og Bahareh Letnes. Foto: Privat

Baha’i-samfunnet i Norge består av personer fra flere ulike land, også nordmenn som har konvertert.

– Det er ingen papirer det er påkrevd at du skal ha, fordi slike papirer finnes ikke. Det er ingen beviser du kan legge frem, men du må ha kunnskap. Er du en god spion vil du helt sikkert ha god nok kunnskap til å gi de riktige svarene, sier Mahmood Amiry-Moghaddam.

VG har ved flere anledninger kontaktet den iranske ambassaden med spørsmål om deres kjennskap til den siktede norskiraneren, men har så langt ikke fått noe svar. Hans danske forsvarer Allan Lund Christensen har tidligere opplyst at 39-åringen nekter straffskyld.

Baha’i-samfunnet i Norge ønsker ikke å kommentere saken.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder