Utvalg: Videregående-elever får rett til å fullføre - må bestå før neste nivå

Elever skal ha rett til å bruke den tiden de trenger på å fullføre videregående. Men elevene må bestå fag for å gå videre til neste nivå.

Det foreslår det regjeringsoppnevnte Lied-utvalget, som la frem sin innstilling for kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) tirsdag formiddag.

– Videregående opplæring skal være basert på kvalifikasjoner. Elever som ikke har et godt nok faglig nivå fra ungdomsskolen skal få innføringsfag i norsk, engelsk og matematikk, og elevene må bestå fagene for å kunne gå videre til neste fagnivå, foreslår utvalget som er ledet av tidligere leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied.

MINISTER: Jan Tore Sanner (H) varsler at han har sans for mange av tiltakene som Lied-utvalget kommer med. Foto: Gisle Oddstad, VG

Fullføringsrett

I tillegg inneholder innstillingen at retten til videregående opplæring utvides til en fullføringsrett. Det betyr at hver enkelt elev får en rett til å fullføre enten yrkesrettet videregående eller studiespesialisering på den tiden de trenger. Samtidig vil dagens ordning med rett til et visst antall år med videregående opplæring falle bort, fremgår det av utvalgets forslag.

– Det betyr at elever får rett til å fullføre videregående i løpet av et uavgrenset antall år?

– Vi har bygget opp en ny logikk. Vi vurderer det å fullføre videregående som så viktig at det skal være mulig med bedre hjelp til de elevene som trenger det gjennom innføringsfag i norsk, engelsk og matte, samt gjennom et mer tilpasset og fleksibelt løp, svarer utvalgsleder Ragnhild Lied.

Hun tror ikke det er en aktuell problemstilling for elever å bruke årevis på å fullføre videregående - utover dagens periode på tre-fire år.

Videregående opplæring skal føre til enten studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Dette fordrer at det skal legges sterkere føringer for innholdet i hver enkelt elevs opplæring, foreslår utvalget videre.

les også

Nynorsk-blemme frå departement med nynorsk-ansvar

– Alle elever skal få oppleve å mestre, og opplæringen skal være tilpasset elevenes faglige utgangspunkt. Vi må derfor sørge for at elever kvalifiseres inn, men også gjennom opplæringen, og at de får en tydelig sluttkompetanse som oppleves relevant både for dem og samfunnet når de er ferdig. Vi foreslår blant annet å endre på retten til videregående opplæring slik at det blir en rett til å fullføre med kompetanse, ikke bare en tidsbegrenset rett til tre års opplæring, sier utvalgsleder Ragnhild Lied.

I forslaget foreslås det obligatoriske innføringsfag i norsk, engelsk og matematikk for elever som trenger dette. Utvalget har beregnet at dette dreier seg om 10800 elever, og at halvparten av disse har et omfattende behov for opplæring i innføringsfagene.

Ut fra en snittkostnad pr. elev i videregående på 173.163 kroner og 141.203 kroner i henholdsvis yrkesfag og studiespes. er det beregnet en høyere lærertetthet og en kostnad på 700 millioner kroner i året for de nye innføringsfagene.

LÆRER OG UTVALGSLEDER: Ragnhild Lied leder utvalget som er oppnevnt av regjeringen for å se på videregående opplæring på nytt. Hun er leder av UNIO, men har også bakgrunn som lærer i videregående skole og som leder for Utdanningsforbundet. Foto: Patrick da Silva Sæther

Åpen minister

Ragnhild Lied møter på ingen måte stengt dør for sine forslag hos kunnskapsminister Jan Tore Sanner.

Han har sammen med sine forgjengere slitt årlig med et stort frafall av elever fra videregående, spesielt fra gutter i yrkesrettet utdanning.

Senest i skoleåret 2018/2019 sluttet det 6435 elever i løpet av skoleåret.

les også

Sanner (H) og Grøvan (KrF): Uaktuelt med omkamp om lærernormen

Sanner mener rapporten og forslagene til over 100 tiltak fra Lied-uvalget viser at det er behov for å fornye videregående opplæring.

– I dag har mange elever store kunnskapshull fra grunnskolen, og møter derfor utfordringer i videregående. Mange elever er heller ikke godt nok forberedt når de skal søke læreplass eller ta fatt på videre studier. Vårt mål er at ni av ti elever skal fullføre og bestå videregående. Liedutvalget gir oss et godt grunnlag for nødvendige endringer, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

Dropper ut

Han er bekymret for at rundt 8000 elever de siste tre årene har gått ut av grunnskolen med under 30 grunnskolepoeng. I denne gruppen elever i 2013, var det mindre enn 50 prosent av dem som fullførte videregående.

– Det er alvorlig og en stor utfordring. Elever med svake forutsetninger møter forventninger og krav som alle andre elever, men fordi de ikke får bedre tilrettelegging og støtte blir veien fra skolebenken til frafall kort. Det skal vi gjøre noe med, sier Sanner.

– Hva synes du om å gi elevene fullføringsrett uten tidsbegrensning?

– Jeg oppfatter forslaget mer som et uttrykk for at utvalget tar det opp som en grunnleggende utfordring at flere elever skal fullføre og møtes på en måte som gjør dem bedre i stand til å fullføre videregående opplæring. Forslaget om innføringsfag er et veldig spennende forslag, svarer kunnskapsministeren.

les også

Byråd om vold og trusler: Krever politikontakter på skolene

Lied-utvalget vil også gi de yrkesfaglige utdanningsprogrammene større fleksibilitet. Det viser til at i noen yrker er det større behov for god språkkunnskap, for eksempel i reiselivsbransjen, mens det i andre yrker vil være mer behov for enda mer realfagkunnskap. Utvalget foreslår derfor større variasjon mellom de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

– Med de store frafallstallene i mange år nå, burde ikke disse tiltakene ha kommet lenge før?

– Jeg skulle gjerne sett at dette ble gjort på et tidligere tidspunkt. Men vi har i denne regjeringen tatt gradvis tak i både tidligere innsats, læreplanene og uttalt en målsetting om at innen 2030 så skal ni av ti elever fullføre videregående, svarer Sanner.

Leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal sier rapporten er «etterlengtet» – 25 år etter at Reform 94 kom under daværende utdanningsminister Gudmund Hernes (Ap).

Denne reformen, som innebar at alle fikk rett til videregående opplæring, har i ettertid blitt kritisert blant annet for å gjøre yrkesopplæringen teori-tung.

– At utvalget går bort fra retten til et bestemt omfang av videregående opplæring til en rett til å fullføre, er nytt og spennende. Hvordan dette kan gjennomføres, må vi se nærmere på, sier Handal til NTB.

Han sier også til Utdanningsnytt at han er spesielt glad for forslaget om å rendyrke studieforberende og yrkesfag.

VG kommer tilbake med mer

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder