KUN EN FORELDER: Lovverket gir ikke Anne Bleiklie foreldrestatus for hennes yngste sønn, selv om hun er gift med kvinnen som fødte ham. Foto: Privat

Anne får ikke være mor til ett av sine tre barn

Anne Bleiklie og Marthe Øidvin Burgess har fått tre barn ved hjelp av donor. Fordi de kjenner donorens identitet får ikke Anne adoptere den yngste sønnen.

  • Vilde Elgaaen

Anne og Marthe bor i dag i Tønsberg med sine tre barn. De giftet seg i 2010, og fikk en sønn i 2012 og en datter to år senere.

– Vi var så heldige at vi hadde en vi kjente som var villig til å stille opp som donor. Fordi det ikke er lov med kjent donor i Norge måtte vi gjøre det i Danmark, forteller Anne.

Barna ble derfor unnfanget på en dansk klinikk ved hjelp av samme donor.

– Jeg har født den eldste, mens Marthe har født datteren vår, og i de tilfellene fikk vi bli medmor fra fødsel fordi vi hadde papirer fra klinikken, forklarer Anne.

De var ikke sikre på om den juridiske prosessen for at begge to skulle være barnas foreldre ville gå gjennom i Norge, men det gjorde det.

– Det koster penger å få barn gjennom klinikk, og det koster penger å ha sperm i Danmark, så etter to barn og 200.000 kroner avsluttet vi kontoen der.

Ville ha nummer tre

Så da paret ønsket seg et tredje barn valgte de å gjennomføre prosessen hjemme, ved hjelp av en sprøyte fra apoteket.

– I og med at vi kjente donoren så kunne vi gjøre det på den måten. Da visste vi at vi måtte gjennom en stebarnsadopsjon, men det trodde vi skulle gå greit med tanke på at vi var gift og hadde to barn fra før.

Slik gikk det ikke.

FAMILIE: Anne Bleiklie og Marthe Øidvin Burgess sammen med barna. Den yngste sønnen har bare en av dem som juridisk forelder. Foto: Privat

Avslag grunnet kjent donor

I barneloven står det at kvinnen mor er gift med får foreldrerett ved fødsel om barnet er unnfanget ved assistert befruktning ved et godkjent helseforetak.

Fordi den yngste sønnen ikke ble til på en klinikk havner medmor Anne utenfor denne lovparagrafen, og stebarnsadopsjon var veien å gå for å få juridisk foreldrerett.

I Annes tilfelle ble søknaden avslått fordi ekteparet kjenner donors identitet, men ikke oppgir det til myndighetene, etter donors eget ønske.

Hun forteller at avgjørelsen bak avslaget om adopsjon er begrunnet i guttens rett til å kjenne sitt opphav, noe som de også er opptatt av.

– Han er donor til alle tre barna, og før vi begynte prosessen for snart ti år siden snakket vi om dette i et år. Vi har også en kontrakt som skisserte ut krav og plikter, som at han skal få kunne ha kontakt med barna hvis han vil, men at vi har foreldrerett, sier Anne.

les også

Fem dokumentarer for Pride – se dem på VG+

Pluss content

«Man oppfordrer par til å lyve»

– Regelen i Norge er at man skal kunne ha kjennskap til hvem som er biologisk opphav når man er 15 år gammel. Det er det som ligger til grunn, og da skiller man mellom om man gjør det hjemme eller gjennom såkalt godkjent helsestell på klinikk, sier Ingvild Endestad.

Hun er leder i organisasjonen FRI Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, som har bistått Anne og Marthe i denne saken.

Mange ønsker å være ærlig, og man velger en kjent donor for at barna skal ha kjennskap til biologisk opphav fra starten. Med dagens lovverk så oppfordrer man par til å lyve, fordi så fort man er ærlig om at det er en kjent donor så kan man miste foreldreskap for en av foreldrene, sier Endestad.

UHOLDBART: Ingvild Endestad er leder i organisasjonen FRI Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Hun mener dagens lovverk er utdatert og uholdbart. Foto: Stian Lysberg Solum

– En helt uholdbar situasjon

Hun forteller at de får henvendelser fra mange familier som opplever systemet som vanskelig.

– Problemet med dagens system er at man ender opp med situasjoner hvor familier får dårlige juridiske rammer, og man får tilfeller hvor søsken ender opp med forskjellige juridiske tilknytninger. I noen tilfeller får man bare en forelder, og i andre tilfeller kan man ende opp med donor som juridisk far uten at donor selv vet det.

For Anne og Marthe betyr det at sønnen ikke vil ha rett til arve Anne dersom hun dør. De risikerer også at Anne ikke vil ha foreldrerett for ham dersom Marthe dør.

– Det er en helt uholdbar situasjon som skaper masse problemer for disse familiene, både praktisk og emosjonelt med at man hele tiden må kunne dokumentere at man er forelder. Dette er ikke et lovverk for barnets beste, sier Endestad.

Ønsker fremtidsrettede lovendringer

I desember 2018 satte regjeringen ned et utvalg som skal legge frem forslag til en ny og moderne barnelov.

Den er etterlengtet, mener Endestad i FRI.

– Det er på tide at de familiene som skulle likestilles ved ekteskapsloven blir det. I heterofile ekteskap blir far automatisk forelder til barnet, det samme må gjelde for medmor. Dette har alvorlige juridiske konsekvenser for familier.

– Man må lage en reell ramme som inkluderer alle familiene som er der ute, hvor folk ikke må ende opp med å forklare at de er foreldre til sine egne barn, eller som i dette tilfellet ikke får lov til å være foreldre til sine egne barn, sier hun.

Anders Henriksen er avdelingsdirektør for barnerett i Bufdir. Han forklarer at de følger regelverket som foreligger.

– Hovedgrunnen til avslaget her er at man vet hvem far er, men ikke ønsker å oppgi det til myndighetene, og da har ikke myndighetene mulighet til å følge opp for å sikre at barnet har kjennskap til sin biologisk far, forklarer han.

Henriksen legger til at det offentlige har en plikt etter barnelovens paragraf 5 å fastsette hvem som er biologisk far.

– I Norge har vi et regelverk hvor foreldreskap i utgangspunktet skal etableres etter de reglene som er fastsatt etter barneloven. Hvis man ikke følger det regelverket så har man selvfølgelig mulighet til å søke om stebarnadopsjon, men hensynet til at barnet skal kunne gjøre seg kjent med sitt biologiske opphav tilsier at man må oppgi hvem som er far til barnet, sier avdelingsdirektøren.

les også

Astrup vil endre flaggloven – vil gjøre det mulig for norske kommuner å heise regnbueflagget

I mellomtiden sitter Anne og Marthe igjen med en sønn som kun har en juridisk forelder.

Avslaget fra Bufdir om stebarnsadopsjonen er endelig og kan ikke påklages.

– Vårt eneste alternativ nå er å gå rettens vei, men vi har ikke noe tro på at dette skal finne frem slik lovverket er i dag. For oss vil det antageligvis ikke gjøre så mye før han blir 12 år, fordi da veier det han vil tyngst, sier Anne.

Mer om

  1. Barn
  2. Familie
  3. Norge

Flere artikler

  1. Krever endringer i barneloven: – Dette må ryddes opp i

  2. Anne får ikke være mor til eget barn

  3. Pluss content

    Donorbarnet Maia har aldri savnet en pappa. Men så døde mamma.

  4. Pluss content

    Aida og pappa Arve Juritzen: Vil bekjempe fordommene

  5. Ser du hvem hun er datteren til?

Fra andre aviser

  1. Hadde jeg vært en steril mann, kunne jeg blitt juridisk forelder

    Aftenposten
  2. Mødrene til Knut og Mathias fant ut på Facebook at de hadde fått sæd fra samme mann. Slik fikk guttene vite at de er brødre.

    Bergens Tidende
  3. Hvorfor sa Bioteknologirådet ja til at en enslig mor kan bli forelder?

    Aftenposten
  4. Mor og sønn (1) kan bli sendt ut av landet: UDI mener det ikke er «åpenbart» at hun og ektemannen giftet seg frivillig.

    Fædrelandsvennen
  5. Hun var 47 år og ville ha flere barn, men ble ikke gravid. Løsningen hun valgte, er ikke tillatt i Norge.

    Aftenposten
  6. Seks norske par skulle hente surrogatbabyene sine i USA. Så havnet de i en skikkelig knipe.

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder