ÅSTEDET: Sloraveien 4 på Fjellhamar i Lørenskog er åstedet for en av de største kriminalsakene de siste årene. Foto: Tore Kristiansen / Privat

Lørenskog-forsvinningen: Kan ha avslørt DNA-profilen til ukjent gjerningsperson

En til nå ukjent DNA-profil kan bidra med å løse Lørenskog-mysteriet. Sporet er avsatt på en helt sentral del av åstedet i Sloraveien.

Etter det VG kjenner til har politiet holdepunkter som tyder på at DNA-profilen kan knyttes til bortføringen av Anne-Elisabeth Hagen (68). Det betyr at politiet kan sitte med DNA-profilen til en gjerningsperson som fraktet henne bort fra hjemmet 31. oktober i fjor.

VG har stilt etterforskningsleder Tommy Brøske flere spørsmål om betydningen av politiets DNA-funn i saken.

– Ja, vi har sikret DNA som vi anser som interessant slik saken står nå. Det jobbes videre med få finne ut hvilken betydning disse sporene har for etterforskningen av vår sak, sier Brøske til VG.

Etter det VG forstår har politiet så sent som i høst klart å gjenskape minst én DNA-profil, som de nå jobber med.

les også

Den nye riksadvokaten om Lørenskog-forsvinningen: – Politiet arbeider utrolig bra

Pluss content

Omfattende kartlegging

Det foregår nå et intenst arbeid med å finne ut hvem denne DNA-profilen tilhører. VG får opplyst at analysene foreløpig ikke har gitt politiet entydige svar, men undersøkelsene pågår fortsatt for fullt.

VG har tidligere snakket med en person som i oktober ble kalt inn til politiet for å avgi både DNA og fingeravtrykk. Denne personen oppholdt seg i ekteparet Hagens hus kort tid før forsvinningen.

ETTERFORSKNINGSLEDER: Politiinspektør Tommy Brøske bekrefter at de har sikret DNA som de anser som interessant for etterforskningen. Foto: Tore Kristiansen, VG

I senere tid har VG vært i kontakt med en annen person som i det samme tidsrommet også ble kalt inn av politiet for å avlegge DNA-prøve. Denne personen skal ikke ha oppholdt seg i huset det siste halve året før forsvinningen, ifølge VGs opplysninger.

Etter det VG kjenner til har politiet laget en omfattende oversikt over hvem som har befunnet seg i huset innenfor et aktuelt tidsrom.

Det foregår et stort arbeid med å ta referanseprøver av en rekke personer som de vet har hatt naturlig tilgang til huset - eller som har jobbet der - for å være helt sikre på at DNA-profilen de nå jobber med ikke tilhører noen av dem.

les også

Lørenskog-forsvinningen: Fant Anne-Elisabeths blod i huset

Har undersøkt gjenstander

VG kjenner til at politiet har undersøkt gjenstander som lå igjen på åstedet etter forsvinningen - blant annet en strips, trusselbrevet og flere av Anne-Elisabeth Hagens personlige eiendeler. Avtrykk på disse vil kunne være av stor betydning for politiets arbeid.

En ukjent DNA-profil vil ikke finnes i spor- eller DNA-registrene til Kripos . Det betyr at den personen DNA-et tilhører ikke har en kriminell bakgrunn som gjør at vedkommende er blitt registrert i disse registrene.

Det kan også være at DNA-et ikke er relatert til ugjerningen, og tilhører en helt uskyldig person som på legalt vis har avsatt DNA på stedet.

Hvorvidt et spor kan knyttes til handlingen må vurderes i lys av øvrig informasjon i saken og gjennom politiets etterforskning.

les også

Politiet om Lørenskog-forsvinningen: Mål om å løse saken i løpet av 2019

Kan inneholde viktig informasjon

Det er uklart for VG om DNA-profilen politiet sitter på er en såkalt fullstendig eller ufullstendig profil.
Begrepet DNA-profil brukes om informasjon fra flere områder av DNA-tråden. De første DNA-profilene som ble lagt i DNA-registeret var med informasjon fra ti områder fra arvestoff-molekylet.

– I dag bruker vi 16 slike områder. For å kunne identifisere entydig må man ha minst ti slike områder fra DNA-tråden, sier Bente Mevåg - en av landets fremste ekspert på DNA-teknologi. Hun jobber ved seksjon for rettsgenetikk i straffesaker ved Oslo Universitetssykehus.

– Om det er færre enn ti informasjonspunkter, så omtales det som en delprofil. Jo, færre informasjonspunkter man har i en delprofil, jo dårligere er grunnlaget for å kunne identifisere, og det kan finnes flere som kan passe med resultatet. Det man helt sikkert kan bruke delprofiler til er å utelukke, fortsetter Mevåg.

les også

Lørenskog-forsvinningen: Familien har sendt nytt budskap til motparten

Selv om man sitter med færre enn ti informasjonspunkter i DNA-et, så kan man komme langt, sier Mevåg. Men har man bare to eller tre punkter, så kan det brukes på samme måte som blodtyping der 50 prosent av befolkningen har blodtype A.

– Hvor mye informasjon i DNA-et må man ha for å lese kjønn og opprinnelsessted?

– Et område i den rutinemessige analysen forteller om det er DNA fra mann eller dame i prøven. DNA-resultatene sier ingenting om hvilken befolkningsgruppe vedkommende tilhører eller hvor personen kommer fra.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder