GIR STØTTE: Fra venstre: Jörn Klein, doktor i virologi og førsteamanuensis i mikrobiologi og smittevern, Mads Gilbert og Bjørg Marit Andersen. Foto: Nils A. Kalve, USN / Frode Hansen, VG / Stian Anthonsen Eide, VG

Leger tar OUS-forsker i forsvar etter corona-«Debatten»

Flere fagfolk støtter OUS-forskeren som slo alarm i «Debatten» tirsdag, og ønsker strengere tiltak for å hindre smitten av coronaviruset.

  • Stian Eisenträger
  • Ingvill Dybfest Dahl

Artikkelen er over 72 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

Lege og forsker Gunhild Alvik Nyborg ved OUS kom tirsdag med påstander om virusspredningen i Norge – og tok til orde for full isolasjon, under debatten som ble sett av 678.000 nordmenn.

Reaksjonene har vært mange og kritiske, og NRK har tatt selvkritikk for å ha gitt overlege Preben Aavitsland ved FHI for lite taletid.

Nå tar flere fagfolk OUS-forskeren i forsvar:

– Jeg vil uttrykke min fulle støtte til kollega Gunhild Alvik Nyborg. Hennes fremstilling av alvoret i situasjonen er en gjentakelse av det vi sa i vår kronikk i VG for en uke siden, sier Mads Gilbert.

Han er overlege dr.med. og spesialist i anestesiologi i Tromsø.

– Jeg vil sterkt understreke at det er bra det regjeringen og helsemyndighetenehar gjort, men det er ikke nok og vi må trappe opp tiltakene.

– Som Camilla Stoltenberg sa for et par dager siden: Smitten er ute av kontroll. Det er kjerneproblemet som Guldvog og Aavitsland tåkelegger når de går til angrep på Nyborg. Jeg er enig i at vi trenger en sterk nasjonal enhet og oppslutning om myndighetenes tiltak og jeg støtter Erna Solberg og Høie i temposkiftet vi så sist torsdag. Men det er ikke nok. Vi tester for få, og som vi skrev i kronikken «test og du vil finne, tester du ikke vil likposene vil hope seg opp, som en WHO-ekspert har uttalt», sier Gilbert.

les også

Corona-«Debatten»: Dette ville overlegen svart

Ifølge myndighetenes egne tall er det 216 personer som vi ikke vet smittekilden til.

– Dette er et svært høyt tall. Det reelle tallet er mye høyere fordi vi tester og finner for få på grunn av manglende kapasitet, sier Gilbert.


Han sier det er viktig å merke seg at de fleste som blir smittet av viruset ikke vil få alvorlige symptomer, men at de som er syke blir ganske så syke – og de er ikke spesielt gamle.

– Av de 68 som er rapportert innlagt ligger om lag hver femte på intensivavdeling. Selv om 80–90 prosent får en mild sykdom – tar vi utgangspunkt i 2,2 millioner smittede, vil altså om lag 220.000 ikke få noen mild sykdom, understreker overlegen.

Han påpeker at erfaringene fra Kina og andre smitteepisentre i Asia, viser at det etter norsk standard er relativt unge folk som blir syke.

– I Wuhan var gjennomsnittsalderen på dem som ble kritisk syke 59,7 år, altså under 60 år, med en spredning fra rundt 40 til 70 år. For det første er det ganske unge folk i forhold til gjennomsnittlig levealder i Norge. Seks av ti hadde ingen kroniske sykdommer. For det tredje, blant dem som døde var gjennomsnittsalderen 64,6 år – blant dem som overlevde 51,9 år. Alle sammen er godt under pensjonsalderen i Norge, sier Gilbert.

les også

Forskeren om «Debatten»-kritikken: – Jeg håper fokuset fremover kan være på sak og ikke person

– Det er ingen på jorda som har immunitet mot covid-19, fordi det er et nytt virus ingen har vært eksponert for før. Sesonginfluensa har vi hatt siden første verdenskrig, og vi har både immunitet og vaksiner. Her har vi hverken immunitet eller vaksiner – det er en dramatisk forskjell, det må folk forstå. Mange nordmenn overvurderer nok sin egen helse. De som overlever alvorlig coronasykdom ser også ut til å kunne få kroniske lungesykdommer, påpeker Gilbert.

I gruppen med kritisk syke som hadde store lungeproblemer, var dødeligheten i en studie 61,5 prosent.

– I Italia ser vi at av alle som er smittet ligger dødeligheten på syv prosent av alle smittede, det er et uhyggelig tall. Derfor er det viktig at vi følger det vi har av vitenskapelig dokumenterte erfaringer fra Kina, Singapore, Taiwan og Sør-Korea. De igangsatte raskt altomfattende karantenetiltak og smittesporing. Det var ikke intensivbehandlingen som gjorde at de greide å begrense mannefallet, det var forebyggende arbeid, sier Gilbert.

– Hun våget å si ifra

Bjørg Marit Andersen er professor i hygiene og smittevern og tidligere smittevernoverlege ved Oslo universitetssykehus Ullevål. Hun fulgte også «Debatten» tirsdag kveld.

– Det var en veldig klar tale fra Nyborg. Jeg er imponert over at hun våger skinnet sitt for å kunne snakke klart fra leveren om hva som kanskje kan skje. Særlig fordi hun bruker dokumenterte tall fra WHO og folkehelsen. Det er imponerende at hun våget å legge hodet på blokka og i i fra, sier Andersen til VG.

Hun var 8. mars ute i Aftenposten og hevdet at norske helsemyndigheter igjen var på etterskudd i en epidemi. Der skrev hun at norske helsemyndigheter alltid har vært «mer opptatt av at befolkningen ikke skal «skremmes» enn av å komme med gode, klare og konsekvente tiltak (...).»

– Folk ble kanskje litt ekstra skremt, men det var egne tall fra helsemyndigheten som ble lagt fram, og det stemmer nok det hun sier, sier Andersen.

les også

Fredrik Solvang om Debatten: – Det er komisk og ironisk

Spredningen pågår

Professoren er også enig med Nyborgs anslag for effektivt reproduksjonstall (ER), altså hvor mange mennesker en smittebærer vil smitte. Mens WHO ifølge «Debatten» anslår 1,3 mennesker, anslo Nyborg at det reelle tallet i Norge nok ville ligge rundt 3. 

– Jeg holder med henne. Der er erfaringen både i Kina og andre steder at i starten er det veldig stor smittespredning. Det ser vi på dem som kom tilbake fra Alpene med virusinfeksjon, der var det relativt stor infeksjonsspredning. Derfor må en regne med at om ikke tiltak blir gjort, vil denne spredningen foregå. Dette er helt reelle og skikkelige tall, sier Andersen.

– Det som forskrekket meg i går, var at jeg skjønte på Aavitsland og FHI at de ser for seg en såkalt «mitigation», en spredning i samfunnet, i stedet for en «suppression», å stanse det, der ER er mindre enn 1. Det syntes jeg var det alvorligste som ble sagt i går: At de ser for seg en langvarig epidemi. Det var skuffende å høre. Dere må spørre helsemyndighetene hva de går for – demping eller stans. Det kan få virkelig store konsekvenser for hele samfunnet om de ikke har tenkt å stoppe spredningen så fort som mulig, sier hun. 

– Ikke tilstrekkelig testing

– Hva må til for å stoppe spredningen?

– Det var for dårlig, men vi er godt i gang nå med karantenetiltak, isolasjon og stengning. Det er også viktig å få satt i gang testing på en ordentlig måte, hvis ikke vil vi ikke kunne stoppe en epidemi under norske forhold, understreker hun.

Andersen mener nåværende testing ikke er tilstrekkelig. Hun mener alle med luftveissymptomer og feber må testes for å vite om de må i karantene i 14 dager, og deretter at det kreves to negative tester med én dags mellomrom før disse kommer ut i samfunnet igjen. 

– Dessverre er det lite testing, det har også vært satset for lite på det. Det er forunderlig at et så rikt og kompetansefylt land som Norge ikke er i stand til å få på plass smittevernutstyr eller testing på en forsvarlig måte, mener Andersen.

– Kan få Italia-situasjon

– I den nåværende situasjonen der COVID-19 raskt sprer seg over hele verden og antall tilfeller i Europa og Norge øker med økende tempo i flere berørte områder, er det behov for øyeblikkelig målrettet handling. Dagens informasjon indikerer en sannsynlighet at det i løpet av noen uker eller til og med dager at lignende situasjoner som vi kjenner fra Italia kan sees i andre EU-land og i Norge, skriver Jörn Klein ved Universitetet i Sørøst-Norge i en e-post til VG.

Klein har doktograd i virologi og er førsteamanuensis i mikrobiologi og smittevern.

– Jeg er enig med henne angående overføring via luften. SARS-CoV-2 er ikke luftbåren – men den er definitivt overført med luft, skriver Klein.

Han mener det er veldig gode grunner til å tro at coronaviruset ikke er luftbåren, men at definisjonen som brukes kan skjule viktige detaljer ved overføringen.

– Spesielt blir nyansene i hvordan noens virusbelastede hoste eller nys eller pust virkelig reiser gjennom luften ignorert, mener virologen.

Han forklarer at for å skille hva som kalles «dråper» og hva «aerosoler», bruker mange myndigheter en definisjon på dråper som større enn 5 mikrometer i diameter. Når et menneske hoster eller nyser, blir disse slynget opptil to meter.

– Aerosoler e i dette scenariet dannes og kan forbli flytende i luften over lengre tid. Denne svart-hvite inndelingen mellom dråpe og luftsmitte representerer imidlertid ikke overføringsevnen. Vi vet at luftveisvirus kan spres gjennom dråper, noen ganger aerosoler og kontaksmitte. Men hva den relative betydningen av disse overføringsveiene for SARS-CoV-2-viruset er, som forårsaker COVID-19, det vet vi ikke, påpeker Klein.

Mer om

  1. Coronaviruset
  2. Folkehelseinstituttet
  3. Helsedirektoratet
  4. WHO
  5. Solberg-regjeringen
  6. Regjeringen

Flere artikler

  1. Sterke reaksjoner etter at OUS-forsker slo alarm i coronasending

  2. Skrekkfilm på NRK

  3. Test, test, test!

  4. Vil sende sykehjemsbeboere på sykehus

  5. Folkehelseinstituttet: 70 prosent kan bli corona-smittet i Norge

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder