Erling Lae: − Kamp mot fordommer er evigvarende

Erling Lae har alltid stått frem som åpen homofil politiker. Han er glad for at flere toppolitikere velger å stå frem i dag.

Som den første åpne homofile «borgermesteren» i Europa i 2000, sto Erling Lae tidlig på barrikadene for å verne om LHBT- rettigheter. Utenfor Pride Park ved Spikersuppa forteller han om tiden for tjue år siden der det nærmest var forventet at det å være homofil politiker skulle være synonymt med å ha det vanskelig.

– Hvis jeg tenker på intervjuer jeg gjorde for tjue år siden da jeg kom inn i byrådet i Oslo, så var det nesten så jeg ødela stemningen da jeg sa jeg var homofil og hadde det fint. Jeg skulle fortelle at det var vanskelig, forteller han.

I 34 år har Lae vært samboer med Jens Torstein Olsen. Det ble naturlig for de to å være åpne fra starten av, de kunne ikke skjule at de bodde sammen. Olsen ble presset ut av kirken i 1987, men ble senere den første presten med homofil samboer som ble ansatt i full åpenhet. Lae har imidlertid aldri angret på at han valgte å være åpen.

– Jeg kan forstå problemet med å stå frem som åpen homofil politiker tidligere. Plutselig så kom du deg ikke ut av homo-grøfta. Du ble dyttet ned i den, og det eneste som ble oppfattet som interessant ved deg var at du var homofil. Nå er vi heldigvis forbi den tiden, forteller Lae.

Les også: Stortingskandidat: –Jeg var en av de som dømte homofile

Forbilde

Da Lae kom inn i byrådet i Oslo på slutten av 90-tallet ble han bevisst på å være tydelig og åpen. Å stille opp på Oslo Pride og ta med samboeren Olsen som andre ektefeller ble en selvfølge.

– Jeg husker at jeg hørte et foredrag av Astrid Nøklebye Heiberg for 30 år siden. Hun sa at de som har størst sosial kreditt må avse, de må gå foran. Egentlig sa hun at man må vise solidaritet med de som ikke har det like enkelt. Det lagret seg i hodet, og er en av grunnene til at jeg har følt en forpliktelse til å være synlig, forteller han.

I 2007 mottok Lae «Regnbueprisen» sammen med Klaus Wowereit som da var den første homofile borgermesteren i Berlin.

Lae ble også kåret til Norges mektigste homofile av Gaysir i 2006, 2007 og 2008.

En av kampene han husker spesielt godt var da kirken ikke aksepterte homofile samliv. Senere nøyde kirken seg med å nekte homofile i vigslede stillinger å leve sammen.

– Den var beintøft for oss som ble utsatt for det. Den gangen var det ikke noe løsning på det, så folk lurte på hvorfor vi ikke bare meldte oss ut? Hadde alle gjort det så hadde man ikke klart å være der man er i dag, forteller han.

Respekt

At flere politikere har ventet med å stå frem som skeive vil han være forsiktig med å tolke.

– Det er alltid enklere å forholde seg til åpenhet. Det er slitsomt å frykte at man sier noe feil eller røper noen. Men Kim Friele sa alltid at man må respektere de begrunnelser som noen har som vi ikke kjenner.

At daværende nestleder i Høyre, Per-Kristian Foss kom ut i 2000 betydde mye for veldig mange. Nåværende nestleder, Bent Høie kan bli den første homofile partilederen av Høyre dersom han tar over stafettpinnen etter Erna Solberg.

– Det gir et positivt signal når toppolitikere er åpent homofile og især en partileder, men det må være flere hensyn enn dette som avgjør valget av partilederen, sier Lae.

Les mer: «Til mor og far. Jeg er homofil»

Gjemte seg

Under Europride i 2005 gikk Lae foran i paraden for å markere at LHBT-kampen fortsatt er viktig å kjempe. Saken var en helt annen under hans første Pride-parade i Oslo i 1983.

– Da var det så flaut. Så var jeg så idiotisk at jeg gikk bakerst på siden. Det betydde jo at alle på fortauet så meg. Men det viktigste var at verden bestod etterpå, den brøt ikke sammen.

Den tidligere byrådslederen ler når han mimrer over de politiske parolene de hadde i den første paraden.

– Jeg husker spesielt slagordet som var: «Vi er mange flere, resten står blant dere». Den var til publikum.

– Norge ble nettopp kåret til det nest beste landet i Europa på LHBT-rettigheter av organisasjonen ILGA. Hvorfor er Pride fortsatt så viktig?

– Homofile og lesbiske er en minoritet, og det gjør fort at man ubevisst begynner å definere det heterofile som det normale. Dermed ligger det alltid en kime til at fordommer kan gro opp igjen. Kamp mot fordommer er evigvarende. Samtidig er det viktig å tenke på internasjonal solidaritet i dette arbeidet.