Fornøyd: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen presenterte onsdag formiddag opptakstallene for høyere utdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) i Oslo. Foto: Audun Braastad NTB scanpix

Færre studenter vil være grunnskolelærere

I år er det flere søkere som har fått tilbud om lærerutdanning, men det har blitt færre søkere til grunnskoleutdanningen. Trond Giske er bekymret for en fremtidig lærerkrise.

  • Emilie Solberg
ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

I dag fikk 135 000 nye studenter beskjed om hvor de kommer inn til høsten. I år har 94101 søkere fått en studieplass. Det er 2,5 prosent flere enn i fjor.

Torbjørn Røe Isaksen var selv tilstede da tallene for opptaket ble presentert onsdag formiddag på Høgskolen i Oslo og Akershus. Han er glad for at det i år var mange kvalifiserte søkere og at seks av ti søkere kom inn på sitt førstevalg.

Årets opptak: Økning i antall studieplasser

Færre søkere til lærerutdanningen

I år er det flere søkere som har fått tilbud om studieplass ved lærerutdanningen enn i fjor, men det har vært en nedgang i antall søkere.

Det ble likevel gitt studietilbud til 556 flere søkere enn i fjor. I alt 27.358 søkte i år og 10.215 fikk tilbud om studieplass. Det er lektorutdanningen og barnehagelærer-utdanningen som har hatt størst økning. Søkertallet til lærerutdanningen for grunnskole har imidlertid gått ned.

Røe Isaksen påpeker selv problemet og mener rekrutteringen må økes.:

– Det er stort behov for lærere med god kompetanse i skole og barnehage, og regjeringen satser derfor på å utdanne flere. Selv om det er flere som får tilbud, så er det forsatt behov for å øke rekrutteringen. Det gjelder spesielt for grunnskoleutdanningen for 1-7 klasse og til lærerutdanningene i Nord-Norge, uttalte han onsdag.

Arbeiderpartiets Trond Giske er dypt bekymret over at det er færre søkere til lærerutdanningen.

Det som er kritisk er at grunnskoleutdanningen til de minste barna ikke holder tritt med den generelle økningen. Det har blitt mindre populært å søke seg til grunnskoleutdanning for 1-7 trinn, som har gjort at man i år har hatt den laveste søknaden siden utdanningen ble opprettet i 2010.

Giske peker på nødvendigheten av lærertetthet, små klasser og tidlig innsats fra grunnskolen. Samtidig er han urolig for situasjonen vi er i der ungdomsledigheten samtidig er rekordhøy. Han mener regjeringen har mislyktes i å heve statusen til læreren.

– Lærermangel er alvorlig. Man får ansatte i undervisningstillinger som ikke har den riktige utdanningen, og man blir med det nødt til å fylle opp med folk uten lærerutdanning.

Støre og Giske: Krever kvalitet til kidsa

Skal ta grunnskolelærerutdanningen

De siste årene har kravene til lærerutdanningen blitt skjerpet, med et minimumskrav på 3 i norsk og 4 i matematikk for opptaket til den fem-årige mastergraden i grunnskolelærerutdanningen.

Helene Lauritzen (20) fikk i går gladbeskjeden om at hun kom inn på grunnskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har jobbet på en barneskole den siste tiden og hadde lærerstudiet som sitt førstevalg. Selv om det er et stort behov for lærere den siste tiden, var det ikke denne faktoren som var avgjørende for hennes valg.

SPENT: Helene Lauritzen (20) gleder seg til å ta fatt på lærerstudiene til høsten. Her med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen etter presentasjonen av opptakstallene for høyere utdanning. Foto: Audun Braastad NTB scanpix

– Jeg kjenner flere hvor det har vært en stor påvirkning. Det har vært mye snakk om det i media, og jeg tror det har blitt mer prestisje å ta lærerutdanningen nå som det har blitt en master, sier hun.

Prorektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Nina Waaler forteller at det hos dere er lærerstudiene til de minste barna som er mest populært, til forskjell fra resten av landet. I år har også kravene blitt skjerpet.

– Forandringen er nå at vi har en fem-årig lærerutdanning hvor vi har et minimumskrav på at man har karakteren fire i matte. Akkurat hvordan resultatet av det blir er for tidlig å si, nå sitter det studenter på forkurs som skal ha eksamen 31. juli. Så får de beskjed om resultatet etter det, sier hun.

Flere vil bli sykepleiere

Helsefag hadde i år 50 000 kvalifiserte søkere og det har vært en økning i antall studieplasser. Torbjørn Røe Isaksen mener det er godt nytt at sykepleierutdanningen fortsatt er populær.

I år har Høgskolen i Oslo og Akershus for første gang satt et minstekrav med 3 i norsk for å komme inn, som eneste institusjon i Norge. Regjeringen har nå tre forskjellige modeller om karakterkrav til utdanningen på høring.

– Sykepleierforbundet og sykepleierstudenter har vært veldig opptatt av at de ønsker noen nasjonale minstekrav for studenter på sykepleierstudiet. Vi har sendt på høring tre forskjellige modeller der det strengeste kravet er 35 studiepoeng og 3 i norsk og matte, forteller Isaksen.

Siri Mikaela Jøssund (18) starter på sykepleierstudiet til høsten ved Høgskolen i Oslo og Akershus på Kjeller. Hun ble fristet til sykepleierstudiet på grunn av at det er et stabilt og trygt yrke.

Fremtidig sykepleier: Siri Mikaela Jøssund (18). er klar til å ta fatt på sykepleierstudiene ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto: Audun Braastad NTB scanpix

– Snittet har jo gått opp og kravene blir større, så det var utrolig gøy at jeg klarte å komme inn. Jeg ønsker jo å videreutdanne meg til enten barnesykepleier eller akuttsykepleier, forteller hun.

Nytt krav på sykepleierutdanningen

Prorektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Nina Waaler, forteller at sykepleierstudiet er et av de desidert mest populære studiene i tillegg til lærerutdanning og IKT. Hun er glad for å ha en prøveordning med minimumskrav på 3 i norsk.

– Vi er den første institusjonen som prøver det ut nå og har en pilot på det, noe som har vært svært ønskelig ut fra fagmiljøet, sykepleierforbundet og det støtter vi opp om fordi vi ser at språk og kommunikasjon er av avgjørende betydning når du skal jobbe i helsevesenet for å styrke pasientsikkerheten.

Selv om flere har fått studieplass ved sykepleierstudiet, er det fortsatt mange som har ønsket seg til studiet uten å få plass. Kunnskapsministeren utelukker ikke at opptaket må økes i fremtiden.

– Det kan godt tenkes at vi trenger flere studieplasser, men det er også viktig at det er studieplasser med høy kvalitet og at man har nok praksisplasser.

23 000 kvalifiserte søkere har ikke fått plass i første opptaksrunde. Det er 3000 flere enn i fjor. Det er fortsatt mulig å søke seg til ledige studieplasser hos Samordna opptak.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder