FORKASTET: Eirik Jensens anke over fagdommernes beslutning om å sette juryens kjennelse til side, er forkastet av Høyesterett. Foto: HELGE MIKALSEN

Høyesterett forkaster Eirik Jensens anke

Høyesterett mener ikke lagmannsretten gjorde noe galt da de satte den frifinnende kjennelsen til side. Det blir dermed en ny runde i lagmannsretten på Eirik Jensen.

Eks-politilederen Eirik Jensen ble i Borgarting lagmannsrett frifunnet av juryen for anklagene om medvirkning til innførsel av 14 tonn hasj, men funnet skyldig i grov korrupsjon.

Fagdommerne satte imidlertid kjennelsen til side, noe Jensen anket.

Jensens forsvarer John Christian Elden argumenterte i ankeskrivet for at lagmannsrettens fagdommere ikke hadde rett til å sette juryens avgjørelse til side.

les også

Ekspert om Jensens anke: - Har ikke tiltro til Høyesterett

«Fagdommere har latt sin egen bevisvurdering telle avgjørende inn ved å overprøve de som etter loven har kompetanse til å gjøre dette – nemlig lagretten», skrev han i anken.

Nå har Høyesterett forkastet anket, og dermed går det mot en ny rettssak. Det blir isåfall uten jury og med nye dommere.

Ankeutvalget vurderer at de ikke kan se at avgjørelsen er bygget på feil tolkning av loven, og heller ikke feil saksbehandling.

Les selv: Kjennelsen fra Høyesterett

Veiledende uttalelse

I anken skrev Elden og co. at juryens kjennelse bare kunne settes til side av fagdommerne dersom juryen hadde «utvist grov uforstand eller handlet i strid med sine plikter om å dømme etter loven og sakens beviser». Grunnlaget for dette var en såkalt forarbeidsuttalelse til loven.

Fagdommernes adgang til å sette juryens kjennelse til side følger av straffeprosessloven paragraf 376, hvor det fremgår at fagdommerne kan sette juryens frifinnende kjennelse til side hvis de finner det «utvilsomt at tiltalte er skyldig».

Høyesterett mente det var «mest nærliggende» å forstå uttalelsen i forarbeidene som uttrykk for departementets «antakelse» om når man kunne sette en kjennelse til side, og ikke et uttrykk for «hvordan loven skal tolkes». En såkalt veiledende uttalelse.

Ikke feil lovtolkning

Høyesterett skriver deretter følgende:

«Ettersom lagrettens avgjørelse ikke er begrunnet, vet man ikke hva som har motivert det svaret som gis. Lagmannsrettens mulighet til å sette lagrettens kjennelse til side ville blitt uten praktisk anvendelsesområde med den tolkningen forsvarerne argumenterer for.»

Dermed konkluderte Høyesterett med at det ikke er grunnlag for å supplere lovtekstens ord, hvor det fremgår at en kjennelse kan settes til side hvor det er utvilsomt at tiltalte er skyldig, med et krav om at juryen må ha vist grov uforstand eller handlet i strid med sine plikter til å dømme etter loven og sakens beviser.

Ettersom fagdommerne i Jensen-saken begrunnet avgjørelsen sin med at det var «utvilsomt» at Eirik Jensen var skyldig i medvirkning til Gjermund Cappelens hasjinnførsler, mente Høyesterett at lagmannsretten ikke hadde tolket loven feil, slik Jensen-forsvarerne hevdet i anken.

I anken hevdet også Jensens forsvarere at den norske ordningen hvor fagdommmerne kan sette en frifinnende jurykjennelse til side, uten begrunnelse, er i strid med menneskerettighetene. Dette fikk de ikke tilslutning for hos Høyesterett.

– Vi er glade

Høyesterett bemerker avslutningsvis at det ikke er noe i veien for at lagmannsretten kan omgjøre avgjørelsen om tilsidesettelse.

«Siden det ikke fremgår av saksdokumentene at lagmannsretten har vurdert omgjøring, gjøres det for ordens skyld oppmerksom på at denne kjennelsen ikke er til hinder for slik omgjøring», skriver utvalget.

John Christian Elden tolker dette i retning av at Høyesterett ber lagmannsretten om å vurdere spørsmålet om omgjøring av tilsidesettelsen.

– Vi er glade for at Høyesterett sier lagmannsretten nå må behandle spørsmålet om tilsidesettelsen skal omgjøres. Vi hadde håpet at Høyesterett skulle skjære gjennom og respektere juryen, men juristene stjal denne makten fra folket en gang mellom lovens vedtakelse i 1938 og i dag, sier Elden til VG.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder